Den blinde kvinnen, som er avhengig av førerhund, ønsket å ha med førerhunden inn i restaurantens lokaler.

Daglig leder ved restauranten nektet hunden adgang til lokalet, og mente at hunden skulle ligge utenfor lokalet mens kvinnen var inne i restauranten. Daglig leder hevdet at å tillate hunder i restauranten ville føre til at han mistet kunder, og følgelig pådra ham økonomisk tap.

Daglig leder besluttet imidlertid å endre praksis, da han ble klar over at dette innebar diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Han hadde tidligere ikke kunnet sette seg inn i regelverket på grunn av språklige utfordringer.

Virksomheten utviste her vilje til å rette seg etter regelverket, og ombudet fant på grunnlag av dette ikke grunn til videre behandling av saken.

Saksnr; 10/360
Lovanvendelse; Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato; 26.03.2010

ANONYMISERT HENLEGGELSE – SAK OM AVVISNING PÅ RESTAURANT PÅ GRUNN AV FØRERHUND

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 26. februar 2010 fra A.

A er blind og er avhengig av førerhund. Den 20. august 2009 var hun i X for å spise, men ble nektet adgang på flere restauranter. En av disse restaurantene var B, som eies av C.

A hevder at C sa at han ville miste mange kunder dersom han slapp inn hunder i lokalet, noe som igjen ville få store økonomiske konsekvenser for ham. A kunne komme inn, dersom hun lot hunden vente ute. På bakgrunn av dette mener A at B handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

B, ved daglig leder C, har redegjort for saken både per telefon og e-post. C erkjenner at A ikke fikk ta med førerhunden inn i restauranten. Grunnen til dette var at han trodde en slik praksis var i overensstemmelse med loven og retningslinjer fra Mattilsynet. C opplyser at han overtok virksomheten sommeren 2009 og at praksisen med å nekte dyr i lokalet var en videreføring av tidligere praksis. C opplyser at de tilbød A hjelp til å finne et ledig bord.

C snakker dårlig norsk, og anfører at han ikke har tilstrekkelig språkkunnskaper til å sette seg inn i de plikter og påbud som følger av nye lover. Nå som har han blitt gjort oppmerksom på hva den nye loven innebærer, så ønsker han også kunder med førerhund velkommen. Han beklager at han ikke var klar over den nye loven og forpliktelser etter denne, da A og de andre var innom.

Rettslig grunnlag for henleggelse

Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd.

Ombudets vurdering

I denne saken har innklagede tatt kontakt med ombudet per telefon, og det er åpenbart at vedkommende har begrensede norsk kunnskaper. Ombudet er kjent med at mange minoritetsspråklige møter stor utfordring ved å forstå og uttrykke seg korrekt på norsk, dette gjelder særskilt å sette seg inn i rettigheter og plikter etter norsk lov.

I denne saken beklager innklagede at han ikke var klar over forpliktelsene etter den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og ønsker nå alle velkommen, også de med førerhund.

Under henvisning til at de påklagede forhold nå har bortfalt, finner ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet grunn til videre behandling av klagen.

Konklusjon

Saken henlegges med hjemmel i diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd tredje punktum. Det forutsettes imidlertid at B i fremtiden ikke nekter personer med nedsatt funksjonsevne, herunder personer med nedsatt syn og i følge med førerhund, adgang til restauranten.

Klageadgang

Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet, se vedlagte orientering.