A klaget 19. januar 2010 til Likestillings- og diskrimineringsombudet på at han gjennom flere år hadde dårligere lønnsutvikling enn kollegaer med samme ansiennitet og utdanning og på at han var blitt utsatt for trakassering av arbeidsgiveren sin. A avviste arbeidsgivers påstand om at han ikke hadde utført arbeidet på en tilfredsstillende måte.

Arbeidsgiveren var enig i at A hadde lavere årslønn enn kollegaene sine, men hevdet skyldtes at A ikke hadde utført arbeidsoppgaven på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgiveren viste til at As arbeidsoppgaver var blitt tilpasset flere ganger, og at A i tillegg hadde fått opplæring og tilbud om videreutdanning for å kunne utføre arbeidsoppgavene bedre. Arbeidsgiveren hevdet videre å aldri tidligere ha fått tilbakemelding om at medarbeidere har følt seg diskriminert. Av 148 fast ansatte i hadde ti personer som har etnisk minoritetsbakgrunn.

Ombudet fant at det ikke forelå dokumentasjon eller andre omstendigheter som underbygget A sin påstand om at hans dårlige lønnsutvikling hadde sammenheng med hans etnisitet. Arbeidsgiver hadde på sin side underbygget påstanden om at manglende lønnsutvikling skyldes manglende prestasjoner, blant annet ved å vise til utførlige referater fra møter vedrørende A
arbeidsutførelse. Ombudet kom til at avlønningen av A ikke var i strid med diskrimineringsloven § 4.

Ombudet fant videre at A ikke hadde dokumentert eller på annen måte underbygget påstanden om at arbeidsgiver hadde kommet med trakasserende uttalelser over for A. Ombudet viste til at en påstand om trakassering er ikke nok til å fastslå at det er grunn til å tro at trakassering har skjedd. Ombudet konkluderte derfor at arbeidsgiveren ikke hadde handlet i strid med diskrimineringsloven § 5.

Saksnummer: 10/104
Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven §§ 4 og 5
Dato for uttalelse: 29.12.2011

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet 19. januar 2010. Bakgrunnen for henvendelsen var at A mener han har hatt en dårligere lønnsutvikling enn kollegaer og at dette har sammenheng med hans etnisitet. A mente også at han generelt ble dårligere behandlet enn andre og at han ble mobbet på grunn av sin etnisitet. Flere av forholdene A viser til i sin klage ligger langt tilbake i tid. A mener imidlertid at disse forholdene har gitt han lønnsmessige konsekvenser i dag. Forholdene er derfor omhandlet i det følgende.

A er i dag ansatt som avdelingsingeniør i Eiendomsavdelingen i B kommune. Han har åtte års universitets- og høyskoleutdanning, hvorav fem år er godkjent i Norge. Han har ca 27 års arbeidserfaring. Arbeidsoppgavene A har i B kommune er å lage branntekniske tegninger og evakueringsplaner og
oppdatering av tegningsarkivet på kommunale bygg.

Forhold fra perioden 1998-1999 A ble ansatt i en overingeniørstilling i B kommune 24. august 1998. Før dette var han bosatt i Sverige og snakket svensk. As arbeidsutførelse var temaet på flere møter høsten 1998. Arbeidsgiver mente A ikke utførte arbeidet på
tilfredsstillende måte. Den 15. desember 1998 ble det holdt et statusmøte i forbindelse med As prøveperiode i overingeniørstillingen. I møteinnkallingen A fikk i forkant av møtet står det følgende:
”Bakgrunnen for møtet er at jeg som din nærmeste leder ønsker å få avklart om du har eller innen kort tid vil kunne tilegne deg, de nødvendige kvalifikasjoner til å kunne ivareta din jobb som overingeniør/koordinator. Under intervjuet i forkant av ansettelsen ble det klart presisert at dette var en meget sentral jobb i eiendomsavdelingens stab, og at i forhold til vedlagte
funksjonsbeskrivelse, var stillingen under utvikling til å bli en stilling med et enda høyere krav til faglig innsikt og ansvarsområde.”

