Lovbestemmelser som skal sikre individtilpassing av helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede, har liten eller ingen plass i kommunens vurderinger. Det viser likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 117 klagesaker fra landets statsforvalterembeter.

Å kunne leve et selvstendig liv og være en del av samfunnet er grunnleggende for alle mennesker, men ombudets nyeste rapport viser igjen at det ikke er slik. Vår gjennomgang av saker viser at kommunale helse- og omsorgstjenester begrenser utviklingshemmedes mulighet til å leve selvstendig og til å være en del av samfunnet.

Du kan lese hele rapporten her. Det finnes også en lettlestversjon.

 

Dette er hovedfunnene i rapporten: 

  • Nær halvparten av kommunenes vedtak mangler dokumentasjon på at enten personen selv, vergen eller de pårørende har medvirket i utformingen av tjenestetilbudet. 

  • Kommuners bruk av konsulentselskaper til å vurdere effektivisering av tjenester får konsekvenser for utformingen av tjenestene til den enkelte, blant annet gjennom mangelfull kartlegging av individuelle behov og en utmåling som fremstår som standardisert 

  • Kommunen bruker i liten grad lovbestemmelsene som skal sikre individtilpassing av tjenestene. 

  • Utviklingshemmede har liten innflytelse over hvor de skal bo, og hvem de bor sammen med.

  • Risiko for unødvendig bruk av tvang øker fordi tjenestetilbudet som helhet ikke vurderes i lys av tvangsvedtak. Det tas ikke hensyn til at det kan være plikt å tilby mer, flere eller andre typer tjenester for å unngå tvang.

 

Bekymret for om saker avgjøres på feil grunnlag

Ombudet har gjennom denne, og flere lignende rapporter, vist hvordan rettighetsbrudd overfor utviklingshemmede i for liten grad fanges opp, til tross for lovfestede rettigheter og rettsikkerhetsmekanismer.

– Medvirkning er dårlig dokumentert i sakene vi har sett på, og det organisatoriske påvirker i for stor grad utforming av tjenester. Vi er bekymret for om beslutningstakerne avgjør saker på mangelfullt, eller feil grunnlag, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.

Rapporten tydeliggjør også at det er behov for en klargjøring av hva kommunene mener er forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 

– Forsvarlighet er en rettslig standard der innholdet til enhver tid skal avgjøres av anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og etiske normer, og plikter som følger av annen lovgivning, herunder likestillings- og diskrimineringsloven § 20 og FN-konvensjonen CRPDs artikkel 19. Vi ser at disse vurderingene sjeldent blir tatt med i vurderingen av sakene vi har gått gjennom, sier Thon.

Ombudet er også rystet over måten innleide konsulentselskaper utformer tjenester på i kommunene.

– Rapporter og påfølgende omstillingsprosesser vi har sett nærmere på er alvorlige eksempler på hvordan helse- og omsorgstjenester utformes med fokus på kostnadseffektivitet, tilsynelatende uten at hensyn som rettssikkerhet blir tilstrekkelig vurdert eller vektlagt i vedtakene, sier Thon.

 

CRPD må inkorporeres i norsk lov

Ombudet har over lengre tid avdekket betydelige gap mellom de rettigheter utviklingshemmede har etter FN-konvensjonen CRPD og norsk rett, og det utviklingshemmede i praksis får oppfylt. Det er primært tre reformer ombudet mener regjeringen bør prioritere å gjennomføre for å bedre dagens situasjon.

– Først og fremst så bør CRPD inkorporeres i norsk rett, primært i menneskerettsloven. Det vil styrke funksjonshemmedes rettigheter, men også gjøre konvensjonen mer tilgjengelig, både for dem som har rettigheter, og for myndighetene som har forpliktelser etter den. En inkorporering vil gi forrang fremfor norsk lov, vil gi et særlig klart signal om at CRPD skal anses relevant og gis gjennomslag, så vel i kommunenes praksis som i statsforvalternes overprøving, sier Thon.

Det andre ombudet mener regjeringen bør prioritere er å fremme ny lov om beslutningsstøtte som erstatter dagens vergemålslov.

I den nye loven må det stå tydelig at hovedformålet er å sikre lik rett til å utøve rettslig handleevne gjennom et frivillig tilbud om beslutningsstøtte til personer som har behov for dette.

– Beslutningsstøtte skal bidra til lik rett til selvbestemmelse i praksis, styrke utviklingshemmedes mulighet til å få tjenester de selv ønsker og har krav på, og styrke deres rettssikkerhet dersom de er opplever bruk av unødvendig eller uforholdsmessig tvang, sier Thon.

Den tredje prioriteringen for regjeringen bør være å følge opp tvangslovsbegrensningsloven, som det har vært to høringsrunder på allerede. Les mer om ombudets syn på dette her:

Vil du vite mer?

Newsletter