Øremerker kvalifiseringsstipend for å få flere kvinnelige professorer

Tre stipender for opprykk til professor var øremerket det underrepresenterte kjønn, dvs. kvinner. Det var to kvinner som fikk kvalifiseringsstipend. Fakultetet opplyste at kvinnene stod svakest hva gjaldt kvalifikasjoner til professorstillinger.

Det ble referert til at kvinner generelt ikke får gitt ut like mange internasjonale publikasjoner som sine mannlige kollegaer, og de får i mindre grad gjennomført utenlandsutveksling osv. Dette ble begrunnet med at kvinnene i større grad enn menn får avbrutt sine karrierer som følge av fødsler og permisjoner, samt at de har hovedansvaret for omsorgsoppgaver i sine familier. Kvinnene på fakultetet hadde med dette dårligere muligheter til å kvalifisere seg til professorstillinger enn sine mannlige kollegaer.

Likestillingsloven § 3 a og EF- retten åpner for adgang til positiv særbehandling. Ulik behandling som har som formål å fremme likestilling mellom kjønnene kan være tillatt. Ombudet forstod ordningen med kvalifiseringsstipend som et middel for å gi kvinner like muligheter som sine mannlige kollegaer, selv om det overordnede målet var oppnå bedre kjønnsbalanse på professornivå. Ombudet var videre enig med fakultetet i at det ut fra et likestillingshensyn er ønskelig med flere kvinner i professorstillinger.

Tiltak som settes i verk for å ”kompensere” for karrieremessige ulemper, som følger av at kvinner har større ansvar hjemme og er mer i permisjoner pga barn, anså ombudet for å være egnet til å fremme likestilling. Ombudet så det likevel som problematisk i forhold til stipendordningen at kvinnelige professorer var i flertall ved flere av instituttene ved fakultetet. Ombudet oppfattet fakultetet slik at kvinner ble ansett for å være det underrepresenterte kjønn uavhengig av hvilket institutt de tilhørte. Ombudet fastslo at tiltaket ikke var egnet til å fremme likestilling når stipend ble tildelt en kvinne ved et kvinnedominert institutt. Det ene stipendet som ble tildelt en kvinne ansatt ved et kvinnedominert institutt ble derfor ansett å være i strid med loven.

Ombudet foretok deretter en uforholdsmessighetsvurdering av de likestillingsmessige effektene av særbehandlingen ved mannsdominerte institutter. For å bli professor var man ikke avhengig av dette stipendet. Det var altså ikke slik at menn som følge av særbehandlingen ikke fikk muligheten for å bli professor ved fakultetet. Når det måtte legges til grunn at de mannlige førsteamanuensene klarer å kvalifisere seg i større grad enn de kvinnelige førsteamanuensene på grunn av de kjønnstypiske livene kvinner og menn lever, kunne tiltaket etter ombudets syn ikke sies å være for inngripende i forhold til formålet om likestilling.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem til at fakultetet hadde adgang til å utlyse stipender øremerket for kvinnelige ansatte. Forutsetningen er at stipendene gis til kvinner ansatt på institutter hvor kvinner er underrepresentert på professornivå.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/35.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3 a, jf. § 3.