Av innkallingen gikk det fram at kommunen mente A hadde fått den nødvendige oppfølgingen, men at han ikke hadde utført arbeidet på ønskelig måte. Det ble også vist til at A hadde fått tilbakemeldinger om dette, uten å bli bedre.

I referatet fra møtet går det frem at eiendomssjef C hadde påpekt at A ”i stor grad sa han forsto saker uten å forstå. Og at han (C) derfor ofte var usikker på hva A hadde forstått.” Av referatet går det også frem at A ble gitt tre konkrete oppgaver for å kunne vise at han mestret jobben.

Den 19. januar 1999 ble A innkalt til et oppfølgingsmøte med personalkonsulent E, eiendomssjef C og teknisk sjef D. Ifølge protokollen fra møtet var det hentet inn en referansesjekk på A. Referansen fra Bedriften i Sverige kunne bekrefte kommunens vurdering av A. A ble tilbudt en ny stilling med lavere lønn og ny
prøvetid. Etter dette sa A opp sin stilling som overingeniør i B kommune og takket ja til en stilling som avdelingsingeniør i eiendomsavdelingen. Den nye stillingen hadde en årslønn som var ca 33 000 kroner lavere enn for stillingen som overingeniør.

I løpet av prøveperioden i ny stilling som avdelingsingeniør, var A på flere møter med eiendomssjef C, personalkonsulent E og fadder og overingeniør F.

Fadderen til A opplyste i et møte at A i flere tilfeller hadde begått feil eller utført oppgaver annerledes enn det han var blitt bedt om. ”Om dette bare var kommunikasjonssvikt eller at han ikke behersket jobben var han ikke sikker på”, står det i referatet av 26. mai 1999. A fikk så fire oppgaver han skulle utføre for å vise at han kunne jobben. En av oppgavene gikk ut på å skrive et referat fra
et møte. Arbeidsgiver vurderte at A ikke utførte oppgavene tilfredsstillende, og viste igjen til at A latet som han forstod uten å egentlig forstå.

I konklusjonen står det følgende:
”C ga tilbakemelding til A om at han var godt likt og at dette ikke var noen problemstilling, det vanskelige var kommunikasjonen både muntlig og skriftlig, samt at det fremdeles er noen spørsmålstegn omkring A sin faglige kompetanse.

Ut fra det som var kommet fram på møte stilte personalsjef spørsmål med om dette, ut fra de problem A også selv sa han slet med språklig sett, var den rette jobben for ham.

Konklusjon m.h.t. hva som eventuelt vil/kan bli fremtidige oppgaver/stilling for A i B kommune vil bli trekt på et senere møte. Arbeidsgiver står fast på at A ikke fungerer tilfredsstillende i sin stilling.”

As lønnsutvikling i B kommune

A har klaget på at han har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre helt siden 1999. Arbeidsgiver har ikke bestridt dette forholdet. Lønnsutviklingen for den type stilling A har, foregår i kommunen. Lønnen er således ikke et resultat av sentrale forhandlinger. Kommunen har årlige forhandlinger med Fagforeningen, der det fremforhandles et generelt tillegg hvert år. I tillegg gis det individuelle tillegg. Ved tildeling av individuelle tillegg tas det blant annet hensyn til ansvar, innsats og resultatoppnåelse.

A har hatt følgende lønnsutvikling i perioden 1. mai 2005 til 1. mai 2009:

Tabellen viser at A har fått individuelle tillegg noen år. Han har imidlertid ikke fått noen individuelle tillegg ved de siste tre lønnsforhandlingene. At A har lavere årslønn enn andre med tilsvarende ansiennitet og utdanning går frem av oversikten kommunen har sendt til ombudet i anledning klagesaken.

Oversikten viser at A har en årslønn på 373 100 kroner og dermed var lavest avlønnet i avdelingen. Han har langt lavere årslønn en ansatte med mindre formelle kvalifikasjoner.

I eiendomsavdelingen, der A arbeider, er det 148 ansatte. Av disse har 20 personer en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Ti av disse har etnisk minoritetsbakgrunn, det vil si ikke europeisk eller nordamerikansk. På listen over ingeniører ovenfor, er A den eneste ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn.

