Ombudet tok stilling til om to klagere var utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved ikke å få HC-plass i et garasjesameie. Klagerne anførte at de hadde fått avslag fordi de hadde HC-kort utstedt av en annen kommune enn bostedskommunen.

Ombudet konkluderte med at klagerne ikke var blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) § 5.

Ombudet fant at det ikke forelå holdepunkter for at klagerne hadde søkt om HC-plass og fått avslag.

• Saksnummer: 14/1275
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3
• Dato for uttalelse: 26. mai 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om A og B ble utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at de ikke fikk HC-parkeringsplass i C Garasjeanlegg. A og B har etter at klagen ble fremmet flyttet fra C.

Både A og B har nedsatt funksjonsevne, og har derfor behov for HC-plass.

Alle boenheter har parkeringsplass i garasjeanlegget. Beboere som har flere biler må leie parkeringsplass til disse av sameiet eller av beboere som ikke benytter sine plasser. Det er et overskudd av plasser i garasjeanlegget og overskuddet benyttes til utleie, HC-plasser og gjesteparkeringer. A og B hadde begge en vanlig parkeringsplass.

Beboere som kan dokumentere behov for HC-parkering ved HC-bevis utstedt av kommunen får tildelt større parkeringsplass. I slike tilfeller slås to ordinære plasser sammen til én HC-plass, alternativt slås tre ordinære plasser sammen til to HC-plasser. Ved tildeling av en ny HC-plass vil det føre til at beboeren får en ny parkeringsplass som er større, og den tidligere parkeringsplassen vil bli omdisponert, for eksempel gis den til en beboer som må bytte parkeringsplass for å gi plass til HC-parkering.

Det fremgår følgende av vedtektene til sameiet § 10: «Beboere som kan dokumentere behov for HC-plass pga funksjonshemming skal få tildelt utvidet plass av styret. Det skal fremvises offisielt HC-bevis utstedt av kommunen. HC-plasser opprettes ved å slå sammen normale plasser. Antall HC-plasser begrenses oppad til 5 % av parkeringsplassene i Garasjeanlegget».

Ombudet har mottatt e-postkorrespondanse av 19. juni 2014 mellom A og sameiet v/D.

I e-post fra A til sameiet framgår: «Vi har søkt om HC plass i garasjen men fikk avslag pga at HC kort er ikke utstedet i Ski kommune.»

I e-post fra sameiet v/D til A av 19. juni 2014 står det: «Sameiet har vedtatt at dette er regelverket som skal praktiseres. Om du har et reelt behov vil du ved å ta kontakt med Ski kommune få utstedt HC-bevis. Men all den tid du benytter garasjeanlegget til verksted og ikke parkering ser jeg liten grunn for at styret skal tildele deg HC-plass».

I e-post fra sameiet v/D til 19. juni 2014 står det følgende: “You anyway have no use for a HC parking spot as long as you do not have a car in driving condition. For as long as you do not accept the general rules in the garage this is of no interest to discuss”.

Fra e-post av 24. juni 2014 fra A til sameiet v/D siteres: «When asked about HC p place in garage you answered we can not get it because of our HC card is issued in Oslo kommune not in Ski kommune.»

I e-post av 30. juni 2014 fra sameiet v/D til A fremgår det blant annet følgende om HC-plass og kort: «Regarding HC-parking: You do not have HC-card issued by Ski kommune. And as I have previously stated: If you are entitled to a HC card in Ski kommune you will get it by applying for it. HC-cards are issued by the municipality you have your address in. As you do not use your parking space for parking but instead for car restoration that are against the rules you will not be granted a HC-parking”.

I e-post av 4. juli 2014 fra A til sameiet v/D fremgår det blant annet følgende (utdrag): «About restoration ask owners of copy of contract – you accuse me for something before I mooved here».

I e-post av samme dag fra sameiet v/D til A står det: “What is this you claiming that I am accusing you of? I am merely stating that you are not allowed to continue doing your restorations and that your applications for HC-parking will be denied for as long as you do not follow these rules.”

I e-post av samme dag fra A til sameiet v/D følger det: “Please provide proof of HC rule that styre get green light from owners to deny HC place to persons issued it by other commune”.

