Høringssvar - Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 20. juni der Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt Høring - utkast til ny strategi for eID i offentlig sektor på høring, med høringsfrist 22. august 2022.

 

1.    Innledning

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av blant annet kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.

 

Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

 

I lys av vårt mandat har vi merknader til høringens kapittel 3.1, «Mål 1: Alle relevante brukergrupper skal enkelt kunne skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har bruk for».

 

2.   Mål 1: Alle relevante brukergrupper skal enkelt kunne skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har bruk for

Ombudet kontaktet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 23. november 2021 med et budskap om at myndighetene må innføre en offentlig eID (sak 21/1879). Vi vil benytte anledningen til å gjenta noen av hovedpunktene i denne høringen. Samtidig vil vi også peke på at høringsutkastet er presist på problemer som våre grupper kontakter oss for. Vi mener imidlertid at departementet må sette i gang arbeidet med å realisere en offentlig utstedt eID, og ikke kun vurdere om det skal innføres.

 

Ombudet mottar jevnlig henvendelser som gjelder personer som på grunn av sin alder (eldre), funksjonsevne eller etnisitet opplever digitalt utenforskap fordi de ikke får tilgang til bankID eller ikke kan bruke bankID på grunn av manglende digital kompetanse eller på grunn av nedsatt funksjonsevne. Manglende mulighet til å identifisere seg elektronisk innebærer store konsekvenser for dem det gjelder, og kan også reise spørsmål om diskriminering. Dette er særlig problematisk når mange offentlige tjenester foregår digitalt, og kravet om innlogging krever høyeste sikkerhetsnivå med bankID.

 

Ombudet vil særlig fremheve problemene de tre gruppene nevnt over opplever, og vil med dette peke på deres utfordringer.

 

Etnisitet

I saker som gjelder etnisitet er årsaken til at folk ikke får bankID ofte at de har oppholdskort, men ikke reisepass eller utlendingspass. Avslaget på søknad om bankID kan være begrunnet i for eksempel hvitvaskingsregelverket. Et avslag på bankID på grunn av hvitvaskingsregelverket bør ikke stå i veien for at en person skal kunne bruke de digitale tjenestene til HelseNorge, Nav eller andre offentlige aktører.

 

Nedsatt funksjonsevne

En del personer får ikke bankID, fordi de ikke kan ta hånd om sine økonomiske midler selv. Dette gjelder særlig utviklingshemmede. Andre får det ikke fordi de ikke rent fysisk er i stand til å bruke det, på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Problemstillingen vil antagelig dukke opp i mange andre sammenhenger også i tiden framover. Vi vil særlig peke på CRPD (FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne) artikkel 9 punkt 2, der det fastslås viktigheten av at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til tjenester som andre har tilgang til, og artikkel 12 som handler om at personer med funksjonsnedsettelse ikke skal fratas den rettslige handleevnen sin. Se for eksempel sak 21/168 fra Diskrimineringsnemnda, der nemnda kom til at en bank hadde brutt likestillings- og diskrimineringsloven ved å nekte en kvinne bankID fordi kvinnen trengte noe hjelp fra vergen sin.

 

Alder

Noen eldre har, av ulike grunner, ikke bankID. En årsak kan for eksempel være at personen ikke ønsker bankID fordi vedkommende ikke har de tekniske ferdighetene en slik løsning krever. Det kan også være at personer har fysiske utfordringer slik at det er vanskelig å komme seg til en bankfilial, og at filialen befinner seg på et sted som er langt unna vedkommendes bosted. Utstedelse av bankID krever, etter det vi er kjent med, fysisk oppmøte i en bankfilial. 

 

Viktigheten av å innføre en offentlig eID på høyeste nivå

I høringen uttales det at departementet skal vurdere offentlig utstedt eID på sikkerhetsnivå høyt. På bakgrunn av redegjørelsen vår overfor og brevet vårt til departementet 23. november 2021, mener ombudet at det haster med å innføre en slik offentlig utstedt eID på sikkerhetsnivå høyt. Det er svært uheldig at det er grupper i samfunnet som ikke har tilgang til, eller like enkel tilgang til, viktige offentlige tjenester som tilbys digitalt. En generell ordning for identifikasjon på høyeste nivå på nett må derfor på plass raskt.  

 

Vi vil for øvrig særlig fremheve at det er svært positivt at departementet ønsker at alle brukergrupper skal ha kunnskap om hvordan de får og bruker eID via et målrettet og tilpasset opplæringstilbud.

 

3.   Oppsummering

Ombudet ser frem til å følge departementets arbeid med å følge opp anbefalingene etter at høringsprosessen er avsluttet.

 

Vennlig hilsen

 

 

Bjørn Erik Thon

likestillings- og diskrimineringsombud

 

                                                             Warvin Rasheed Ringkjøb

                                                                                                                                                                                  seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.