Partenes syn på saken

A

A mener at han har blitt utsatt for trakassering av arbeidsgiveren sin og at han i tillegg har dårligere arbeidsvilkår enn kollegaer. A mener de dårlige arbeidsvilkårene, herunder mangelfull lønnsutvikling, har sammenheng med hans etnisitet.

A opplyser at han lenge har blitt trakassert av arbeidsgiveren sin. Han følte seg trakassert da han måtte endre sin stilling i 1999. Ifølge A ble hans språkkompetanse brukt som argument da han måtte si opp overingeniørstillingen. I tillegg hevder A at hans tidligere sjef, C, benyttet alle anledninger til å fortelle A hva Ola Nordmann liker og ikke liker. Ifølge A skal C også sagt at A må snakke norsk med sønnen sin hjemme.

A opplyser videre at han har søkt om lønnsforhøyelse hvert år siden 1999, men at han bare har gått opp 1 prosent hvert år. Dette har ført til et stort lønnsgap mellom han og hans kollegaer. Han har nå vesentlig lavere lønn enn kollegaer med samme ansiennitet og utdanning. Han har hatt møte med fagforeningen og arbeidsgiver, uten at dette har gitt resultater. Han mener at den dårlige lønnsutviklingen har sammenheng med at han ikke er etnisk norsk.

A avviser arbeidsgivers påstand om at han ikke har utført arbeidet på en tilfredsstillende måte. Han opplyser at han ikke hadde kompetanse eller erfaring innen de arbeidsoppgavene som inngikk i stillingen han ble tilbudt da han sa opp overingeniørstillingen, men at han har lært jobben på egenhånd og utført arbeidsoppgavene så bra han kan.

Han sier han ikke har fått kritikk i forbindelse med brann eller evakueringsplaner noen gang, og at han har de samme arbeidsoppgavene i dag som han har hatt hele tiden. Han har heller aldri fått negative tilbakemeldinger, verken av sin tidligere eller nåværende sjef. Når det gjelder eksamensresultatene arbeidsgiveren viser til, opplyser A at han ikke var godt nok forberedt til eksamen og at dette var grunnen til at han ikke bestod.
A opplyser videre at han ikke selv har valgt å drive med tekniske tegninger.

Dette er noe han har blitt beordret til av sin tidligere sjef. Han har ytret ønske om å få utføre andre oppgaver, men dette har han ikke fått.

A opplyser videre at ingen av de ansatte som står på listen kommunen har sendt til kommunen, og som det er naturlig å sammenlige med A, har etnisk minoritetsbakgrunn.

B kommune

Kommunen bestrider at A har blitt trakassert og at avlønningen av A har sammenheng med hans etnisitet. Kommunen anfører at hans dårlige lønnsutvikling har sammenheng med manglende prestasjoner.

B kommune opplyser at grunnen til at A måtte få ny stilling i 1999 var at han ikke oppfylte stillingens krav. Han fikk da en ny stilling på et lavere nivå, men har, ifølge kommunen, heller ikke utført de nye arbeidsoppgavene tilfredsstillende.

Kommunen har redegjort for hvordan lønnsforhandlinger i kommunen foregår.

Fagforeningen fremforhandler hvert år et generelt tillegg for sine medlemmer, og en sum som de overlater til arbeidsgiver å fordele som individuelle tillegg. A har fått individuelle tillegg i 2007 og 2008. I 2006 og 2009 fikk han bare generelle.

Kommunen er enig i at A har lavere årslønn enn kollegaene sine. Kommunen opplyser at dette har å gjøre med at A ikke har utført arbeidsoppgavene som ligger i hans nåværende stilling på en tilfredsstillende måte. Kommunen viser til at arbeidsoppgavene har blitt tilpasset flere ganger. I tillegg har A fått opplæring og tilbud om videreutdanning for å kunne utføre arbeidsoppgavene bedre.

Kommunen trekker frem som eksempel at han de senere årene har deltatt i et studieprogram ved Høgskolen Y ”Brannteknisk prosjektering” og ”Preaksepterte løsninger og bygningsteknologi”, totalt 20 studiepoeng. A bestod ikke eksamen.

