Lille speil på veggen der, hvem bestemmer i kommunen her?
I de fleste kommuner viser speilbildet hvite, heterofile, middelaldrende menn med god inntekt. Kjenner vi som velgere oss igjen i dette speilbildet?

Åtte av ti ordførere i Norge er menn. To av tre kommunestyrerepresentanter er menn. Kun én av 100 representanter har ikke-vestlig bakgrunn. For store deler av befolkningen er det vanskelig å gjenkjenne seg selv i dette speilbildet. Det er som å se seg selv i et narrespeil.

Skjevt sammensatt

Vi mener at kommunestyrer og fylkesting bør speile den norske befolkningen. Det gjør de ikke i dag. Kvinner, ungdom, etniske minoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne er sterkt underrepresentert. Lesbiske og homofile er lite synlige.

Den typiske representant i dag er en middelaldrende, hvit mann med god inntekt, som gjerne er gift, har voksne barn og er ansatt i det offentlige. Mange av disse gjør selvsagt en meget respektabel innsats, men sammensetningen innebærer at den sosiale representativiteten i folkevalgte organer er svært skjev. Likevel har partiene satt en hvit mann på toppen av 70 % av valglistene ved årets kommunestyrevalg.

Det er et klart behov for flere kvinner og mer mangfold i politikken. Politisk deltagelse gir mulighet til å påvirke samfunnet ved å fremme ”våre ”saker og  ”våre” interesser.

Forskjellig erfaring

En skjev kjønnsfordeling kan være en fare for demokratiet og dermed for utformingen av politikken. Begge kjønn bør være noenlunde likt representert i folkevalgte organer og i maktposisjoner.  Både menn og kvinners verdier, kunnskaper og holdninger gir samfunnet og lokaldemokratiet et vidt spekter å spille på.

Menn og kvinner har ofte ulike erfaringer. Hvis kommunen din stort sett styres av hvite, middelaldrende menn, er det stor fare for at det først og fremst er deres egne erfaringer og interesser som danner grunnlag for beslutninger som har direkte innvirkning på din hverdag, med hensyn til for eksempel skolepolitikk, barnehagetilbud, eldreomsorg, næringsutvikling, veier og kultur. Det viktige er at de som bestemmer og prioriterer i lokalpolitikken faktisk representerer de menneskene som berøres av beslutningene.

De folkevalgte skal representere befolkningen med tanke på kjønn, alder, etnisk bakgrunn, sosial bakgrunn, yrke, geografi, seksuell orientering og funksjonsevne. Slik er det ikke i dag.

En økt kvinneandel og mer mangfold i kommunestyret kan bidra til endrede prioriteringer i politikken.. Andre spørsmål blir stilt, og nye momenter kommer tidligere inn i den politiske debatten. Det gir nye perspektiver. Ved økt mangfold i politikken blir sakene belyst fra flere synsvinkler, og dermed blir vedtakene fattet ut fra et bredere grunnlag.

Kvinner øverst

Ca 42 % av alle de nominerte kandidatene ved årets valg er kvinner Men dette betyr ikke at det blir 42 % kvinner i kommunestyrene de neste fire årene. Over 2/3 av kandidatene øverst på partienes lister er menn, og det er de som står øverst som har størst sjanse til å komme inn i kommunestyret.

Noen partier har som prinsipp at de setter opp kvinner og menn på annenhver plass på partilista. Dette er for så vidt et godt prinsipp, men dersom partiet får inn for eksempel 3 representanter, så vil det si at det blir 2 menn og 1 kvinne som kommer inn i kommunestyret. Flere kvinner øverst på valglistene ville gitt flere kvinner i politikken. 

Flest kvinner stemmeberettiget

Velgerne kan ha stor innflytelse over hvilke personer som skal representere dem i kommunestyrer og fylkesting. Kvinner er i et knapt flertall blant de stemmeberettigede. I lys av dette fremstår det som et ekstra forvrengt speilbilde at kun en tredjedel av kommunestyrerepresentantene og mindre enn to av ti ordførere er kvinner.

Det er mulig å gjøre noe med dette. Du kan endre valglistene ved å sette kryss ved utvalgte navn på stemmeseddelen og dermed gi disse kandidatene ekstra personstemmer. Det gir størst effekt å gi personstemmer til kvinner og andre ønskede kandidater som står blant navnene med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen.

På listene til kommunestyrevalget kan velgerne også føre opp navn fra andre partiers lister, såkalte slengere, i feltet som er satt av til det. Da må man imidlertid være oppmerksom på at en andel av stemmen blir overført til det andre partiet.

Mange velgere har tidligere vært redde for å gjøre feil ved endring av listene av frykt for at stemmeseddelen deres av den grunn ville bli forkastet. Det er viktig å være klar over at stemmeseddelen ikke blir forkastet selv om en gjør feil.

Ved å ikke gjøre endringer på stemmeseddelen, overlater man makten til partiene og til de som faktisk krysser. Valgundersøkelser viser at dette som regel skjer i favør av menn.

Å gi en personstemme ved å sette kryss er altså rett og slett et spørsmål om hvem som skal bestemme sammensetningen av kommunestyrene for de neste fire årene.

10. september er det valg. De politiske partiene har sagt sitt. Nå er det opp til velgerne å endre speilbildet. Kryss kvinner, stem mangfold og bidra til et mer spennende og et mer demokratisk sammensatt kommunestyre! La ikke kommunestyret forbli et narrespeil, men virkelig speile den reelle befolkningen. Godt valg!

Av Nina Johannesen, Kvinneuniversitetet og Beate Gangås, Likestillings- og diskrimineringsombud.