I e-post av samme dag fra sameiet v/ D til A fremgår: ”I think we have been speaking past each other here! We are not denying you HC-parking because HC parking permit is issued in another municipality. But when you move from Oslo you’r HC card from Oslo is being revoked from Oslo, and you will need to apply for a new one in Ski. Description is written here: http://lovdata.no/dokuments/SF/forskrift/1994-03-15-222 Pay also attention to what is written about where rules for HC-parking permit is valid: Public parking spaces. C is private property, we are only using HC parking permit as documentation for the users necessity. We can choose to use other ways to document this or simply issue HC-parking to everyone who wants it. But we have not done so. Also (at least to my knowledge) we are not obliged to have HC-parking at all, but we have chosen to have for those who need it.”

B og A har fremlagt kopier av to søknader om HC-plass, men det er uenighet mellom partene om C Garasjeanlegg har mottatt disse.

Saken ble brakt inn for ombudet ved klage av 19. juni 2014.

Partenes syn på saken

A og B:

A hevder at både han og B ble utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved ikke å få HC-parkeringsplass ved C garasjeanlegg.

A opplyser at de hadde ordinær parkeringsplass der det stod en uregistrert bil, men at plassen var for liten ettersom bilen de bruker er for bred og har port bak. A har fått klager når han har parkert ute. Dette til tross for at det står et skilt om at plassene er reservert for beboere og gjester.

Han anfører at styret nekter å gi han HC-plass og at styremedlemmene disponerer to plasser inne og to plasser ute selv om de bare har én bil hver. Han parkerer selv ved siden av kirka eller ved jernbanen på offentlig/kommunal plass.

A anfører at søknader datert 7. juli 2013 og 28. april 2014 om HC-plass ble sendt på e-post og til leiligheten hvor D bodde. Søknaden datert 28. april 2014 er fra B, og ble levert som post ved døra/dørkarmen til D. Det stod returadresse på konvolutten. Han anfører at han skrev søknaden til B som hun ved flere anledninger har levert til styret, uten å få svar. B skal ikke ha fått noen klager mot seg. A har purret på søknadene gjentatte ganger, men har hver gang fått nye begrunnelser for hvorfor de ikke fikk innvilget HC-plass.

A avviser at han har drevet med mekanisk aktivitet på bilen sin i 2012 eller i 2014. Han påpeker at han ikke bodde i C før 1. oktober 2012, og at det uansett ikke fremgår av vedtektene at det ikke er tillatt med mekanisk aktivitet. Han anfører at begrunnelsen han først fikk var at det er Oslo kommune som har utstedt HC-kortet hans og ikke Ski kommune. Senere ble begrunnelsen endret til mekanisk arbeid på bilen. Han mener at sameiet stadig finner på nye årsaker for å avslå søknaden hans.

Videre opplyser A at han og en utenlandsk familie er de eneste som har opplevd slike problemer, og som må betale ekstra for hver parkeringsplass både inne og ute.

A hevder også at han har mottatt et mangfold av andre diskriminerende og falske klager fra styret. Han og en sykepleier har fått opplyst at det gjelder en ny regel om at man kun kan stå parkert i syv dager på gjesteparkeringsplassene. Sykepleieren står ikke parkert i syv dager, men hun parkerer en til tre ganger per dag for å levere medisiner. Han anfører at det ikke har funnet sted et møte angående syvdagersregelen og om HC-kort fra Ski kommune ifølge eiere han har pratet med. Han mener at styret viser til regler som ikke eksisterer.

Han anfører også at inngangen til garasjen ikke kan brukes på grunn av for høy kant.

Sameiet C Garasjeanlegg v/D:

Sameiet avviser at det har utsatt A eller B for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne eller at de har et regelverk som er diskriminerende. Det hevder at hverken A eller B har søkt HC-parkeringsplass eller fremlagt HC-bevis. Det viser til at A og B ikke har fremlagt noe avslag på eventuelle søknader fordi de aldri har søkt. Under saksbehandlingen anførte sameiet at dersom A fremviste søknadene og svaret, kunne han undersøke dette nærmere. Sameiet opplyser at i e-postkorrespondansen fra 19. juni 2014 refereres det til en avslått søknad om HC-plass, og at denne påstanden kunne ha vært fulgt opp for å avklare hva som ligger i det, men dette ble ikke gjort. Årsaken var at henvendelsen fra A først og fremst ble oppfattet som en reaksjon på en oppfølging av «beboers bruk av gjesteparkeringer».

