FN-rapportør bekymret over bruk av tvang og utdatert vergemålslov

Catalina Devandas, som er FNs spesialrapportør for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), besøkte Tromsø, Karasjok og Oslo i begynnelsen av måneden. Hun holdt sin avsluttende pressekonferanse hos LDO i Oslo 11. oktober.

Under besøket har Devandas sett at tilbudene til de ulike gruppene varierer i stor grad ut i fra hvor i landet de bor. Hun registrerer også at folk ofte forflytter seg over store avstander for å få tilgang til tilfredsstillende tilbud.

I tillegg pekte utsendingen på at deler av helsevesenet var komplisert for brukerne, der publikum i mange tilfeller måtte være «ekstremt beleste» for å kunne orientere seg i systemene.

Gjentok FN-refs om tvang og vergemål

Besøket kommer et halvt år etter at Norge fikk krass kritikk av FN for måten mennesker med nedsatt funksjonsevne blir behandlet på i Norge. Kritikken rettet seg blant annet mot bruk av tvang, i form av innleggelser, medisinering og bruk av elektrosjokk.

Spesialrapportøren trakk frem at det var over 7800 ufrivillige innleggelser i Norge i 2018, 145 flere enn året i forveien.

- Utstrakt bruk av tvang går ikke bare imot internasjonale menneskerettigheter, men er ineffektivt og kan hindre mennesker i å søke annen form for hjelp, sier Devandas.

Hun fremhevet to tjenestetilbud - seksjonen for basal eksponeringsterapi (BET) ved Blakstad sykehus i Asker og Avdeling for medisinfrie tilbud ved Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø– som eksempler på at en kan oppnå gode resultater uten bruk av tvang.

Devandas gjentok også FNs oppfordring om at Norge bør innlemme FN-konvensjonen om CRPD i norsk lov, som vil føre til at det det norske lovverket må vike hvis konvensjonen brytes.

- Holder ikke å flikke på systemet

Spesialrapportøren er også opptatt av at dagens vergemålssystem i Norge er utdatert og at et stort antall voksne mennesker er satt under såkalt frivillig vergemål uten å ha avgitt samtykke til dette.

Devandas fremhever blant annet at det er 41 011 personer i Norge som er under ordinært frivillig vergemål i år. Nesten 40 prosent av disse var ansett ikke å være i stand til å samtykke, med den konsekvens at formelt samtykke ikke har vært ansett nødvendig for å sette dem under vergemål.

Hun sier Norge må anerkjenne retten til rettslig handleevne og utvikle retten til beslutningstøtte -  i samsvar med CRPD. Slike ordninger skal gi dem med nedsatt funksjonsevner nødvendig hjelp til selv å fatte avgjørelser som er i tråd meg egen vilje og egne verdier.

- Jeg vil oppfordre regjeringen på det sterkeste til å oppnevne et lovutvalg for å revurdere det gjeldende regelverket og foreslå et nytt system for å sikre retten til støtte til selv å ta beslutninger, sier Devandas.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er glad for at FNs spesialrapportør er tydelig på at det må utvikles et genuint system for beslutningsstøtte. 

- Vi er helt enige med FN i at det ikke holder å flikke på dagens utdaterte vergemålsystem, sier Bjurstrøm.

Savner datainnhenting

FN-eksperten mener noe av grunnen til at det er vanskelig å følge opp grupper med nedsatt funksjonsevne, er mangelfull informasjonsinnhenting.

- Det er en stor mangel på kartlegging av befolkningen ut i fra funksjonsnedsettelser, og ingen offisiell statistikk i aldersgruppene under 16 og over 67 år. Jeg er blitt fortalt at dette skyldes norske personvernregler, noe jeg har forståelse for. Samtidig gjør denne praksisen det vanskelig å lage gode løsninger for personene det gjelder, sier utsendingen.

Hun er samtidig glad for at Statistisk sentralbyrå og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal samarbeide om å styrke innhenting av statistikk i aldersgruppen 16-67 år, fra 2020.

Devandas’ fullstendige rapport skal legges frem for FN i Genève i mars neste år.

Les Devandas fullstendige slutterklæring fra norgesbesøket her.