Kommunen mener at dette underbygger at A ikke har gode nok kvalifikasjoner til å utføre arbeidet sitt. Ifølge kommunen deltok det også en annen medarbeider på dette kurset. Han har lavere utdanning enn A, men fikk likevel A på eksamen. Ifølge kommunen var studiet viktig med hensyn til de arbeidsoppgavene A har i dag.

Kommunen anfører videre at A har fått tilbakemeldinger om at han ikke har utført arbeidet tilfredsstillende. Brannvesenet har påpekt at planene han har laget ikke var gode nok. Manglende prestasjoner var også foranledningen til at A tok utdanningen som han strøk på. Kommunen hevder også at eiendomssjefen og A har hatt mange samtaler og at de i medarbeidersamtaler har diskutert
andre mulige oppgaver og at mye arbeid har vært ugjort.

Kommunen viser for øvrig til at de aldri tidligere har fått tilbakemelding om at medarbeidere har følt seg diskriminert. Ifølge kommunen er det 148 fast ansatte i kommunen. Av disse er det ti personer som har etnisk minoritetsbakgrunn, og ti personer med europeisk eller nordamerikansk bakgrunn. Når det gjelder
sammenligningspersoner, mener kommunen at A best kan sammenlignes med to andre ansatte som arbeider med teknisk tegning. Disse har årslønn på kr 293.500 og kr. 347.000. A har hatt større lønnsøkning enn han anfører. Fra 2006 og frem til i dag har han hatt en lønnsøkning på mellom 3.1 og 13.47 prosent.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en
tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som
nevnt over.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt. Diskrimineringsloven § 5 forbyr trakassering på grunn av blant annet etnisitet.

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B kommune har handlet i strid med
diskrimineringsloven §§ 4 og 5. Det første ombudet vil vurdere er om avlønningen av A er i strid med forbudet mot direkte diskriminering i diskrimineringsloven § 4. Partene er enige om at A
har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre ansatte med tilsvarende eller mindre utdanning og ansiennitet. Dette er også dokumentert. Problemstillingen ombudet skal ta stilling til er om B kommune har lagt negativ vekt på As etnisitet ved avlønningen av han.

A mener at han diskrimineres på grunn av etnisitet ved at han har en vesentlig lavere årsinntekt enn kollegaer med mindre utdanning og kortere ansiennitet. Som nevnt er det dokumentert at det eksisterer en slik lønnsforskjell. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon som underbygger A sin påstand om at hans dårlige lønnsutvikling har sammenheng med hans etnisitet. Etter
ombudets syn foreligger det heller ikke andre omstendigheter som tilsier dette.

Han har heller ikke påberopt at det arbeidet han utfører er av samme verdi som personer som er høyere avlønnet enn han, og han har ikke imøtegått B kommunes anførsel om at det vil være naturlig å sammenligne A med tekniske tegnere, i og med at A i dag stort sett arbeider med tekniske tegninger. Tekniske tegnere i kommunen er lavere avlønnet enn ingeniører, og dermed også
dårligere avlønnet enn A.

Arbeidsgiver har derimot underbygget sin påstand om at manglende
lønnsutvikling skyldes manglende prestasjoner ved å vise til dokumentasjon som viser at arbeidsgiver mente at A ikke utførte arbeidsoppgavene som lå til overingeniørstillingen han hadde i 1998-1999 tilfredsstillende. Det foreligger også utførlige referater fra møter vedrørende A arbeidsutførelse. Referatene er datert 26. mai, 18. juni 1999 og 2. juli 1999. Av referatene går det frem at
arbeidsgiver har påpekt manglende prestasjoner også etter at A begynte i ny stilling som avdelingsingeniør.

Ombudet kan ikke overprøve arbeidsgivers vurdering av A, så lenge
vurderingene fremstår som saklige og ikke har diskriminerende innhold.

Referatene fra møtene mellom A og arbeidsgiver tar blant annet opp
kommunikasjonsproblemer. Det er vist til at A ikke får med seg viktige beskjeder og at han ikke får med seg vesentlige poenger fra møter. Blant annet er det lagt vekt på at referater A har skrevet var svært mangelfulle. Det ble også vist til at A brukte uforholdsmessig mye tid på oppgaver og det ble stilt spørsmål ved As faglige kompetanse.

