Likestillings- og diskrimineringsombudet er i jevnlig dialog med frivillige organisasjoner og vi merker oss at organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling melder om store utfordringer på grunn av manglende finansiering.
Situasjonen som beskrives lite forenlig med målsettingen for eksisterende tilskuddsordning til arbeid med kjønnslikestilling. På Bufdir sine hjemmesider står det om støtte til frivillige organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling at
«Målet med tilskuddsordningen er å sikre drift, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk i Norge».
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder i årets budsjettforslag.
Ombudet mener regjeringens varslede opptrapping ikke reflekteres i særlig grad når det gjelder tilskudd til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling. Det tas ett steg i riktig retning: Etter flere års ørkenvandring er i år Norges Kvinnelobby inne på statsbudsjettet med én million. Samtidig er dette en liten sum med tanke på at lobbyen representerer et titalls kvinneorganisasjoner i Norge.
Organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling beskriver en økonomisk hverdag som hindrer dem fra å jobbe langsiktig, samtidig som vi vet at politisk endringsarbeid nettopp krever innsats over tid. Folk tar seg fri fra jobben for å delta på aktiviteter som skjer på dagtid, og medlemmer bruker av private midler – eller oppretter spleiselag innad eller mellom organisasjoner – for å dekke utgifter i forbindelse med deltakelse på viktige likestillingsarrangementer.
Vi kjenner igjen denne situasjonsbeskrivelsen fra Skjeie-utvalgets rapport Struktur for likestilling fra 2011. Utvalget beskriver en situasjon preget av manglende finansiering av organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling, med svært lave statlige tilskudd til disse organisasjonene. Videre påpeker utvalget at dette blir særlig tydelig ved å sammenligne med arbeidet som skjer knyttet til andre diskrimineringsgrunnlag. Utvalget anbefalte derfor en økning i driftsstøtten til organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling.
Ombudet mener at situasjonsbeskrivelsen som gis i denne offentlige utredningen fortsatt har relevans i 2023.
Utfordringen er med andre ord ikke ny, men snarer en vedvarende svakhet ved offentlige tilskuddsordninger som kan bidra til å svekke gjennomslagskraften til frivillige organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling.
Frivillige organisasjoners arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering har et viktig og nødvendig samfunnsoppdrag på alle diskrimineringsgrunnlag. Dette må gjenspeiles i tilskuddene som gis på de ulike diskrimineringsgrunnlagene.
FN arrangerer årlig en kvinnekonferanse i New York. Fokus for neste års konferanse, CSW68, er blant annet styrking av institusjoner og finansiering sett i et kjønnsperspektiv.
Frivillige organisasjoner som jobber for å fremme kjønnslikestilling spiller en viktig rolle i både nasjonalt og internasjonalt arbeid for å fremme likestilling mellom kvinner og menn. I forbindelse med neste års kvinnekonferanse, vil ombudet ha et økt fokus på nettopp finansiering av strukturer og organisasjoner som bidrar til å motvirke diskriminering av kvinner, og å fremme likestilling mellom kvinner og menn.
Ombudet ber komiteen om å gi signaler om at:
- Det trengs en vesentlig økning av budsjettpost 70 under kapittel 351, for å styrke organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling. En økning i denne posten vil også bidra til mer likeverdige rammevilkår for frivillige organisasjoner som jobber på diskriminerings- og likestillingsfeltet.
- Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak bør endres til kun å omfatte likestillingspolitiske tiltak. Tilskuddsordningen til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling vil da være mer lik tilskuddsordningene til organisasjoner som jobber på de øvrige likestillings- og diskrimineringsgrunnlagene.
Muntlig høring
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal trappe opp arbeidet for likestilling og mot diskriminering på alle samfunnsområder i årets budsjettforslag.
Etter vår mening, reflekteres ikke dette i regjeringens forslag til tilskudd til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling. Unntaket er en million som går til paraplyorganisasjonen Norges Kvinnelobby, men det er en liten sum med tanke på at lobbyen har eksistert siden 2014 uten statlig støtte, og det til tross for at Lobbyen representerer et titalls kvinneorganisasjoner i Norge.
I går hadde ombudet møte med åtte kvinneorganisasjoner. De beskriver en hverdag der medlemmer tar seg fri fra jobben for å kunne delta på møter, de bruker av private midler – eller oppretter spleiselag innad eller mellom organisasjoner – for å finansiere ulike aktiviteter. Og mange av organisasjonene er helt avhengig av innstasen til medlemmer som ikke er i jobb. Med dagens finansiering er det svært vanskelig å jobbe langsiktig – som jo er en klar ulempe med tanke på at politisk endringsarbeid tar tid.
I 2011 kom det såkalte Skjeie-utvalget med rapporten Struktur for likestilling. Utvalget beskriver en situasjon med manglende finansiering og svært lave statlige tilskudd til organisasjoner som jobber med nettopp kjønnslikestilling. Bildet ble enda tydeligere når de sammenlignet med arbeidet som skjer knyttet til andre diskrimineringsgrunnlag, og utvalget anbefalte derfor en økning i driftsstøtten til organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling.
Utfordringen vi tar opp i dag er med andre ord ikke ny, men snarer en mangeårig nedprioritering av offentlige tilskudd til kvinneorganisasjoner. Dette kan bidra til å svekke den politiske gjennomslagskraften til frivillige organisasjoner som jobber med kjønnslikestilling.
Hverdagen til disse organisasjonene står også i sterk kontrast til målsettingen for tilskuddsordningen til arbeid med kjønnslikestilling. På Bufdir sine hjemmesider står det at:
(…) tilskuddsordningen skal sikre drift og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som jobber med likestillingspolitikk i Norge.
I dag gjenspeiles ikke denne målsettingen i størrelsen på tilskuddene som gis til kvinneorganisasjoner.
Ombudet foreslår at familie- og kulturkomiteen ber om en vesentlig økning av budsjettpost 70 under kapittel 351, for å styrke finansieringen av kvinneorganisasjonene:
- En økning i denne posten vil bidra til mer likeverdige rammevilkår for frivillige organisasjoner som jobber på likestillings- og diskrimineringsfeltet. En slik styrking vil også være i tråd med Istanbulkonvensjonens artikkel 9.
- Det bør også opprettes en EGEN tilskuddsordning for likestillingspolitiske tiltak – I dag omfatter tilskuddsposten også familiepolitiske tiltak. En slik endring vil gjøre ordningen mer lik tilskuddsordningene til organisasjoner som jobber på andre likestillings- og diskrimineringsgrunnlag. Og
- Regjeringen bør og vurdere å flytte tilskudd til TryggEst fra denne tilskuddsposten og over på mer egnede budsjettposter.
Avslutningsvis gir ombudet sin støtte til kvinneorganisasjonenes høringsinnspill på samme tema.
Takk!
TryggEst er en modell kommunene kan bruke for å organisere arbeidet med å forhindre, oppdage og følge opp vold og overgrep mot voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv. Det er Bufdir som leder arbeidet med å prøve ut modellen i kommunene.
Målgruppene for TryggEst er i prinsippet alle risikoutsatte voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg mot overgrep, og som antas å være dårlig i stand til å melde fra om overgrep. I praksis er det personer med nedsatt funksjonsevne (herunder utviklingshemming, sansetap og fysisk funksjonsnedsettelse), personer med psykiske vansker, demente og personer med rusproblemer som har vært hovedmålgruppene.