Høringsuttalelse - Rundskriv for funksjonen som kvinneansvarlig i kriminalomsorgen

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 11. desember 2019 der Kriminalomsorgsdirektoratet sendte rundskriv for funksjonen som kvinneansvarlig i kriminalomsorgen på høring. Høringsfrist er 15. februar 2020.

 

1.     Innledning 

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og håndhever diskrimineringslovgivningen på disse områdene.

 

Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

 

I 2017 lanserte ombudet «Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene for utsatte grupper i fengsel». I rapporten så vi blant annet på forholdene til kvinner i fengsel, og påpekte at kvinnelige innsatte på mange områder har dårligere soningsforhold enn menn, og at deres særskilte behov ikke ivaretas. Ombudet har særlig prioritert å jobbe for likeverdige forhold for kvinnelige innsatte i årene etter rapporten vår. Med bakgrunn i dette, mener ombudet at det er bra at kriminalomsorgen i større grad konkretiserer arbeidet til kvinneansvarlig i et rundskriv. Ombudet håper dette vil føre til at rollen som kvinneansvarlig forankres i de enkelte enhetene, og at rundskrivet bidrar til bevisstgjøring og godt arbeid på alle enhetene der kvinner soner.

 

Ombudet mener:

  1. det er positivt at kriminalomsorgen nærmere definerer rollen som kvinneansvarlig
  2. kriminalomsorgen bør systematisk og regelmessig innhente informasjon fra de kvinneansvarlige i sitt arbeid for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinner
  3. det bør fremgå av rundskrivet at de kvinneansvarlige skal ha et fokus på risiko for seksuell trakassering

 

2.    Bakgrunn og regelverk

Ombudet støtter omtalen av diskrimineringsvernet i rundskrivet. Det er likevel enkelte unøyaktigheter. Det er blant annet vist til at kriminalomsorgen skal «så langt det er praktisk mulig» søke å hindre diskriminering. Hovedregelen er at forskjellsbehandling på grunn av kjønn er forbudt. Unntaksadgangen til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn og de nærmere vilkårene for dette går frem av lovens § 9. Det er derfor ikke dekkende å bruke begrepet «så langt det er praktisk mulig», som kan gi inntrykk av at adgangen til forskjellsbehandling er større enn det den reelt sett er etter diskrimineringsloven. Alle vilkårene i § 9 må være oppfylt før det er anledning til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn.

 

Ombudet foreslår følgende omtale av diskrimineringsvernet: Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 fastsetter et generelt forbud mot diskriminering, blant annet på grunn av kjønn. I enkelte unntakstilfeller er forskjellsbehandling på grunn av kjønn likevel tillatt, jf. lovens § 9. Forskjellsbehandlingen må i tilfelle ha et saklig formål, den må være nødvendig for å oppnå formålet, og den må ikke være uforholdsmessig inngripende for den eller de som utsettes for forskjellsbehandlingen. Kriminalomsorgen skal hindre diskriminering mellom kvinner og menn, og skal sørge for at hensynet til kvinners behov vurderes og vektlegges i samsvar med gjeldende regelverk.

 

3.    Hvem kan være kvinneansvarlig?

Ombudet vil generelt bemerke at kvinneansvarligrollen er en viktig rolle, og at oppgavene og funksjonene som beskrevet forhåpentligvis vil bidra til en økt bevissthet som kan bidra til arbeidet for likeverdige forhold for kvinnelige innsatte.

 

I punktet hvor det beskrives hvem som kan være kvinneansvarlig, vises det til hva slags kompetanse vedkommende må ha. Blant annet at kvinneansvarlig må ha kunnskap og kompetanse om gjeldende lover og regler for gjennomføring av straff og fengsling av kvinner, samt rutiner, prosedyrer og strategier i arbeidet med kvinner. Dette støtter ombudet. I tillegg til dette mener ombudet at det er avgjørende at kvinneansvarlig også må få kunnskap og kompetanse om kvinnelige innsattes særskilte utfordringer, det være seg rusbelastninger og overgrepserfaringer som er fremhevet i tidligere gjennomførte levekårsundersøkelser.[1] En slik kunnskap er avgjørende for å ivareta nettopp kjønnsspesifikke behov.  Dette bør tas inn i rundskrivet.

 

4.    Kvinneansvarliges oppgaver og funksjoner

I likhet med barneansvarlige i fengsler, har ikke personene som er kvinneansvarlig særskilt myndighet til å pålegge endringer eller iverksette tiltak som de mener er nødvendige i den enkelte enhet. Ombudet ønsker likevel å peke på at de kvinneansvarlige i kriminalomsorgen vil kunne opparbeide seg viktig informasjon om hvordan kvinnelige innsatte har det i fengsel. For eksempel skal den kvinneansvarlige kartlegge kvinners behov ved enheten. Ombudet antar at dette er verdifull informasjon for Kriminalomsorgsdirektoratet. Ombudet vil som følge av dette oppfordre kriminalomsorgen å systematisere innhenting av informasjon og kunnskap fra alle kvinneansvarlige som et ledd i det pågående arbeidet med å bedre kvinnelige innsattes soningssituasjon i tråd med etatens egen kvinnestrategi.  

 

Ombudet viser til omtalen av diskrimineringsforbudet i rundskrivet. Utover å motvirke diskriminerende forhold, har også Kriminalomsorgen som offentlig myndighet en særlig plikt til i all sin virksomhet til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling. Denne plikten følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 24. Plikten innebærer også at kriminalomsorgen som offentlige myndighet skal forebygge trakassering og seksuell trakassering. Levekårsforskning viser at kvinnelige innsatte er betydelig mer utsatt for seksuell mishandling enn mannlige innsatte.[2] I ombudets soningsrapport pekte vi også på at kvinnelige innsatte kan være utsatt for trakassering og overgrep slik norske fengsler er organisert.[3]  Ombudet mener som følge av dette at kriminalomsorgen bør presisere at de kvinneansvarlige skal ha et spesielt fokus på områder der det er risiko for seksuell trakassering og at de kan komme med forslag til tiltak som kan forebygge seksuell trakassering i enheten.

 

5.    Oppsummering

Ombudet ser frem til å følge kriminalomsorgens videre arbeid med kvinneansvarlige som et ledd i oppfølging av kvinnestrategien. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av høringsforslaget.

 

Rønnaug Mathiassen Retterås
avdelingsleder
 
Helle Holst Langseth
seniorrådgiver

 

Brevdato: 14.02.2020

 

[1] Friestad og Hansen, Levekår blant innsatte 2004
[2] Ibid, s. 25
[3] Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene for utsatte grupper s. 20