Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunn av bla. nedsatt funksjonsevne. Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs diskrimineringskonvensjoner, deriblant FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Utvalgets situasjonsbeskrivelse
Ombudet er helt enig i utvalgets situasjonsanalyse og deres hovedbudskap; Det er langt igjen til funksjonshemmede i Norge kan leve et likestilt liv og få oppfylt sine rettigheter. Funksjonshemmede møter daglig på strukturell, digital, fysisk og holdningsmessig diskriminering; utilsiktet og tilsiktet forskjellsbehandling. Mange får ikke de kommunale tjenester de har behov for og krav på – og det er store forskjeller mellom kommuner.
Det er derfor å håpe at politikere erkjenner sitt ansvar og gjennomgår anbefalingene nøye. En stor barriere for realisering av funksjonshemmedes menneskerettigheter er negative eller paternalistiske holdninger og fordommer mot funksjonshemmede. FN- konvensjonen forplikter Norge å gjennomføre et paradigmeskifte; et skifte fra et helseparadigme til et rettighetsparadigme. FNs CRPD- komiteen og FNs spesialutsending for funksjonshemmedes rettigheter har kritisert Norge for å være alt for sene i en slik endring av forståelsen av funksjonshemming.[1]
Ombudet er også enig i at funksjonshemmede må inngå tydeligere som gruppe i den offentlige mangfoldspolitikken og omtales eksplisitt i alle offentlige føringer og tiltak som omhandler mangfold.
Ord og begreper gjenspeiler virkelighetsforståelse
Gruppen funksjonshemmede er en sammensatt gruppe som utover å diskrimineres ikke behøver å ha noe til felles. Når en funksjonsevne er så annerledes at det antas at den er nedsatt, assosieres dette ofte med nedsatt helse, svakhet, uselvstendighet og avhengighet til andre personer. Om det antas at funksjonsevnen er påvirket av psykososiale forhold, anses personen i tillegg å være uforutsigbar og en risiko for omgivelsene. Alle som har en synlig eller kjent funksjonsvariasjon utsettes for fordommer og stereotypier.
Det er gjort flere forsøk på å distingvere funksjonsevne på den ene siden og de diskriminerende forhold som hindrer mennesker å følge skolegang; ta en utdannelse, komme inn i arbeidslivet, stifte familie, være politisk aktive, delta på kulturelle arrangement på den andre.
NOU 22:2001 Fra bruker til borger, foreslo at (nedsatt) funksjonsevne ikke skulle blandes med funksjonshemminger som skulle romme de samfunnskapte barrierer og fordommer gruppen møter.
Dessverre ser vi over 20 år senere, at holdningene ikke er endret. Både at funksjonsevnen i seg selv forstås som et helseproblem og at den blir forstått som årsaken til manglende deltagelse i samfunnet. Mange benytter «funksjonsfrisk» som en motsetning til nedsatt funksjonsevne, og det er ikke sjelden å høre «funksjonshemmet og kronisk syk» i sammenheng med nærmest lik betydning.
Vi er helt enig med utvalget bak På høy tid at hvilke ord og begreper vi bruker skaper virkelighet – på linje med at vår virkelighetsforståelse skaper ord og begreper. Vi tror likevel ikke det er noen god ide å viske ut skillet mellom individuelle forskjeller og samfunnskapte barrierer. Hindringer og problemer må adresseres der de hører hjemme. Forbedringspotensialet ligger i hovedsak i samfunnet. Så lenge samfunnet er av den oppfatning at det er individets funksjonsevne i betydningen sykdom og svakhet som setter begrensninger og ikke samfunnskapte forhold, - spiller det ingen rolle om vi bruker «hindringer» eller «hemninger».
Ombudet mener at det viktige er at samfunnet erkjenner at de samfunnskapte hindringer funksjonshemmede møter og at norske myndigheter tar ansvar å korrigere disse forholdene; fysiske barrierer, digitale barrierer, stereotypier og fordommer. Dette er i tråd med de forpliktelsene norske myndigheter, på nasjonalt og kommunalt nivå har etter Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Anbefalinger
Ombudet mener utvalget har en korrekt situasjonsbeskrivelse og vi stiller oss i hovedsak bak deres 159 anbefalinger, med unntak fra begrepsendring til funksjonshindring, som vi ikke tror vil gjøre noen forskjell.
Vi har i tillegg et behov for å kommentere utvalgets anbefaling av tiltak for et universelt utformet samfunn som vi mener er defensiv og lite målrettet og erfaringsmessig ikke oppfyller tilsiktede ambisjoner.
Universell utforming er som utvalget skriver helt avgjørende for å få oppfylt menneskerettighetene, og det er nødvendig med en vesentlig styrket innsats for å bygge ned dagens barrierer. Utvalget nevner at lovverket må styrkes, men er ikke konkrete i sine anbefalinger. Ombudet stiller seg noe undrende til at utvalget ikke er tydelige på at dagens lovverk må styrkes med juridisk bindene forskrifter med tidsfrister for gjennomføring av universell utforming på sektorer som eksisterende bygg, uteområder og transport.
NOU 2001:22 Fra bruker til borger påpekte at når politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt kritisert for at resultatene av tiltak sjelden svarer til ambisjonene, handler dette ofte om at krav og målsetting med forpliktende tidsfrister ikke har vært forankret i lovverk, men i uforpliktende handlingsplaner.
Dette ankepunktet ble gjentatt av utvalget bak NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Dette utvalgets forslag til diskriminerings- og tilgjengelighetslov inneholdt forpliktende lovverk om universell utforming, særlig i forhold til bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten. De mente loven kunne sette rettslige rammer og lovbestemte tidsfrister for arbeidet. De viste spesielt til USA hvor transportsektoren fremstår godt tilgjengelig for særlig gruppen bevegelseshemmede. Det er udiskutabelt at dette skyldes at pliktene er knyttet til tidsfrister i ADA-lovgivningen.
