«Jeg mener det er måten du kler deg på, hvordan du ser ut – hudfarge – og måten du går på. Det er sånne ting de stopper deg for.»
Slik beskriver en ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn overfor ombudet hvorfor han mener han ble stoppet og kontrollert av politiet. Enkeltpersoner og organisasjoner har i flere tiår reist spørsmål rundt etnisk profilering i norsk politivirksomhet. Norge har ved to anledninger mottatt internasjonal kritikk knyttet til etnisk profilering, henholdsvis fra den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) og FNs menneskerettighetsråd.
Ombudet har kartlagt erfaringer fra personer som møter politiet i det offentlige rom. Resultatet er rapporten «Kontroller uten kontroll». Den inneholder over 40 dybdeintervjuer med personer med etnisk minoritetsbakgrunn som har blitt utsatt for politikontroller, i tillegg til en spørreundersøkelse besvart av nærmere 1600 videregåendeelever fra Drammen og Oslo. Rapporten inneholder også en juridisk undersøkelse der ombudet har vurdert aktuelle bestemmelser etter politiloven opp mot Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
- Empirien peker i retning av at personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg mistenkeliggjort av politiet uten grunn, og at de opplever å bli stoppet i kontroller noe oftere enn befolkningen ellers, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Empirien utgjør ikke et representativt utvalg, men ombudet mener at funnene i rapporten er problematiske i et diskrimineringsperspektiv. Derfor ønsker vi å løfte frem disse stemmene, for at relevante aktører skal undersøke de bakenforliggende årsakene til opplevelsene.
- Usaklig mistenkeliggjøring kan redusere etniske minoriteters tillit til politiet, og tapt tillit kan få samfunnsmessige konsekvenser i form av et mindre opplyst politi dersom visse grupper unnlater å dele nødvendig opplysninger med politiet - informasjon som kunne vært avgjørende for å oppklare og forebygge kriminalitet, sier Thon.
Etniske minoriteter mangler tillit til norsk politi
Dybdeintervjuene viser at flertallet mener de blir stoppet av politiet på grunn av deres hudfarge eller etniske bakgrunn, og opptil flere ganger i året. Informantene forteller at de opplever hyppige kontroller, og at de mener å ha sett at politiet behandler ulike grupper ulikt i gjennomføringen av kontrollen. Det kommer også frem at særlig minoritetsgutter og menn som er samlet i grupper, og avhengig av deres klesstil, kan øke sannsynligheten for å havne i politiets søkelys. Videre forklarer informantene at uformelle samtaler med politiet ofte sklir over til kontroller, og at de ikke får en forklaring fra politiet. «Tilliten er mistet for alltid. Den er på null», sier en av informantene.
- Innholdet i disse dybdeintervjuene må vi ta på største alvor. Alle grupper i samfunnet skal nyte godt av politiets beskyttelse, og det er svært viktig at alle har tillit til politiet. Vi mener at politiet ikke har tilstrekkelige kontrollmekanismer for å avverge og forhindre etnisk profilering. Det bør derfor utvikles en standard kontrollmekanisme til politidistriktene til bruk i de situasjoner der politiet bruker maktmidler. Dette kan øke tilliten til politiet også blant etniske minoriteter, en tillit politiet er helt avhengig av for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag og sikre trygghet til hele den norske befolkningen, sier ombud Bjørn Erik Thon.
Etniske minoriteter rapporterer om hyppige kontroller
I tillegg til dybdeintervjuene har ombudet også gjennomført en spørreundersøkelse blant nærmere 1600 elever ved videregående skoler i Drammen og Oslo. Tallene viser at 11 % av respondentene har opplevd politikontroller i løpet av det siste året. Ombudet vil fremheve at respondenter med minoritetsbakgrunn var noe overrepresentert i gruppen som har opplevd politikontroller. Totalt i undersøkelsen svarte 26 % at de tilhørte en etnisk minoritet. Derimot utgjorde etniske minoriteter nesten 34 % av dem som har opplevd politikontroller det siste året.
- Overrepresentasjonen for etniske minoriteter øker, både for dem som har opplevd mange politikontroller i løpet av det siste året, og for gruppen som tidligere har erfaring med politikontroller. Relativt få respondenter svarer at de har opplevd mer enn 2 politikontroller det siste året, men av de som har opplevd 3 kontroller eller mer, utgjør etniske minoriteter 51 % (18 av 35 respondenter), sier Thon.
Veien videre
Rapporten inneholder også en juridisk undersøkelse der ombudet har vurdert aktuelle bestemmelser etter politiloven opp mot Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Ombudets kritiske bemerkninger til politiets praksis og tilhørende lovverket føyer seg inn i rekken av kritikk Norge tidligere har mottatt. Vår analyse har munnet ut i disse anbefalingene:
- Politidirektoratet utvikler en standard kontrollmekanisme til politidistriktene som er egnet til å avdekke og forhindre diskriminerende praksis i situasjoner der politiet bruker maktmidler.
- Justisdepartementet, i samarbeid med Datatilsynet, utreder muligheten for å føre statistikk over politiets oppfatning av den kontrollertes etnisitet.
- Politidirektoratet utvikler et samarbeid med politidistriktene om å forbedre klageordningen, slik det har gjort med Oslo politidistrikt.
- Justisdepartementet og eventuelt politihøgskolene igangsetter forskning som får frem aktuelle problemstillinger knyttet til §§ 7 og 8 i politiloven.
- Justisdepartementet utreder forslaget om en lovfestet begrunnelsesplikt for politiet i forbindelse med kontroller og visitasjoner. Ombudet mener at en kvitteringsordning kan bidra til en praksis hvor kontrollene begrunnes bedre.
- Politidirektoratet (subsidiært Riksadvokaten) utvikler retningslinjer for hvem som skal velges ut til kontroll ved massevisitasjoner etter § 7a.
- Politidistriktene publiserer jevnlig rapporter om tid og sted for slike visitasjoner etter at aksjonen er avsluttet.
- Justisdepartementet i samarbeid med Politidirektoratet evaluerer politidistriktenes praktisering av § 7a, og om bestemmelsen er et egnet verktøy for å motvirke voldskriminalitet, og vurderer behovet for lovendring.
- Samtykkebasert visitasjon som hjemmelsgrunnlag avvikles.
Se opptak av rapportlanseringen på Kulturhuset i Oslo 20.10.22 her.