Sameiet har aldri kommunisert skriftlig med B. Det stiller spørsmål ved hvorfor søknaden ikke ble levert til postkassen til D eller på døra der navnet hans stod på ringeklokka. Når A og B ikke fikk svar på søknadene sine, forsøkte de likevel å levere en ny søknad på samme måte. Søknadene har heller ikke blitt etterspurt av A enda han har e-postadressen til D. Sameiet anfører at det er uklart for dem om A mener at de har fått avslag på sine søknader eller om de ikke har fått svar. De viser til at det gikk nesten ett år fra første søknad fra A før det nevnes i e-post. Sameiet viser til at A heller aldri redegjorde for at han representerte B.

Sameiet hevder at misoppfatningen vedrørende HC-bevis utstedt av en annen kommune ble oppfattet av han etter ytterligere e-postutveksling og forklart i e-post av 4. juli 2014. I forkant av dette har D bedt om redegjørelse fra A om hvorfor han har HC-bevis fra Oslo kommune når han har vært beboer i Ski kommune over lang tid. Han oppfattet at HC-bevis utstedes av bostedkommunen og ved flytting til en annen kommune, skal det søkes om nytt bevis. Han forventet at A hadde HC-bevis fra Ski kommune når han bodde der. Han ser ikke bort ifra at han kan ha misforstått dette, men at A til tross for direkte forespørsler har unnlatt å redegjøre for dette.

Årsaken til at en eventuell fremtidig søknad vil bli avslått er at A har benyttet sin tildelte plass i garasjeanlegget til restaurering av diverse biler. Det er altså den manglende viljen til å følge regelverket i garasjeanlegget som er årsaken til styrets kommuniserte holdning om at en eventuell søknad om HC-plass vil bli avslått.

Dersom A skriftlig bekrefter at regelverket er oppfattet og han følger det, samt leverer inn søknad med dokumentasjon i form av HC-bevis vil han få innvilget en HC-plass. Styret ønsker likevel en redegjørelse/forklaring for hvorfor HC-bevis er utstedt av Oslo kommune og ikke Ski kommune.

Øvrige beboere som har HC-plass har søkt om dette og fått det innvilget. Angående påstanden om at det er noen fra styret som benytter HC-plasser utendørs, er D sin oppfatning at dette er uriktig. Disse plassene er forbeholdt gjester til C. Disse plassene er i ansvarsområdet til styret for utomhusanlegget og han kan ikke redegjøre for disse uten å ta forbehold om at han ikke har full oversikt. Sameiet oppfordret ombudet om å ta kontakt med styret for utomhusanlegget dersom dette var noe som skulle undersøkes nærmere. Ombudet fant det imidlertid ikke nødvendig i denne saken.

Sameiet anfører at A kan åpne garasjeporten med sin mobiltelefon, og har tilgang både med bil og rullestol til garasjeanlegget.

Når det gjelder syvdagersregelen for parkering på gjesteplassen, fremgår det av korrespondansen mellom A og sameiet av 30. juni og 4. juli 2014 at ordensreglene sier: «Beboere ikke har anledning til å benytte seg av gjesteparkeringsplasser til annet enn korte opphold med mindre annet er avtalt med styret». I korrespondansen til A fremgår det at «korte opphold» er definert til maks syv dager. Videre fremgår det at «it is not necessary a problem to park for longer but it must be in agreement with the board».

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om C Garasjeanlegg v/styret har diskriminert A og B på grunn av nedsatt funksjonsevne ved ikke å tildele dem HC-parkeringsplass.

Det er ikke anført at et avslag på HC-plass er begrunnet i deres nedsatte funksjonsevne. Saken vurderes dermed etter bestemmelsen om indirekte diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 andre ledd tredje punktum.