Under forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven var et samlet Storting enig om at for å oppnå et universelt utformet samfunn, må det innføres juridisk bindende tidsfrister. Forarbeidene er klare på at Stortinget ønsket en skrittvis oppfyllelse av kravet om universell utforming. I 2010 sendte regjeringen ut et rundskriv som påla Diskrimineringsnemnda å vise varsomhet i å pålegge virksomheter større utbedringer for universell utforming inntil det foreligger forskrifter med tidsfrister. Dette er 13 år siden, men juridisk bindene tidsfrister er fremdeles ikke fremlagt for Stortinget.
Utvalget bak På høy tid viser til veikart for universell utforming av skoler fra 2018. Som kjent er aldri arbeidet med å realisere veikartet startet opp og ombudet mener at dette skyldes hovedsakelig at slike planer må være forankret i forskrift med tidsfrister for å kunne oppfylle de målsettinger man har satt seg.
Ombudet vil minne om den kritikken og de anbefalinger Norge mottok fra CRPD komiteen i 2019 i deres avsluttende merknader til Norges første CRPD- rapport.[2]
CRPD-komiteen skrev at det er bekymringsfullt at plan- og bygningsloven ikke
setter frister eller har krav om finansiering for gjennomføring av prinsippet om universell utforming for eksisterende bygninger og transportformer, og at handlingsplanen for universell utforming for 2015–2019 også mangler klare tidsfrister for gjennomføring,
Deres anbefaling til Norge var at Norge
Innfører forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskoler og videregående skoler, og transportmåter (…) Ombudet vil derfor sterkt anbefale at norske myndigheter raskt utarbeider forskrifter med krav om universell utforming og tidsfrister for gjennomføring for eksisterende bygg, uteområder og for transportsektoren.
Vi mener også at juridisk bindene tidsfrister forankret i forskrift må gjelde for oppgradering av arbeidsplasser til universell utforming; både IKT og fysiske forhold.
Øvrige anbefalinger fra utvalget gjentas ikke i her i vårt høringssvar, men vi vil trekke fram grunnleggende tiltak som er relatert til kjerneproblemstillinger for funksjonshemmedes rettigheter, som vi håper departementet spesielt merker seg.
Ombudet anbefaler at
- CRPD inkorporeres i menneskerettighetsloven, og at alt lovverk (inkludert rundskriv/veiledere) som blir berørt ved en inkorporering, blir gjennomgått, oppdatert og harmonisert.
- Tilleggsprotokollen i CRPD blir ratifisert.
- Alle relevante forvaltningsnivå får økt kunnskap om, og opplæring i paradigmeskifte og rettighetene i CRPD. (Dette handler i stor grad om respekt for selvbestemmelse, autonomi og beslutningsstøtte)
- Funksjonshemmedes representanter og organisasjoner blir rådført i alt arbeid med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk på alle nivå for funksjonshemmede, i tråd med CRPD.
- Alle veiledere og rundskriv for tildeling av velferdstjenester blir oppdatert i tråd med CRPD, slik at kommunenes skjønnsmargin begrenses.
- Det blir utviklet en forbedret, utvidet og helhetlig assistansetjeneste med BPA som utgangspunkt. Ansvar for tjenesten må overføres fra kommunene til staten for å sikre at tjenesten blir et reelt likestillingsverktøy av samme kvalitet over hele landet. Denne tjenesten må kunne anvendes på alle arenaer, i alle livsfaser.
- Arbeidet med et universelt utformet samfunn, med lik tilgang til bygg, uteområder, IKT og transport må prioriteres. Ombudet mener at om tiltak skal ha tilsiktede resultat må tiltak være forankret i forskrifter med juridisk bindene tidsfrister.
- Det må innføres krav til universell utforming av arbeidsplasser. Dette gjelder både IKT og fysiske forhold.
- Det må innføres rettskrav på varer og tjenester og informasjon. En plikt for alle tilbydere av varer og tjenester, arrangører og andre ansvarlige for virksomheter rettet mot allmennheten å kompensere for diskriminerende; fysiske, praktiske og digitale barrierer med personlig service.
- Det må etableres en hensiktsmessig og omforent måte å definere/måle funksjonshemming på i norsk forskning, inkludert statistikkinnhenting, slik at vi sikrer et tilstrekkelig og relevant datagrunnlag for å kunne treffe gode beslutninger i fremtidig politikk som vedkommer funksjonshemmede i tråd med CRPD.
- desember 2023 lanserte Likestillings- og diskrimineringsombudet en rapport hvor vi har gjort en gjennomgang av norsk lovverk og praksis på de aller fleste samfunnsområder med anbefalinger om endringer for å kunne oppfylle forpliktelsene etter konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). LDO - Les vår CRPD-rapport her
15 januar i år leverte ekspertutvalget som har utredet hvordan den samme konvensjonen skal inkorporeres i norsk lov sin anbefaling. Ombudet er svært fornøyd med at flertallet i utvalget råder regjeringen til å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven med forrang. Vi håper departementet og Regjeringen i første omgang følger ekspertutvalgets, ombudets og sivilt samfunns klare anbefaling om å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven og videre tar våre anbefalinger om endringer i lovverket til etterretning.
Vi ser frem til konkrete tiltak på nasjonalt og lokalt plan. På høy tid!
Vennlig hilsen
Bjørn Erik Thon
likestillings- og diskrimingeringsombud
Eli Knøsen
fagdirektør
[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf
[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/crpd-2019-avsluttende-bemerkninger-til-norges-forste-rapport-nor-09092019-finale.pdf