Referat fra brukerutvalgsmøte 9. februar 2016

Dato

9. februar 2016

Sted

LDOs lokaler

Ordstyrer

Hanne Bjurstrøm

Referent

Heidi Wyller

Deltakere

ARS

LLH

MRA

OMOD v/Anita

NHF

Reform

Samarbeidsrådet for tros- og livssyn

JURK

Statens seniorråd v/Eilin Ekeland

Unge funksjonshemmede v/Jan Thomas Hagen

Krisesentersekreteriatet

Avbud/ikke møtt

MiRA

Samisk Kvinneforum

Tema

Plan for samarbeidet i brukerutvalget 2016

Hanne Bjurstrøm inviterte brukerutvalget til å gi innspill på temaer som ombudet bør vurdere i strategiarbeidet til LDO fremover. Hva ser organisasjonene som viktige milepæler fremover og hvilke forslag har organisasjonene til tema for møtene i brukerutvalget i 2016. Hvordan kan vi styrke vår innsats? Finnes et ubrukt potensiale for ombudets brukerutvalg? Finnes det aktører og miljøer som vi bør snakke (mer)med for vår felles innsats for likestilling og mot diskriminering?

Hanne innledet med å ønske alle velkommen, og invitere nåværende brukerutvalg til videre samarbeid ut 2016. På slutten av året tar hun stilling til rammene for samarbeidet i brukerutvalget i tråd med LDOs strategi for 2017 og ut 2021.

Hanne oppfordrer brukerutvalget til å gi innspill til ny strategi for ombudets arbeid fremover. Strategiarbeidet vil ha et kortsiktig (ut 2016) og et langsiktig perspektiv (ut 2021). Hva bør prioriteres i årene som kommer? Hva mener brukerutvalget må til for å sikre reelle endringer og forbedringer av dagens barrierer for likestilling? På hvilke områder må vi regne med flest endringer og hvor bør vi sette inn innsatsen for å påvirke det som skjer?

Målet er å finne frem til forskjellige måter å nå målet på. Det er helt avgjørende å ikke stå alene i arbeidet- derfor er samarbeidet med brukerutvalget så viktig. Mandatet til brukerutvalget er bredt og organisasjonene dekker ulike temaer og samfunnsområder. På noen områder vil organisasjonene ha ulikt ståsted. Til tross for dette har brukerutvalget vist seg vellykket og at det er mulig å jobbe godt sammen, tross ulikheter. Hanne ser dette som viktig i det videre samarbeidet. Det er viktig at organisasjoner som jobber for likestilling og mot diskriminering ikke splittes av potensialet for uenighet. Det vil svekke muligheten for gjennomslag på viktige felles saker.

Hanne ønsker også å utvikle samarbeidet videre, utover møtene. Hun vil presentere et konkret forslag på hva et slikt samarbeid kan innebære.

Som ombud vil hun i første omgang ta utgangspunkt i temaer og saksfelt der hun har bred erfaring. Det tilsier fokus på spørsmål knyttet til arbeidslivet. Hanne ønsker også å se på arbeidsmarkedet for unge funksjonshemmede. Hun vil legge til rette for flere eksterne samarbeidsparter på feltet, blant annet LO og NHO. Hun vil blant annet følge opp strategier som er utarbeidet på dette feltet og som ikke ser ut til å bli fulgt opp tilfredsstillende.

Et annet arbeidslivsspørsmål Hanne er opptatt av, er spørsmål knyttet til heltid/deltid. Heltid er et viktig likestillingsspørsmål.  Det medfører at kvinner og flere andre grupper, ikke kan leve av egen inntekt og at de får dårlig pensjon. Ellers ser Hanne at situasjonen for unge menn og frafallet i skolen og videre studier, er et viktig spørsmål.

Arbeidsliv er et viktig tema også for organisasjonene. Diskriminering og manglende likestilling er dyrt for samfunnet, og et livslangt utenfor skap vet vi har dramatiske konsekvenser både for enkeltindividene og for samfunnet som helhet. Et annet tema som er aktuelt for flere av organisasjonene, er trange og stereotype rammer for normalitet, blant annet når det gjelder kjønn og kjønnsidentitet. Her er det som skjer i barnehage/skole viktig å se nærmere på.

