Høring - endringer i vergemålsloven og vergemålforskriften om godtgjøring til verger med videre

1.    Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til høringsbrev 12. 06. 2020 om enkelte endringer i vergemålsloven og vergemålforskriften om godtgjøring til verger med videre.

Ombudet har lovfestet ansvar for å føre tilsyn med om norsk rett og praksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) jf. diskrimineringsombudsloven § 5 tredje ledd. Videre har vi et lovfestet ansvar for å fremme likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne jf. diskrimineringsombudsloven § 5 første ledd.

Vi merker oss at høringsnotatet i hovedsak gjelder endringer i reglene om godtgjøring til verger. Vi merker oss videre det som står under punkt 8. 1 i høringsnotatet om endring av ordlyden «under vergemål». Vi viser til at justisdepartementet her uttrykker at regjeringen ønsker å komme tilbake med en nærmere vurdering av ordbruken i vergemålsloven, for å sikre et lovspråk som bidrar til å understreke selvbestemmelsesretten, men at fremtidige lovspråk foreløpig ikke er ferdig utredet.

Vi orienterer i den sammenheng om at likestillings- og diskrimineringsombudet nå har igangsatt et prosjekt som vi håper kan være relevante for departementets videre lovarbeid for å styrke selvbestemmelsesretten for personer som kan trenge beslutningsstøtte. Som ledd i vårt prosjekt om vergemål og beslutningsstøtte, vil vi blant annet intervjue et begrenset antall utviklingshemmede om hvordan de opplever dagens vergemålsordning, samt at vi vil gjennomgå et betydelig antall vedtak om vergemål. Prosjektet vil også utdype noe nærmere hvordan ombudet mener et nytt beslutningsstøttesystem kan se ut – herunder vil vi klargjøre hvilke vesentlige endringer vi anbefaler sammenlignet med dagens system, og hvilke vesentlige elementer vi mener et nytt system for beslutningsstøtte bør bygge på.

I lys av at departementet under punkt 8. 1 gis signaler om mer omfattende endringer av ordlyden, samt pågående prosesser med dialogmøter, har vi derfor i denne høringsomgangen kun enkelte merknader:

2. Endring av ordlyden «under vergemål»

Ombudet er enig i det som skrives på side 15 om at dagens ordlyd «person under vergemål» ikke gir assosiasjoner til frivillighet. Vi er derfor positive til intensjon bak forslaget om å endre denne ordlyden for å signalisere frivillighet, og at det foretas en endring i forskriften slik at formuleringen «under vergemål» utgår.  Vi er imidlertid usikre på om den foreslåtte terminologien i forskriften «vedtatt vergemål for» er egnet til å fremme signal om at vergemål er frivillig.

 I lys av at departementet varsler mer omfattende endringer i lovspråket, og at dette bare er en mer midlertidig justering i forskrift, går vi likevel ikke nærmere inn på hva vi mener kunne være en egnet ordlyd. Vi sier til vår høringsuttalelse fra februar 2019 .

Budskapet i denne høringsuttalelsen ble også lagt frem for daværende justisminister Tor Mikkel Wara i møte mellom Justisministeren og Ombudet. Her fremhevet vi og begrunnet behov for mer omfattende lovendringer for at norske myndigheter skal sikre den enkeltes rett til beslutningsstøtte – i samsvar med CRPD artikkel 12. nr. 3.

Vi støtter ellers forslaget om å endre vergemålsloven paragraf 29 annet ledd, omtalt under pkt. 9. 2 i høringsnotatet. Ordlyden i dag er at fylkesmannen kan frata en verge oppdraget når en slik endring vil være til det beste for den som er satt under vergemål. Vi mener det er en klar forbedring at det nå foreslås endring om at ordlyd skal være at endring kan skje når endringer vil være i tråd med ønskene til personen det er vedtatt vergemål for.

3. Endringer i vergemålforskriften om godtgjøring.

Vi viser til at det omtales at det i denne høringsomgangen fremmes forslag til endringer som skal sikre et mer effektivt godtgjøringssystem, jf pkt 2 i høringsnotatet. Mer effektiv vergemålsforvaltning, der det legges til rette for digitalisering og automatisk kontroll, er vi i utgangspunktet positive til. Ombudet mener imidlertid at det kan være behov for en noe mer omfattende gjennomgang av hvordan ulike vergeoppdrag er kategorisert, herunder skillet personlige og økonomiske forhold. Vi viser til at departementet selv så vidt er inne på dette.  Vi mener også at det i den sammenheng kan være grunn til å vurdere utgangspunktet om at nær familie bare får godtgjørelse dersom særlige grunner taler for det. Det vil ofte kunne være uheldig at en person er avhengig av godvilje og hjelp fra familie for å få sine interesser og sin selvbestemmelse i økonomiske og personlige forhold ivaretatt.

Vi støtter signalet som gis ved en egen oppstartsats, ved at dette understreker ansvaret som vergen har i en oppstartsperiode for å bli kjent med vergehaver for å kunne sikre selvbestemmelse. Vi er imidlertid spørrende til forslaget om at oppstartsats ikke skal gis ved skifte av verge. Vi kan ikke se at overføring av kunnskap fra en verge til neste verge er en egnet tilnærming for å fremme selvbestemmelse. Vi foreslår derfor at departementet vurderer om det finnes andre tilnærminger som både tar hensyn til at det er uheldig om vergehaver selv må betale oppstart-sats flere ganger og behovet for en sats som dekker behov for at verge og vergehaver skal bli kjent - også ved skifte av verge.

Vi merker oss departementets forslag til nytt 29 annet ledd i vergemålsloven om at en verge som ikke er pårørende kan fratas vervet som verge for å sikre en velfungerende ordning med god ressursutnyttelse. I lys av at departementet vil tilpasse det aktuelle forslaget i samsvar med bebudet oppfølging av høringsnotat fra 2018 har vi ingen merknader til dette nå.

4. Avsluttende merknader

Ombudet vil til slutt understreker og gjenta vårt budskap om at det bør utarbeides en lovgivning og nytt system for beslutningsstøtte. Et nytt system bør langt tydeligere skille mellom tilgang på frivillig beslutningsstøtte og fratakelse av rettslig handleevne enn det dagens vergemålslovgivning gjør. Vi mener at rammene for beslutningsstøttene bør reguleres i ny lov om beslutningsstøtte – som sikrer rett til selvbestemmelse til personer med funksjonsnedsettelse i tråd med CRPD artikkel 12 nr 3. Som nevnt ovenfor under pkt 1 vil ombudet nå starte opp et prosjekt for å belyse erfaringer med dagens vergemålssystem. Vi bidrar derfor gjerne i det videre arbeidet som departementet signaliserer at er i gang på vergemålsfeltet - for å få et lovverk i samsvar med CRPD artikkel 12 nr 3.

Vennlig hilsen

Hanne Inger Bjurstrøm

Likestillings – og diskrimineringsombud

Guri Hestflått Gabrielsen

fagdirektør

Dato: 12. september 2020