Ombudets vurdering

Forslaget er reist på bakgrunn av fjorårets debatt om hijab i politiet. Domstol-administrasjonen viser også til at Folketinget i Danmark har vedtatt et forbud mot at fagdommere i sin fremtreden tilkjennegir en religiøs eller kulturell tilhørighet. Domstoladministrasjonen begrunner ikke hvorfor de velger å følge Folketinget i Danmark, og endatil gå lengre ved å foreslå at forbudet skal omfatte flere enn fagdommere. Høringsnotatet nevner at Domstolstyrelsen i Danmark åpnet for at ansatte i domstolene kan bruke hodeplagg av religiøse eller kulturelle grunner, så lenge ansiktet er synlig. Domstoladministrasjonen gir ikke en vurdering av hvorfor dette ikke er en mulig vei å gå også i Norge.

Ombudet antar at Domstoladministrasjonens forslag i dag ikke vil ramme en stor gruppe. I lys av dette kan forbud mot bruk av religiøse plagg lett oppfattes som symbolpolitikk.

Ombudet støtter ikke forslaget om å forby bruken av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene. Ombudet stiller spørsmål ved om forslaget er nødvendig for å ivareta domstolenes objektivitet, og ivareta tilliten til domstolene.

Om formålet med forslaget

Ifølge høringsnotatet er hovedhensynet bak reguleringsforslaget hensynet til domstolenes objektivitet og nøytralitet. Notatet viser til Bangaloreprinsippene som slår fast at uavhengighet og upartiskhet er blant de sentrale verdiene som skal styre dommeradferd. Videre skriver Domstoladministrasjonen at et forbud vil ha som formål å fremme tilliten til domstolene i alle grupper av befolkningen. Dette er i tråd med Domstolenes idé- og verdigrunnlag og forslaget til etiske prinsipper for dommere. I tillegg mener Domstol-administrasjonen at måten retten framstår på, kan ha betydning for tilliten.

Ombudet mener at objektivitet og tillit i befolkningen er grunnleggende viktig for rettssikkerheten og for domstolenes legitimitet.

Vi forstår høringsnotatet slik at reguleringsforslaget ikke reises fordi Domstoladministrasjonen tviler på at personer som bærer religiøse symboler eller plagg kan utføre jobben sin tilfredsstillende, men fordi samfunnet rundt kan tvile på rettens avgjørelser dersom dommere eller ansatte i retten bærer slike plagg eller symboler. Det vil si at forslaget om regulering ikke først og fremst handler om å sikre at alle ansatte i retten er objektive, upartiske og uavhengige, men om å sikre at befolkningen skal ha tillit til at disse verdiene er ivaretatt av domstolene uansett hvem de møter der.

Ombudet vil presisere at forbudet mot religiøst og politisk betingede plagg på ingen måte er en garanti for at den enkelte dommer faktisk opptrer objektivt og uavhengig. En persons holdninger, verdier og standpunkter vil finnes uavhengig av dennes ytre påkledning. En kan heller ikke slutte seg til hvilke holdninger, verdier eller standpunkter en personer har kun ved ytre kjennetegn.

Nøytralitet og tillit

Oppfatning av hva som er nøytralt vil variere med tid og sted. Nøytralitet er ikke en absolutt størrelse.

Det kan ikke tas for gitt at alle oppfatter domstolene som objektive og uavhengige per i dag. Kjønn, alder, hudfarge, sosial klasse med mer er ikke nøytrale forhold.

Det er viktig at offentlige instanser med makt har et reflektert syn på begrepet nøytralitet. Hvis ikke, vil majoriteten eller de som besitter maktposisjoner, ha definisjonsmakten. Det disse oppfatter som nøytralt, blir styrende. Det kan for eksempel være en oppfatning om at det er nøytralt å ikle seg dress og slips, eller at språket som brukes i en rettssal er nøytralt, mens andre opplever ord og formuleringer som brukes i domstolen, som fremmedgjørende.

Ombudet ser at forslaget er fremmet for å være føre var, for ikke å risikere å tape befolkningens tillit til at dommere opptrer objektivt. Ombudet vil i den forbindelse minne om kvinners inntreden i domstolene. Selv om flertallet i befolkningen hadde hatt mistillit til kvinnelige dommere kunne ikke domstolene ha nektet kvinner tilgang til yrket. Tvert imot vokste det fram en erkjennelse av at domstolene ikke kunne ha tillit i hele befolkningen så lenge halve befolkningen ikke var representert. I dag har over ti prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn. Også disse skal ha tillit til at domstolene er uavhengige, upartiske og objektive. Det forutsetter at også minoritetsbefolkningen er representert blant dommerne og andre ansatte i retten. Ombudet mener at forslaget faktisk kan bidra til å utestenge for eksempel muslimske kvinner.

Om reguleringen av ikke-religiøse plagg

Ombudet mener at religiøse og politiske symboler og plagg ikke fullt ut kan sidestilles. En hijab eller turban, som en person mener er et religiøst påbud, kan ikke sidestilles med et politisk jakkemerke som ikke oppleves som påbudt å framvise. Det vil dermed ikke oppleves som et yrkesforbud om man ikke får anledning til å bære et politisk merke, slik som et forbud mot religiøst hodeplagg kan oppfattes.

