Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse

Det kan være diskriminering hvis du ikke får nødvendig individuell tilrettelegging på arbeidsplassen hvis du har nedsatt funksjonsevne. Retten til egnet individuell tilrettelegging gjelder både når du har en jobb og underveis i en ansettelsesprosess. 

Hva slags tilrettelegging som egner seg best for deg, må du som arbeidstaker være med på å finne ut. Du har altså en plikt til å medvirke til tilretteleggingen. Arbeidsgiveren din har ikke en plikt til å iverksette det tiltaket du mener er best, men skal vurdere tiltakene du foreslår, og innhente fagkyndig bistand hvis det er nødvendig. Dersom tilretteleggingstiltaket er dyrt og virksomheten har et lite budsjett, kan det være at du ikke har krav på det tiltaket som du ønsker. 

Et brudd på retten til egnet individuell tilrettelegging, regnes som diskriminering. Hvis arbeidsgiver for eksempel sier deg opp uten å forsøke å tilrettelegge for deg, kan det være diskriminering.

Du eller din arbeidsgiver kan få råd, veiledning og økonomisk stønad fra NAV dersom du har behov for individuell tilrettelegging på jobb. Du kan lese mer om dette på NAV sine sider på lenken under. 

Varig eller midlertidig behov for tilrettelegging?

Bestemmelsene om retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere finner du i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Hvis du har en midlertidig redusert arbeidsevne, og dermed et midlertidig behov for tilrettelegging, gjelder arbeidsmiljøloven § 4-6. 

Tilrettelegging for graviditet

Er du gravid har du også rett til egnet individuell tilrettelegging på arbeidsplassen ved behov. Dersom du er gravid og søker jobb, gjelder retten også underveis i ansettelsesprosessen. 

Behandling av saker om individuell tilrettelegging

Opplever du at du ikke får den tilretteleggingen du har behov for, er det flere ting du kan gjøre. Å gå i dialog med din arbeidsgiver er det første naturlige steget ved en konflikt. Dette kan du gjøre på egen hånd eller med bistand fra din fagforening dersom du er organisert. 

I første omgang bør du snakke med arbeidsgiveren din og be om en begrunnelse eller forklaring på det du mener kan være diskriminering eller trakassering. Forsøk å skape dialog om dine utfordringer og om forskjellsbehandlingen du mener du blir utsatt for. 

Ofte kan det lønne seg å ha støtte fra en annen person på arbeidsplassen hvis du skal ta opp en sak med arbeidsgiver. Vi anbefaler derfor å ta opp saken med tillitsvalgt eller verneombud på arbeidsplassen. 

Det er flere som yter gratis juridisk bistand i tillegg til fagforeninger:

  • rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter
  • advokatenhjelperdeg, som gir gratis juridisk bistand i 30 minutter
  • enkelte innboforsikringer kan dekke deler av advokatutgiftene i arbeidskonflikter

Det er viktig at du samler informasjon som beviser en eventuell forskjellsbehandling. Det kan være e-poster, SMS-er, referater fra møter eller ved å sørge for å ha vitner. 

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

Aktuelt lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven:

Arbeidsmiljøloven: 

Aktuelle saker

  • DIN 18/293   funksjonsnedsettelse            
  • DIN 18/206   funksjonsnedsettelse               
  • LDN 14/25   funksjonsnedsettelse

Flere saker fra Diskrimineringsnemnda:

Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.