Flere av organisasjonene er opptatt av ytringsklima som de mener er blitt tøffere med flere eksempler på diskriminerende holdninger i nye miljøer. Her må organisasjonene stå sammen og forsøke å stimulere arbeidet der det gjøres mye bra, også på politisk nivå. Bekymringen er at ny politikk for likestilling kan føre til nye og farlige former for utenforskap. Det er samtidig vanskelig å måle strukturelle virkninger av en slik politikkendring. Uten en offensiv plikt for offentlig sektor til å jobbe målrettet og systematisk med likestilling, vil resultatene utebli.

Organisasjonene er enige i at vi må holde fokus på hva som faktisk fører til endringer. Det finnes gode eksempler på hva som virker. Samarbeidet for mer likestilling og mindre vold har gitt gode resultater, f. eks. I tillegg har samarbeidet gitt organisasjonene god innblikk i andre organisasjoners arbeid som bidrar til å utvikle egen organisasjon, f. eks når det gjelder interseksjonelle utslag i diskrimineringen. De er enige i at alt som svekker samarbeidet og setter organisasjoner opp mot hverandre er uheldig. Ingen aksepterer diskriminering som resultat, selv om ikke- diskriminering koster samfunnet mye! Det er også viktig å bruke samarbeidet til mer presis kunnskap om hva som er diskriminering og hva som ikke er det. Samfunnet må våge å ta en debatt på hvilke type handlinger som bør tolereres og hvor grensen for aksept skal gå når vernede grupper står i fare for å rammes negativt.

Diskusjonen om «de andre» er blitt skarpere etter 9/11. «Alle» utlendinger er blitt muslimer. Sivilt samfunn spiller en viktig rolle for å korrigere slike forestillinger. Driftsrammer for organisasjoner kan utgjør en viktig likestillingsutfordring, når rammene for organisasjonene og klima for ytringer ikke ivaretas. Det er krevende å være aktiv og pågående uten nødvendige ressurser for arbeidet. Klima for dialogen mellom myndighetene og sivilt samfunn er hardere, mindre systematisk og toppstyrt. Høringsfrister er korte og gjør at det blir mer krevende å respondere. Undersøkelser viser at få minoritetsorganisasjoner sender inn høringsuttalelser på «sitt» felt. Dermed mister organisasjonene en viktig mulighet for påvirkning, og myndighetene en viktig kunnskapsbasert stemme for politikkutformingen. Samarbeidet med ombudet har derfor vært viktig for å sikre at argumentasjonen for likestilling og ikke- diskriminering blir tydelig!

Hanne ser at de proaktive pliktene for likestilling vil være tema for brukerutvalget også fremover. Hun vil utfordre organisasjonene til å tenke «ut av boksen» på mulige andre løsninger for forebygging, all den tid aktivitetspliktene påstås ikke å fungere tilfredsstillende. Finnes andre veier i mål? Her kan med hell eksterne aktører inviteres med. Oppsummert når det gjelder tema for brukerutvalgsmøtene:

  • Ytringsfrihet og hatefulle ytringer
  • Reell innflytelse i høringssaker eller skinndemokrati?
  • Unge menn og frafall i skole og utdanning
  • Utlendingsfeltet
  • Arbeidsliv:
    • Arbeidslivsstrategi for unge funksjonshemmede
    • Heltid/deltid
    • Finnes alternative måter å sikre og stimulere til forebyggingsarbeid mot diskriminering og ikke- likestilling?

Vi tar sikte på 4-6 møter i 2016. Dersom organisasjonene savner noen tema, ber jeg om å få dette så raskt som mulig og helst innen utgangen av denne uken (uke 7)

NB! Tidspunkt for neste møte kommer sammen med plan for møtene som jeg regner med er klar i løpet av uke 8.