Vektlegging av foreldrepermisjon

Et helseforetak handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelse i et 100%-vikariat.

En fagorganisasjon klagde til ombudet på vegne av et kvinnelig medlem. Fagorganisasjonen mente helseforetaket kvinnen hadde jobbet ved handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelse i et 100 % vikariat, en 50 % fast stilling og en 100 % fast stilling. Ombudet konkluderte med at helseforetaket handlet i strid med likestillingsloven §§ 4 andre ledd, jf. 3 ved å legge vekt på kvinnens foreldrepermisjon ved vurderingen av å tilby henne vikariatet. Ombudet kom videre fram til at det ikke var i strid med likestillingsloven å tilby de to faste stillingene til to andre kandidater. Ombudets uttalelse ble ikke brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet bemerket innledningsvis at Helseforetaket hadde dokumentert at 50 % -stillingen ble besatt av en deltidsansatt med fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven § 14-3.

Helseforetaket beskrev i brev til ombudet en praksis hvor vikariater ikke blir forlenget når en kvinne går ut i foreldrepermisjon. Ombudet bemerket at denne praksisen klart var i strid med likestillingsloven og derfor kritikkverdig. Ombudet viste til praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda og EF-domstolens sak C32-93 (1994), den såkalte Webb-saken.

Helseforetaket hadde sagt seg villig til å fravike sin praksis når det gjaldt den aktuelle kvinnen. Helseforetaket tilbød seg å ”ledigholde” et vikariat  for kvinnen. Forutsetningen var at det var sannsynlig at kvinnen ville begynne å jobbe ved permisjonens utløp. Ombudet uttalte at det å holde ledig et vikariat istedenfor å tilby henne et nytt vikariat i utgangspunktet var i strid med likestillingsloven.

Helseforetaket tok kontakt med kvinnen med spørsmål om forlenget foreldrepermisjon på et tidspunkt hun ikke hadde opplysningsplikt om dette forholdet etter arbeidsmiljøloven. Kvinnen kunne ikke svare på når hun kom tilbake og ble heller ikke tilbudt vikariatet.

Helseforetaket ble ikke hørt med at tidspunktet for kvinnens tilbakekomst ikke lenger ble vektlagt i den påfølgende ansettelsesprosessen. Siden ombudet allerede hadde kommet til at permisjonen var vektlagt, fant ombudet at kvinnen på tidspunktet for utlysningen allerede var forbigått til stillingen.

Ombudet fant heller ikke at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksadgangen.

Ombudet fant at helseforetakets praksis og den konkrete behandlingen av kvinnen ga ”grunn til å tro” at foretaket også la vekt på kvinnens foreldrepermisjon ved tilsetting til den faste 100 % -stillingen. Ombudet kom imidlertid til at helseforetaket hadde sannsynliggjort at det ikke la vekt på kvinnens foreldrepermisjon ved denne tilsettingen. Helseforetaket viste til at det var avgjørende med erfaring med en spesiell type arbeid. Ombudet fant at det var dokumentert gjennom utlysningsteksten. Av den tilsattes CV framgikk det at hun hadde denne nødvendige kompetansen. Fagorganisasjonen hadde ikke foretatt en sammenligning av kandidatenes kompetanse, og har heller ikke utdypet hvorvidt kvinnen hadde tilsvarende kompetanse.

Saksnummer: 07/2096
Diskrimineringsgrunnlag: kjønn/graviditet
Lovanvendelse: likestillingsloven
Ombudets uttalelse av 6. februar 2009:

Les hele uttalelsen her (PDF).