Høringsforslaget omfatter også samekofte, som et kulturelt betinget plagg. Ombudet stiller seg spørrende til at også dette plagget er tatt med i forslaget. Slik ombudet ser det, vil reglene om habilitet være tilstrekkelige når det gjelder spørsmål om hensynet til partenes tillit til at en dommer fremstår som objektiv i den enkelte sak, er oppfylt.

Rekkevidden av forbudet

Domstoladministrasjonen ønsker særlig høringsinstansenes syn på blant annet om reguleringen bør omfatte lekdommere og lagrettemedlemmer. Ombudet mener at et eventuelt forbud i alle tilfeller bør begrenses til å gjelde fagdommere. Verken lagrettemedlemmer eller lekdommere bør omfattes av reguleringen. De som velges som lekdommere, skal representere ”folket”. Det er en målsetting at lekfolk gjenspeiler befolkningen. De som velges, har dessuten en plikt til å gjøre tjeneste og kan straffes dersom de ikke møter. Det er viktig for tilliten til domstolene at hele befolkningen er representert. Det gjelder både ved utnevnelse til lekdommer og lagrettemedlemmer.

Konsekvenser

Uansett om det blir et forbud mot religiøse hodeplagg i domstolen eller ikke, vil Domstoladministrasjonens regulering kunne få konsekvenser for arbeidslivet generelt.

Ombudet mottar en rekke henvendelser fra personer som opplever at arbeidsgiver ikke ønsker at de benytter religiøst hodeplagg i arbeidet. Praksis fra ombud og nemnd har i en rekke saker slått fast at et generelt eller spesielt forbud mot bruk av religiøst hodeplagg på arbeidsplassen vil være i strid med likestillingsloven og/eller diskrimineringsloven. Forarbeidene til diskrimineringsloven viser til at dersom en persons ønske om å bære hijab eller turban på arbeidsplassen kommer i konflikt med virksomhetens krav til sikkerhet, helse eller hygiene, vil det kunne medføre at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse. Andre forhold, som nøytralitet og objektivitet, omtales ikke i forarbeidene. Hensynene nevnt i forarbeidene, kan tolkes dit hen at det skal vektige grunner til for å tillate unntak. Unntaksbestemmelsen har i norsk forvaltningspraksis blitt tolket snevert i forbindelse med adgangen til å nekte bruk av religiøst hodeplagg.

Ombudet ser at det for Domstoladministrasjonen gjør seg gjeldende særlige hensyn, som å framstå objektiv og upartisk. Dette er hensyn som ikke gjør seg gjeldende i arbeidslivet generelt. Vi mener likevel at hensynene kan ivaretas uten å regulere bruk av religiøse hodeplagg.

Forslag om regulering av plagg og symboler kan lett få stor oppmerksomhet fordi det pågår debatter i hele Europa om muslimers og islams plass i offentligheten. For domstolene i flere land, inkludert Norge, er imidlertid manglende representasjon av ulike deler av befolkningen i maktorganer en større utfordring enn spørsmålet om bruk av religiøse eller politiske plagg og symboler.

Domstolene er en viktig maktinstitusjon i et demokrati. Domstol-administrasjonen kan i kraft av dette, sette et viktig eksempel for en inkluderende politikk ved i praksis å fremme mangfold i rettssalene, og vise at rettspraksis likevel følger rettens grunnleggende prinsipper.

For den enkelte kan det føre til at noen yrker i retten er utelukket. Lik rett til utdanning og arbeid, samt representasjon i maktorganer, har vært sett på som grunnleggende forutsetninger for å oppnå kjønnslikestilling. Det samme gjelder for minoriteter i Norge. Denne saken berører både retten til arbeid og spørsmålet om representasjon i maktorganer.

Religiøst hodeplagg i politiet

Likestillings- og diskrimineringsombudet har på eget initiativ tatt opp saken om bruk av religiøse plagg i politiet. Justis- og politidepartementet har redegjort for sin avgjørelse om ikke å endre politiets uniformsreglement slik at religiøse hodeplagg kunne tillates. Etter en gjennomgang av saken har ombudet i sin uttalelse konkludert med at departementet handler i strid med diskrimineringslovens § 4 og likestillingsloven § 3 ved ikke å endre politiets uniformsreglement. Justis- og politidepartementet har ikke sannsynliggjort at det er nødvendig med et forbud mot religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Uttalelsen følger vedlagt. Ombudet bemerker at vi ikke med dette har tatt stilling til om Domstoladministrasjonens forslag er i strid med diskrimineringsloven og/eller likestillingsloven.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter ikke forslaget fra Domstoladministrasjonen, og mener at forslaget ikke er nødvendig for at domstolene skal framstå som objektive, og for at tilliten til domstolene skal ivaretas.

Med vennlig hilsen

Sunniva Ørstavik
Likestillings- og diskrimineringsombud

Bjørg Unstad
Avdelingsleder