Likestillings- og diskrimineringsombudet mener opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner inneholder mange viktige og gode tiltak. Det er imidlertid avgjørende at planen inneholder forpliktende formuleringer og mål, slik at det blir etterprøvbart om og når tiltakene gjennomføres.
Overordnet mener Likestillings- og diskrimineringsombudet at:
- Tiltakene i handlingsplanen må følges opp med en forpliktende finansiell opptrapping, med avklarte tidsfrister for gjennomføring og en klar plan for implementering. I likhet med flere andre aktører som gir innspill til opptrappingsplanen, mener ombudet at det er en gjennomgående svakhet at tiltakene som foreslås er for lite forpliktende.
- Det er nødvendig med en dreining i opptrappingsplanen fra oppfordringer til lovfestede forpliktelser.
Ut over dette vil vi trekke frem åtte innsatsområder, der vi mener opptrappingsplanen er mangelfull:
1. Kommunene har ansvaret for en stor del av tjenestene som har en rolle i arbeidet mot vold og overgrep. Gjentatte ganger tidligere har vi og flere andre aktører påpekt store utfordringer knyttet til manglende koordinering, informasjonsutveksling og samhandling mellom de kommunale hjelpetjenestene.
Vi mener det må bli en lovpålagt plikt for kommunene å opprette kommunale handlingsplaner. Dette bidrar til bedre rutiner, flere kompetansehevende tiltak og et mer helhetlig arbeid i kommunen. Ulike regjeringer har siden år 2007 oppfordret kommunene til å opprette dette – men fortsatt mangler 2/3 av kommunene en slik plan. At opptrappingsplanen oppfordrer kommunene til å innføre kommunale handlingsplaner er derfor ikke forpliktende nok.
Vi savner også at opptrappingsplanen legger til rette for at det blir satt av tilstrekkelig med økonomiske og faglige ressurser til å opprette og følge opp planene. Vi mener regjeringen bør avsette øremerkede midler til kommunene slik at de får i gang et slikt arbeid.
2. Ombudet mener videre at det må lovfestes en plikt for kommunene til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av saker om vold i nære relasjoner, slik blant annet partnerdrapsutvalget anbefalte. Det vil bidra til bedre koordinering og samhandling i kommunene, også i reetableringsfasen.
Arbeidet med å få på plass samarbeidsmodeller/team i kommunene må prioriteres høyt. Vi mener opptrappingsplanen må inneholde en plan for arbeidet med å utrede og implementere dette i kommunene, med tidsfrist og finansiering.
3. Manglende informasjonsutveksling og samhandling mellom ulike tjenester er en hovedutfordring i sakene. Ofte skyldes dette manglende kunnskap om avvergeplikt, opplysningsrett og –plikt i tjenestene. Det er bra at regjeringen vil jobbe for å gjøre veilederen om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt kjent. Ut over dette mangler opptrappingsplanen konkrete tiltak for hvordan regjeringen skal sørge for at hjelpeapparatet får bedre kunnskap om disse reglene. Ombudet mener eksempelvis at opprettelsen av samarbeidsteam kan bidra til styrket kunnskap i kommunene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, fordi teamet kan bistå tjenestene i vurderingen av disse pliktene. Økt finansiering til RVTSene eller andre kompetansesenter som kan bistå med opplæring, samt å gi kompetansesentre i oppdrag å gi opplæring til tjenesteytere om disse reglene er et annet tiltak som kan gjennomføres.
4. Det er positivt at regjeringen vil jobbe for å sikre et likeverdig behandlingstilbud for utøvere av vold i nære relasjoner. Vi mener opptrappingsplanen mangler tiltak som forplikter i dette arbeidet. Det er blant annet ikke avsatt økonomiske ressurser til dette. GREVIO har også anbefalt staten å gjennomføre en evaluering av de programmene som finnes. Dette bør være et av tiltakene i opptrappingsplanen.
5. At RISK skal etableres ved alle politidistrikt er positivt. Ut over dette mener vi at opptrappingsplanen mangler tiltak som sikrer at kapasiteten og kunnskapen om vold og sårbarhetsfaktorer styrkes hos politi og påtalemyndighet, i tillegg til kunnskap om risikokartleggingsverktøy og beskyttelsestiltak. Muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud må tre i kraft omgående, med tilstrekkelige ressurser slik at det faktisk vil bli implementert og brukt i alle politidistrikt. Vi kan ikke vente med implementeringen av dette. Dette er også klare anbefalinger til Norge fra CEDAW-komiteen.
6. Krisesentrene har en avgjørende rolle i å forebygge og forhindre vold i nære relasjoner og partnerdrap. For at voldsutsatte over hele landet skal få et tilstrekkelig og likeverdig krisesentertilbud, er det helt nødvendig at krisesentrene sikres forutsigbar finansiering, noe som ikke er tilfellet i dag. Nåværende finansieringsmodell bør derfor gjennomgås, slik at man sikrer styrkede, forutsigbare rammer og et likeverdig, døgnåpent og helårsåpent krisesentertilbud i hele landet, som er tilgjengelig og tilpasset alle brukergrupper. Vi savner forpliktelser i planen på dette området.
7. Ombudet savner at opptrappingsplanen adresserer utfordringer med utlendingsloven § 53 b og UDIs tolkning av bestemmelsen. Ombudet mener at det bør gjennomføres en nasjonal evaluering av saksbehandlingen av søknader om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven § 53 b, og på bakgrunn av funnene, utarbeide en strategi for gjennomføring av eventuelle utbedringer. Det er i tillegg nødvendig med kompetanseheving i hjelpeapparatet om bestemmelsen, og om muligheten voldsutsatte har til å søke om opphold på selvstendig grunnlag dersom de er utsatt for mishandling.
8. Vi mener til sist at det er for få forpliktende tiltak rettet mot særlig utsatte grupper, som voldsutsatte skeive, personer med fysiske, kognitive eller psykiske funksjonsnedsettelser, etniske minoriteter, eldre og personer med rusavhengighet. Det bør avsettes økonomiske midler til kompetansehevingstiltak i tjenestene om særlig risikoutsatte grupper. Videre bør det utredes om TryggEst kan utrulles nasjonalt. Vi savner også at det avsettes midler til å styrke forskningsatsningen på særlig utsatte grupper, herunder grupper med et diskrimineringsvern.