A klager på at kjøpesentre i Norge ikke oppfyller kravet til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. A mener at kjøpesentre er utilgjengelige for personer med miljøhemning og hyperallergi mot parfymelukter og matos.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kan i ”særlige tilfeller” henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd. Ombudet mener at de forholdene A tar opp, ligger utenfor det som lovgiver har ment kan kreves etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Ombudet henlegger derfor saken.

Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd, fjerde punktum. Fristen for å klage er tre uker fra mottakelsen av henleggelsen, se vedlagte orientering.

Saksnummer: 09/770
Lovanvendelse: diskrimineringsombudsloven § 3, femte ledd

Sakens bakgrunn

Ombudets framstilling av saken bygger på As skriftlige redegjørelser for ombudet. A henvendte seg første gang til ombudet ved e-post av 24. mars 2009.

A klager på at personer med miljøhandikap utestenges fra kjøpesentre fordi de er allergiske mot parfyme og matos som oppstår når ulike butikker er samlet på et kjøpesenter. A klager også på at skoleelever steker vafler i posthus og i vanlige butikker. Hun viser til at slike aktiviteter kan føre til at hyperallergikere ikke kan benytte seg av butikker og posthus.

A hevder at det er svært vanskelig for personer som har alvorlig allergi med anafylaktiske reaksjoner på matlukt, å være i kjøpesentre. A mener det bør lages lover eller forskrifter som samler butikker med allergener fra matos, dyr, blomster og sterke lukter i en egen avdeling med eget ventilasjonssystem. A mener at slike endringer vil kunne føre til at personer med miljøhemming kan handle i klesbutikker, skobutikker og liknende uten å få allergiske reaksjoner. I tillegg mener A at det bør vedtas lover eller forskrifter som forbyr salg av vafler og annen matlaging i inngangspartier, butikker, offentlige bygg som posthus, på vaktrom, i sykehusganger, i idrettshaller og på skoler.

Rettslig utgangspunkt

Etter diskrimineringsombudsloven § 3 femte ledd, tredje punktum kan en sak i ”særlige tilfeller” henlegges dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd skal ”offentlige og privat virksomhet rettet mot allmennheten… sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”.

Likestillings- og diskrimineringsombudets begrunnelse for henleggelsen

Det er ikke tvilsomt at kjøpesentre og enkeltstående butikker i et kjøpesenter er å anse som ”privat virksomhet rettet mot allmennheten” som i utgangspunktet er forpliktet til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven § 9.

Allergi er å anse som en funksjonsnedsettelse som er vernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet vil likevel bemerke at parfymelukt og matos er lukter som vanskelig kan forhindres i dagens samfunn, hvor både salg av matvarer og bruk av parfyme er alminnelig akseptert og lovlig.

Ombudet har presisert i veiledning til A at det kan reise spørsmål om brudd på plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, dersom et kjøpesenter har uforsvarlig dårlig ventilasjonsanlegg som kan skape allergiske reaksjoner. Noe mer enn alminnelig forsvarlig ventilasjonsanlegg vil i utgangspunktet kreve fundamentale endringer i kjøpesenterets konstruksjon. Et kjøpesenter som har alminnelig forsvarlig ventilasjonsanlegg, vil etter ombudets mening verne de fleste brukerforutsetninger, som også er i tråd med lovgivers intensjon og lovens forarbeider.

Det sentrale spørsmålet i saken er om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 kan brukes til å kreve fundamentale endringer i en virksomhets struktur for å tilrettelegge for noen brukerforutsetninger.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tar utgangspunkt i at tilgjengelighet skal sikres gjennom hovedløsningen slik at den aktuelle virksomhetens funksjon skal kunne benyttes av flest mulig. I Ot.prp. nr. 44 2007-2008 s. 139 uttales det at krav om universell utforming ikke kan begrunne fundamentale endringer i virksomhetens karakter og funksjon. Departementet uttaler videre at begrepet flest mulig er valgt i den hensikt å synliggjøre at lovens målgruppe for universell utforming er vid, men at det ikke alltid er mulig å tilrettelegge for alle brukerforutsetninger. Det presiseres videre i Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 260 at ”(M)ålgruppen for regelen om universell utforming er flest mulig, og dette betyr at det så langt som mulig skal ta høyde for ulike brukerforutsetninger. Det avgjørende for om tilretteleggingsplikten inntrer er om det er mulig, ved en fysisk tilrettelegging av omgivelsene, å imøtekomme de aktuelle brukerforutsetningene. Det vil ikke være mulig å ivareta alle brukerforutsetningene gjennom fysisk tilrettelegging, og dette gjenspeiles i lovteksten. Etter hvert som den teknologiske utviklingen gjør det mulig, vil imidlertid plikten til universell utforming fange opp nye brukerforutsetninger.”

Ombudet mener at dersom man skal imøtekomme As krav, vil det lett kunne føre til behov for større ombygginger og fundamentale endringer i kjøpesentre i Norge. Etter ombudets vurdering er det naturlig at denne type krav reguleres i plan og bygningsloven samt tilhørende forskrifter. Den nye plan- og bygningsloven med foreslåtte forskrifter forbyr ikke den typen løsninger som A mener er problematiske.

Slik ombudet vurderer det ligger dette utenfor det ombudet kan ta stilling til gjennom sin enkeltsaksbehandling, og utenfor det diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 er ment å omfatte. Ombudet finner på bakgrunn av dette at det ikke er grunn til å behandle saken videre.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at det ikke er grunn til videre behandling av saken, saken henlegges derfor etter diskrimineringsombudsloven § 3, femte ledd.

Ombudet har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider aktivt for å bedre tilgjengeligheten på kjøpesentre i Norge. Tilrettelegging for allergikere i kjøpesentre vil på bakgrunn av A sin henvendelse være et av flere temaer i ombudets videre pådriverarbeid for å bedre tilgjengeligheten på kjøpesentre.