Ombudet legger til grunn at A og B har nedsatt funksjonsevne. Ettersom A og B på grunn av nedsatt funksjonsevne har behov for HC-plass legger ombudet til grunn at et eventuelt avslag på slik plass vil medføre at de blir «behandlet dårligere» enn andre beboere, jf. også ombudets uttalelse i sak 14/1720.

Partene er uenige om A og B har søkt om HC-plass. Til tross for at A anfører at disse søknadene er purret på gjentatte ganger, er det ikke fremlagt skriftlig dokumentasjon på at B og A har fått avslag på sine søknader om HC-plass, ei heller at det er purret på disse søknadene.

Det fremgår av styrets vedtekter § 10 at beboere må fremvise HC-bevis utstedt av kommunen. Det fremgår ikke at det er bokommunen som må ha utstedt HC-kortet som skal fremvises. Det er ikke nærmere krav til hvordan en forespørsel om HC-plass skal utformes.

Ombudet vil først vurdere klagen fra B og deretter klagen fra A.

Ombudet er enig med sameiet i at det ikke fremgår av korrespondansen mellom A og sameiet v/D i perioden juni og juli 2014 at han representerer B, slik at det vanskelig kan legges til grunn at sameiet burde ha forstått at B eventuelt hadde søkt om HC-plass, men ikke fått svar/avslag på sine søknader. Dette forholdet, sammenholdt med at det ikke er dokumentert at søknaden til B er mottatt av sameiet eller at A eller B har purret på søknadene skriftlig, mener ombudet at det ikke foreligger noen holdepunkter for at B har fått avslag på forespørsel om HC-plass, og slik sett faktisk blitt «behandlet dårligere» enn andre.

Når det gjelder As forespørsel/søknad om HC-plass, har ombudet merket seg at HC-kort og tilknytningen til en HC-plass har vært tema i korrespondansen mellom partene i juni og juli 2014. Ombudet vil her særlig trekke frem korrespondansen fra 24. juni 2014, der A referer til en muntlig samtale hvor D skal ha sagt at de ikke får HC-plass fordi HC-kortet er utstedt av Oslo kommune. Ombudet utelukker ikke at dette kan ha blitt uttalt av styret i sameiet. Dette kan imidlertid ha vært basert på misoppfatningen som fremgår i senere korrespondanse mellom partene, der D anfører at styret ikke har nektet A parkeringsplass på grunn av at HC-kortet hans er utstedt av Oslo kommune.

Gjentatte ganger i redegjørelsene til ombudet påpeker D at dersom A avstår fra mekanisk arbeid på bilen og gir uttrykk for at han godtar ordensreglene, vil han få tildelt HC-plass. Sameiet har imidlertid ikke lagt frem noen dokumentasjon som tyder på at A har fått klager på mekanisk aktivitet på bilen.

Ombudet kan imidlertid vanskelig se at det foreligger en reell uenighet mellom partene. Dersom A ikke har utført mekanisk arbeid på bilen slik han anfører, ville det heller ikke vært problematisk for han å bekrefte at reglementet var oppfattet med hensyn til presiseringene fra styret om ikke å benytte plassen til oppbevaring og restaurering av bil som ikke er i kjørbar stand.

Ombudet finner etter dette ikke at A har fått avslag på anmodning om HC-plass. A og B har dermed ikke blitt behandlet dårligere enn andre beboere på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, og ombudets konklusjon er følgelig at C Garasjeanlegg ikke har overtrådt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Når det gjelder 7-dagersregelen for parkering på gjesteparkeringen, finner ombudet ingen holdepunkter for at denne i seg selv kan anses diskriminerende eller at den har vært praktisert på en diskriminerende måte.

Når det gjelder tilgang til garasjen på grunn av for høy kant, viser ombudet til at det ikke er krav til universell utforming av boligsameier, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 som kun oppstiller en slik plikt for offentlige og private virksomheter rettet mot allmenheten. Sameiet har dessuten redegjort for at A hadde tilgang til garasjen gjennom garasjedøren ved å bruke mobilen sin.

Konklusjon

C Garasjeanlegg v/styret har ikke utsatt A eller B for indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2013 § 5.