Frihet til å leve

Jeg har et bilde på kontoret mitt av en småbarnspappa som lærer datteren sin å sykle. Hun ruller foran, helt fersk på to hjul. Han ruller bak, ganske erfaren på sine fire.

Denne sommeren har vi snakket mye om pappaperm. Om familiens valgfrihet og fedres rett til selv å bestemme hvordan de vil være pappa. Men jeg tror ikke vi har snakket så mye om ham. Pappaen i rullestol. Og hans frihet til å være den pappaen han ønsker å være.

I stedet har vi snakket om hvor dyrt det blir for oss hvis vi skal bygge hus som passer for ham og familien hans. Både boligselskaper og politikere har brukt svingradiuser, hellingsgrader og kvadratmeterpriser til å forklare hvorfor det dessverre er uaktuelt å bygge boliger som kan brukes av en pappa i rullestol. 

Sånn er det ofte når vi snakker om funksjonshemmede. Vi gjemmer oss bak teknikaliteter, og glemmer at det handler om enkeltmennesker som bare vil leve et fritt og selvstendig liv, akkurat som alle andre. Vi snakker gjerne om den ufriheten formueskatten påfører små bedrifter. Vi klager mer enn gjerne på fedrekvotens inngripen i familiens valgfrihet. Men vi sier ikke et ord om den åpenbare ufriheten som rammer tusenvis av funksjonshemmede hver dag, bare fordi vi har laget et samfunn som ikke passer for hele befolkningen. Et samfunn fylt med fortauskanter, trappetrinn, glassvegger og touch-skjermer. Et samfunn der det er uendelig mye lettere å ta med dattera si på sykkeltur når du ruller på to hjul og ikke på fire.

Jeg mener frihet er et sentralt begrep i likestillingskampen. Men jeg skulle ønske vi snart kunne utvide det til å gjelde litt mer enn småbarnsfamilienes permisjonskabal.  At vi turte å grave litt i den friheten mange av oss tar som en selvfølge, og se om den virkelig gjelder for alle. For selv om jeg synes fedrekvoten er et svært viktig tiltak for å sikre pappaer rett til tid med sine barn, vet jeg også at det for mange fedre er helt andre ting som avgjør om de får vært sammen med barna sine. Kommunens snømåking, for eksempel, som for mange er avgjørende for om de kommer seg ut av huset. Eller hvorvidt TT-taxien kommer som avtalt.

Jeg håper de som nå sitter i Nydalen og forhandler, snakker litt om den friheten også. For hvis dette frihetsbegrepet vi har slengt rundt oss i valgkampen skal ha noen reell verdi, må det gjelde for alle. Og skal det gjelde for alle, forventer jeg at de som skal forvalte pengesekken de neste fire årene, gir det en tydelig plass i budsjettforslaget sitt. Først da har vi en reell mulighet til å sikre den: Friheten til å bo. Friheten til å bevege seg. Og friheten til å lære en datter å sykle opp den fortauskanten som i dag setter en stopper for pappaen hennes.

 Serien Signert Sunniva


Ikon av serien Signert Sunniva


Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud.

I serien "Signert Sunniva" vil hun med jevne mellomrom skrive om likestilling, diskriminering og saker som engasjerer henne.

Tidligere innlegg i serien:

Følg Sunniva på Twitter: @sorstavik

www.facebook.com/SunnivaOrstavik

Få siste nytt fra LDO. Melde deg på nyhetsbrev.