Overgrepsutsatte gutter trenger mer hjelp
Overgrepsutsatte gutter og menn blir diskriminert i hjelpeapparatet fordi de ikke blir sett, hørt og fulgt opp godt nok, mener likestillings- og diskrimineringsombudet.
En ny rapport fra Reform – ressurssenter for menn, som ble presentert torsdag, anslår at så mange som en av ti gutter og menn kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep*. Det er dobbelt så mange som man tidligere har trodd. Ombudet ser nå blant annet behov for en nasjonal opplysningskampanje som avkrefter myter om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Kampanjen bør rette seg mot gutter, med mål om tidlig avdekking av overgrepserfaringer.
Må spørre
- Vi ser at det tar i snitt 17 år før gutter og menn snakker om det som skjedde. Fordommer, holdninger og for dårlig kunnskap gjør at gutter ikke får den hjelpen de skal ha, sier Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud.
- Når ingen spør vil de fleste gutter og menn lukke inne de erfaringene som er skambelagte, som bryter med deres selvbilde og som gjør dem sårbare. Tradisjonelle kjønnsroller gjør at altfor mange menn skjuler sine redsler, angster og traumer. Og det hele glir inn i et mønster vi ser på flere områder, der mange behandlingstrengende menn ikke ber om eller får den hjelpen de så sårt trenger av helsevesenet, sier Bjurstrøm.
Styrk skolehelsetjenesten
Ombudet vil i sitt arbeid støtte opp om en rekke anbefalinger i rapporten.
- Vi vet at unge gutter ikke bruker skolehelsetjenesten nok. Det må vi gjøre noe med. Skolehelsetjenesten må styrkes, og det må rekrutteres flere menn, sier Bjurstrøm
Tabuene må brytes
Nesten en fjerdedel av de overgrepsutsatte guttene under 13 år, oppgir at overgriperen var en jente eller kvinne som var mer enn fem år eldre enn dem. Ombudet er også opptatt av omfanget av barn som forgriper seg på barn.
- Det er mange tabuer vi nå må snakke om. Både skolehelsetjenesten, i hjelpeapparatet ellers og hos alle voksne som jobber med barn må det være en bevissthet rundt at også gutter blir utsatt for overgrep. Det må det snakkes om og spørres om ved mistanke. Alle som jobber med barn og unge må også gis klare retningslinjer for hva som skal gjøres når det fattes mistanke om overgrep, mener Bjurstrøm.
Støtter tiltakene
Ombudet støtter også opp om behovet for at Helsedirektoratet bør utarbeide et rundskriv til alle landets fastleger om seksuelle overgrep, som inkluderer en anbefaling om å spørre pasienter ved enhver mistanke om overgrep.
- Vi jobber kontinuerlig med å få på plass tiltak som forebygger og ivaretar både jenter og gutter, menn og kvinner som utsettes for vold. Men nå er det spesielt viktig med et budskap ut til overgrepsutsatte gutter og menn om at de skal bli sett og ivaretatt, mener Bjurstrøm
Barna må fanges opp
Ombudet mener også det må sikres nok kapasitet og ressurser til å fange opp barn og ungdommer med seksuelt skadelig atferd.
- Søskenovergrep og overgrep fra jevnaldrende er noe vi må ha større fokus på. Det er nødvendig å fange opp barn og ungdommer med seksuelt skadelig atferd, sier Bjurstrøm.
(*Reform har i undersøkelsen valgt å bruke en bred definisjon av overgrepsbegrepet som omfatter "seksuelle overgrep", "uønskede seksuelle hendelser" og "uønskede seksuelle erfaringer". https://reform.no/wp-content/uploads/2017/02/2017.02.13-Rapporten-Ser-vi-gutta-ENDELIG-VERSJON-enkeltsider.pdf)