Høringssvar - forslag til lov om Eldreombud
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 19. september 2019 der Helse- og omsorgsdepartementet har sendt Forslag om lov om Eldreombud på høring, med høringsfrist 6. desember 2019.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, politisk syn og medlemsskap i arbeidstakerorganisasjon.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Ombudet mener:
- Ombudet støtter forslaget om opprettelse av Eldreombud.
- Ombudet har korrigert tallene for saker som er referert til i høringsnotatet som gjelder våre saker.
- Ombudet og Eldreombudet bør etablere en god henvisningspraksis.
2. Bakgrunn for etablering av Eldreombud
Ombudet støtter forslag om et Eldreombud.
I lys av vårt mandat har vi merknader til statistikken som gjelder sakene til ombudet og Eldreombudets arbeidsområder. I høringsnotatet har departementet redegjort for bakgrunnen for å etablere Eldreombudet. Det er vist til blant annet tall på saker som ombudet har mottatt som gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av alder og rekrutteringsprosesser, forbigåelse, aldersgrenser og oppsigelse. Det er vist til at ombudet siden 2007 har mottatt 730 saker, samt 280 saker de to siste årene, og at vi har kommet til brudd i over halvparten (enten 280 eller 730 saker). Videre at det ofte er arbeidstakere i 60-årene som klager.
Ombudet ønsker å korrigere tallene som departementet har vist til og nyansere tallene sammenlignet med øvrige diskrimineringsgrunnlagene.
Vi skiller mellom klagesaker og veiledningssaker. Fra 2018 er det Diskrimineringsnemnda i Bergen som behandler enkeltsaker. Fra det tidspunktet har derfor ikke ombudet behandlet noen klagesaker, og følgelig heller ikke kommet til brudd i slike saker.
Basert på vår klagesaksstatistikk fra 2007 til 2017, da ombudet behandlet klagesaker, har ombudet totalt behandlet 167 saker som gjelder alder og arbeidsliv av totalt 2 241 klagesaker (på alle diskrimineringsgrunnlag og samfunnsområder inkludert arbeidsliv). Av disse 167 sakene om alder og arbeidsliv kom ombudet til ett eller flere brudd i 61 saker, noe som utgjør 36,5 prosent av totalt antall klager som gjelder alder og arbeidsliv.
Ombudet gir fremdeles rettslig veiledning i diskrimineringsregelverket. Vi mottar omlag 2 000 henvendelser årlig fra publikum som vi gir råd og veiledning til.
Basert på vår veiledningsstatistikk har vi mellom 2007 til dags dato 2019 fått 1 118 henvendelser som gjelder alder av totalt 20 844 henvendelser. De to siste årene (2018 og så langt i 2019) har vi fått 181 henvendelser som gjelder alder av totalt 3 894 henvendelser. Årene 2017 og 2018 har vi besvart 165 henvendelser som gjelder alder av totalt 4 043 henvendelser.
Videre har vi så langt i 2019 mottatt 95 henvendelser som gjelder alder generelt av totalt 1 861 henvendelser på alle grunnlag.
Vi gjør oppmerksom på at aldersdiskriminering i denne sammenheng omfatter diskriminering basert på alder generelt, herunder både i forhold til unge og til eldre. Vi får imidlertid flest henvendelser på dette grunnlaget fra eldre. Ombudet fører imidlertid ikke statistikk på alderen til de som kontakter oss, vi kan derfor ikke uttale oss om hvorvidt den opplevde diskrimineringen ofte gjelder arbeidstakere i 60-årene, slik det fremgår av høringsnotatet. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det er korrekt.
I tillegg er det slik at selv om de som kontakter oss på vår veiledningstjeneste opplever seg diskriminert, så er de ikke nødvendigvis det ved en rettslig behandling av saken i Diskrimineringsnemnda.
Ombudet vil understreke at det ikke er mulig å si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet på bakgrunn av henvendelsene ombudet mottar. Det kan være ulike grunner til at personer velger å henvende seg eller ikke henvende seg til ombudet med sine spørsmål. Kjennskap til ombudet, språkferdigheter og kunnskap om egne rettigheter kan for eksempel spille inn.
3. Eldreombudets oppgaver
I forslaget som er på høring fremgår det eksempler på temaer som departementet mener vil falle inn under Eldreombudets arbeidsområder, blant annet universell utforming, aldersdiskriminering, utfordringer for eldre med ulik urfolks- og etnisk bakgrunn og LHBTI-personer. Disse temaene er omfattet av Likestillings- og diskrimineringsombudets mandat uavhengig av alder, både i kraft av vår pådriverrolle og ved å gi råd og veiledning i enkeltsaker. Til en viss grad jobber også ombudet med helse- og omsorgstjenester når det gjelder tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne etter likestillings- og diskrimineringsloven § 20 andre ledd.
Slik ombudet forstår forslaget som er på høring, skal Eldreombudet arbeide med problemstillingene på systemnivå, slik at skillet mellom de to ombudene blir tilstrekkelig tydelig.
I saker som gjelder diskriminering og temaene nevnt over er det svært viktig at Eldreombudet og ombudet får en god henvisningspraksis for å ivareta de som bruker tjenester både hos Eldreombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.
4. Oppsummering
Ombudet ser frem til å følge departementets arbeid med å følge opp anbefalingene etter at høringsprosessen er avsluttet. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av forslaget som er på høring.
Vennlig hilsen
Hanne Bjurstrøm
likestillings- og diskrimineringsombud
Brevdato: 3. desember 2019