 Diskrimineringsloven § 4 forbyr diskriminering på grunn av språk. Å vektlegge språk vil imidlertid kunne være saklig dersom manglende språkkunnskaper medfører at jobben ikke blir utført som den skal. Ombudet mener likevel det kan stilles spørsmål ved vektleggingen av As evne til å skrive referater fra møter som foregikk på norsk den aller første tiden han ble ansatt, og hvorvidt
arbeidsgiver tok hensyn til hans kompetansebehov i norsk språk.

Dette er imidlertid forhold som ligger langt tilbake i tid, og som ombudet ikke kan ta stilling til i dag. Ombudet vil uansett bemerke at det også er vist til andre mangler ved arbeidsutførelsen enn bare utfordringer knyttet til språk. Ombudet legger videre til grunn kommunens redegjørelse om at de arbeidsoppgavene A
har hatt de siste årene ikke krever særskilt språkkompetanse.

Ombudet går derfor ikke videre inn i spørsmålet om diskriminering på grunn av språk. Spørsmålet blir etter dette om det fremstår som mer sannsynlig at avlønningen skyldes arbeidsutførelse enn etnisitet. B kommune har, til tross for forespørsmål fra ombudet, ikke sendt dokumentasjon på at A ikke utfører arbeidsoppgavene
sine tilfredsstillende i dag. B kommune har imidlertid opplyst at A fortsatt ikke innfrir. Ifølge kommunen har arbeidsoppgavene hans blitt tilpasset flere ganger.

I tillegg har A fått opplæring og tilbud om videreutdanning for å kunne utføre arbeidsoppgavene bedre. Kommunen hevder at A har fått tilbakemeldinger flere ganger, blant annet i medarbeidersamtaler. A bestrider dette.

Ombudet mener det er uheldig at det ikke foreligger dokumentasjon på at A har fått tilbakemeldinger på mangelfulle prestasjoner de senere år. Ombudet finner likevel at det er mest sannsynlig at det er mangelfulle prestasjoner, og ikke etnisitet, som er årsaken til A sin dårlige lønnsutvikling. Ombudet har i denne forbindelse lagt vekt på at det foreligger dokumenter fra tidligere år på at As faglige prestasjoner har vært tatt opp og det faktum at A strøk på eksamen i ”Brannteknisk prosjektering” og ”Preaksepterte løsninger og
bygningsteknologi”. Ombudet viser også til at A ikke har vist til omstendigheter som tyder på at han har hatt en god progresjon i arbeidet sitt og at han utfører arbeidet langt bedre i dag enn i 1999.

Ombudet finner etter dette at avlønningen av A ikke er i strid med
diskrimineringsloven § 4. Etter ombudets syn reiser denne saken også spørsmål om A har blitt forskjellsbehandlet ved at han ikke får anledning til å ta nye og mer kompliserte arbeidsoppgaver. Slike unnlatelser fra arbeidsgivers side kan være i strid med
diskrimineringsloven dersom de er begrunnet i arbeidstakerens etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4. Ombudet har imidlertid i det ovenstående kommet frem til at B kommune har sannsynliggjort at det er prestasjoner, og ikke etnisitet, som ligger til grunn for avlønningen av A. Ombudet mener derfor at det også er sannsynlig at det er dette som er årsaken til at A ikke får utføre arbeidsoppgaver på et høyere nivå.

Endelig må ombudet ta stilling til A sin påstand om at han har blitt utsatt for trakassering av B kommune, jf. diskrimineringsloven § 5.
A har anført at har blitt utsatt for trakassering over en lang periode.

Han viser blant annet til at hans språkkompetanse ble brukt som argument da han måtte si opp stillingen sin i 1999 og at han ved flere anledninger har blitt fortalt hva Ola Nordmann liker og ikke liker. Han opplyser også at han har blitt bedt om å snakke norsk med sønnen sin.

A har ikke dokumentert eller på annen måte underbygget at dette har blitt sagt.

En påstand om trakassering er ikke nok til å fastslå at det er grunn til å tro at trakassering har skjedd. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til å tro at A har blitt utsatt for trakassering i strid med diskrimineringsloven § 5.

Konklusjon

B kommune har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven §§ 4 og 5.

Oslo, 29.12.2011
Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud