Ombudets uttalelse ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda den 5. september 2014 etter anmodning fra innklagede. Klagen førte frem. Nemnda konkluderte med at klager ikke var utsatt for etnisk diskriminering.

www.diskrimineringsnemnda.no, sak 12/2014. 

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

I mars 2012 lyste B videregående skole ut et vikariat i 30 prosent stilling som faglærer i drama med søknadsfrist 10. april 2012.

Det var tre søkere til stillingen: A, X og Y. Det ble ikke avholdt intervjuer i forbindelse med ansettelsen. Y, som på søknadstidspunktet jobbet i 50 prosent vikariat ved drama-linjen på B videregående skole, fikk tilbud om stillingen.

I utlysningsteksten stilles det følgende krav til søker:

«Den som tilsettes må undervise både utøvende og teoretiske programfag på alle nivå. Tilsetting avhenger av elevtall og oppstart av fag.

Krav til kompetanse

Vi søker en person med relevant fagbakgrunn og godkjent utdanning.

Personlige egenskaper

For alle stillinger gjelder at vi søker etter personer som

• Har den formelle kompetansen i orden
• Har et positivt elevsyn
• Samarbeider godt med kolleger
• Er målrettet og fleksibel»

Basert på CV og søknad har ombudet trukket frem søkernes utdanning og arbeidserfaring som fremstår som relevant for stillingen:

Y:

• 03-06 musikk, dans og drama fra B vgs.
• 06-07 danselinjen
• 09.08.07 – 09.12.07 Spansk og latinamerikanske studier
• 08-11 Bachelor i drama og teater NTNU i Trondheim med fordypning i utøvende dans ved University of Californa i San Diego USA.

Arbeidserfaring:

• 09.04.08 – 09.06.08 lærer ved førskole
• 09.08.09-09.12.10 personlig asssistent i Uloba
• 09.08.11-09.03.12 vikar/assistent Åsen barnehage

A:

• 98 –05    Bachelor  dramatic history fra Tapei National University of Arts Taiwan
• 05-07      Master  i Ibsen studies fra Universitetet i Oslo
• 11 -12      Praktisk pedagogisk utdanning i drama og teater kommunikasjon på Høyskolen i Oslo og Akershus

A har oppgitt i CV at han har vært språklærer ved D fra september 2011 til mars 2012. Siden mars 2012 har han vært språklærer ved E.

X :

• 02-06 Drama og samfunnsfag
• 07-08 prosjektledelse musikk 1 fra videregående
• 08-09 Musikk 2, Drama 3, Samproduksjon Bachelor
• 09-10 Musikk 3 Bachelor

Relevant arbeidserfaring: Dramalærer i fire måneder ved G i 2003.

B videregående skole, ved assisterende rektor C, har utarbeidet en skriftlig innstilling til tross for at det ikke ble avholdt intervju av noen av søkerne. I utdrag fra innstillingen er det gjort følgende vurdering:

«Søker 2. X mangler ped og har ingen lærererfaring. Søker 1. A har ped og master i teoretisk drama, men sier lite om utøvende dramafag og har ingen undervisningserfaring Søker 3. Y ser ut til å mangle ped. Ellers svært relevant men lite erfaring. Er vikar vår 12.

Partenes syn på saken

As syn på saken:

A er fra Taiwan og hevder han har blitt forbigått til stillingen som faglærer i drama på grunn av sin etniske bakgrunn. Basert på utvidet søkerliste mener A at han er bedre kvalifisert enn vedkommende som fikk stillingen.

A ble aldri kontaktet i forbindelse med søknadsprosessen. I søknaden skrev A at han har undervisningserfaring fra folkehøgskole. I tillegg viste han til at han tok praktisk pedagogisk utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus da han søkte på stillingen. Skolen valgte å se bort fra hans arbeidserfaring, og tvilte på norskkunnskapene hans. Det at skolen uttaler at arbeidssøkere fra utlandet har dårlige norskkunnskaper er diskriminering av arbeidssøkere som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Til støtte for sin påstand om diskriminering vises det videre til at B vgs. har skrevet i sin redegjørelse at lærere med bakgrunn fra andre lands skoleverk har problemer med norsk skolekultur.

A har gjennomført en relevant praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus som gir oversikt over norsk skoleverk. Utdanningen inkluderte et pedagogisk kurs, og han hadde praksis på grunnskole og vgs./folkehøyskole-nivå. Han gjennomførte varierte undervisningsoppgaver i dramafag under studiet. Søkeren som ble tilbudt stillingen, Y, har ikke tilsvarende utdanning.

A skrev i sin søknad at han har teaterutdanning fra Taiwan og at han kan bidra med kunnskap om det orientalske teateret.  Han skrev også at han samarbeidet intensivt med en universitetslektor Z på Universitetet i Taiwan som er kjent innenfor skuespill og drama. Han utførte mange spill og øvelser basert på en blanding av teknikker fra både Philip Gaulier og Jacque Lecoq under kurset med Z. Han ga derfor mye informasjon om sin utdanning fra Taiwan. B vgs. valgte å se bort fra kompetansen som kunne utvide mangfoldet i utdanningstilbudet. Skolen undervurderte hans kompetanse fordi han ikke er etnisk norsk. Hans utdannelse er NOKUT godkjent. I tillegg hadde Universitetet i Oslo tatt han opp til masterstudiet på grunnlag av bachelor graden fra Taiwan. Det samme gjelder den praktisk pedagogiske utdannelsen han tok ved høyskolen i Oslo og Akershus. Dette bekreftet dermed at utdannelsen hans var NOKUT godkjent.

A mener han har dokumentert at han har undervisningserfaring og viser til den undervisningserfaringen han fikk under utdanningen i dramafag. Praksisen er svært relevant for stillingen Det var B vgs. som valgte å ikke undersøke hans kompetanse. Hvis skolen var usikker på utdanningen hans, burde de undersøkt hans kompetanse før de foretok en tilsetting. Skolens avgjørelse er et resultat av en prosess uten grundig forståelse av søkers kompetanse.

Y tok emnet i dansefag ved et Universitet i USA det siste semesteret av utdanningen sin. B vgs. vurderte den delen av utdanningen hennes som var gjennomført ved et utenlandsk utdannings-institutt som relevant uten å be om dokumentasjon eller forklaring om emnet. De inkluderer hennes dansefag i USA som pålitelig faglig kompetanse uten nærmere undersøkelser. Da ledelsen vurderte hans utenlandske utdanning, ble de usikre og tvilte på relevansen. Slik forskjellsbehandling viser at skolen favoriserte den norske søkeren.

A har merket seg at assisterende rektor spesielt markerte «fra Taiwan» under arbeidserfaring i innstillingen. Dette er uforståelig, da E og D er norske bedrifter.

A er uenig i at hans faglige kompetanse i Ibsens forfatterskap overlapper den andre lærerens fagkrets. Det at den andre læreren har fagkrets som ligner utdanningen vil ikke si at de overlapper hverandres kompetanse. Kompetansen fra Taiwan er genuint annerledes enn resten av fagmiljøet. Det ville vært mer nærliggende å tenke at hans kompetanse i Ibsen viser at han har solid kunnskap om drama i den vestlige kulturen. I tillegg har han en mastergrad i dramafag ved UiO, mens Y kun har en bachelorgrad. Mastergraden synliggjør at han er bedre kvalifisert i dramafaglig kompetanse enn de andre søkerne.

A mener han har forklart tydelig at han har mer faglig kompetanse enn bare det teoretiske. Skolens ledelse vil ikke ta hensyn til informasjonen han ga i søknaden. Skolen mistenker at han har dårlige norskkunnskaper grunnet  utenlandsk bakgrunn uten å undersøke dette nærmere. De mistenker at han har problemer med norsk skolekultur. De tolker den utenlandske utdanningen som teoretisk uten å undersøke nærmere, samtidig som andre søkeres utenlandske utdanning godtas som relevant uten nærmere undersøkelser. De underkommuniserer hans norske arbeidserfaring og markerer innstillingen med «fra Taiwan». Det at skolen har foretatt en ansettelse basert på antakelser, istedenfor å innkalle til intervju, innebærer en diskriminering på bakgrunn av etnisitet.

B videregående skole:

B vgs. skole har ikke vektlagt etnisitet ved tilsetting. Dette gjenspeiles i arbeidstakernes nasjonale tilhørighet, hvor de har ansatte fra minst 12 ulike nasjonaliteter, der de aller fleste er pedagogisk ansatte. Ved ansettelse legges det vekt på faglig kompetanse og erfaring. Når søkerne ikke har norsk bakgrunn, undersøker de språkkunnskapene nærmere fordi skolen har erfart at lærere med dårlige norskkunnskaper, muntlig og skriftlig, møter problemer i klasserommet. Denne vurderingen er uformell og gjøres gjennom å lese søknadspapirer og ved samtale. Skolen vektlegger også hvilken erfaring utenlandske søkere har fra norsk skoleverk, fordi de gjentatte ganger har sett at lærere med bakgrunn fra andre lands skoleverk har problemer med norsk skolekultur. Dette er temaer som blir tatt opp i intervju med aktuelle søkere.

Det var en utfordring å finne en lærer som hadde allsidig kompetanse innenfor de fagområdene som dramafaget inkluderer: teori, historie, bevegelse og produksjon.

I denne prosessen ble søknadene vurdert av assisterende rektor, som laget en foreløpig innstilling til internt bruk. Den foreløpige innstillingen ble tatt opp med faglig leder for dramafag og med aktuell avdelingsleder, og vurderingene og innstillingen ble diskutert og ferdigstilt. Alle søkerlister ble gjennomgått i samarbeidsmøte den 23. april 2012. Tillitsvalgte la fram sine vurderinger som tas med i totalvurderingen. På bakgrunn av egne vurderinger, innspill fra faglig ledelse og tillitsvalgte, utarbeidet assisterende rektor en innstiling.

To av søkerne til stillingen hadde Alta som bopel og var kjent for faglærerne på drama. X, som ble tilbudt stillingen, hadde vært vikar ved skolen i forbindelse med sykefravær våren 2012. Stillingsutlysningen gjaldt kun et vikariat i 30 prosent stilling for deler av skoleåret 2012/2013. Det var ikke snakk om fast tilsetting og det var ingen utsikter til forlenging av vikariatet. Søkeren som ble tilsatt var kjent av B vgs. ved at hun var ansatt i et vikariat og de kjente til hennes formelle og reelle kompetanse. Søkeren hadde det de trengte i vikariatet og de valgte å innstille henne uten intervju.

I en udatert innstilling ble det gjort følgende vurderinger av de tre søkerne:

«Ingen av søkerne har alle elementer av etterspurt kompetanse. En søker har Dramafag men mangler ped. (Søker X) En søker har bakgrunn innen dramateori men ingen undervisningserfaring eller dokumentasjon om kompetanse innenfor utøvende områder. (Søker A) En søker har fullstendig fagbakgrunn men mangler ped. (Søker Y)

Innstilling: Tilbud om tilsetting er avhengig av elevenes valg og oppstart av fag/grupper. Hvis det blir oppstart tilbys stilingen til Y som allerede har fungert som vikar og som har god dramafaglig bakgrunn. Hvis søker takker nei, gjennomføres det intervju med de to andre søkerne. A og X»

Skolen er ikke enig i at Y har svakest kompetanse og ikke har undervisningserfaring. Y har en bachelor i dans og drama, i tillegg til danseutdanning og undervisningserfaring fra B vgs. skole som ble vektlagt ved tilsetting. Hun har en allsidig fagbakgrunn med både dans og drama i fagkretsen, og hun hadde vært vikar ved skolen.

Dramaavdelingen er liten, og det er mellom 15 og 25 elever og to lærere i full stilling som suppleres av faglærere med fagbakgrunn innenfor dans, bevegelse og fysisk teater. En av lærerne har «Ibsen studies» i sin fagkrets, så klagers kompetanse ville i stor grad bli overlappet av hennes kompetanse. Det ble ikke gjennomført intervju med søker fordi de kjente henne både gjennom vikariat og annen tilknytning til skolen. Hvis Y takket nei til stillingen, skulle det gjennomføres intervju med de to andre søkerne. Innstillingen viser at etnisitet ikke har vært en faktor ved tilsetting.

Det gikk ut et feilaktig brev til søkerne om at stillingen var besatt. Dette skyldes sykefravær hos sentrale personer i personalavdelingen og manglende opplæring av vikar i bruk av systemet for tilbakemelding til søkere.

Da klager tok kontakt i juni 2012, var det ennå ikke gjort tilsetting, men stillingen ble tilbudt Y umiddelbart etter at beslutningen om oppstart av fag ble tatt.

Det foreligger ingen dokumentasjon eller beskrivelse av As praksis som dramalærer utover følgende formulering i søknadsteksten; «Under praksisen på en folkehøyskole fikk mange positive kommentarer fra veileder og elevene på skolen. Jeg tror at min styrke er å skape en god stemning og å danne en god dialog i undervisningssituasjonen.» Formuleringen sier ingenting om varighet eller omfang, og viser heller ikke at søker har kompetanse om deres skoletype. Det foreligger heller ingen NOKUT godkjenning av hans utdanning fra Taiwan. A hadde ikke sendt med nok informasjon om utdanningen sin i sin søknad. Det er søker selv som må ta ansvar for å gi best mulig informasjon til arbeidsgiver i en søknadsprosess. Det kan ikke forventes at en arbeidsgiver etterspør slik informasjon. Skolen har lagt ved arbeidsavtalen til Y som viser at hun var ansatt ved skolen som vikar fra 28. mars 2012 med varighet til skoleårets slutt.

Drama ved B vgs. er et fagtilbud for tredje klassinger med totalt 13 av skolens 1000 elever. I store fagmiljøer er det mulig at lærer har svært spesialisert kompetanse i ett eller undervisningsfag. På skoler i utkanten er ikke det mulig. Det er ikke mange fagpersoner å hente i nærmiljøet og de ønsker lærere med bred kompetanse og flere undervisningsfag. Det vektlegges også at lærere som underviser i samme fagområder ikke har veldig lik kompetanse. En av deres to dramalærere har utdanning fra Ibsen studies. Klagers kompetanse fremstår som lik denne lærerens kompetanse. I utlysningen ble det søkt etter en person med både utøvende og teoretisk programfag på alle nivå. Det ble vektlagt at søkeren som ble tilbudt vikarstillingen kunne undervise både teoretisk og praktisk dramafag, inkludert dans, bevegelse og teater.

Skolen har ikke på noe tidspunkt i tilsettingsprosessen vektlagt etnisitet, derimot har allsidig fagkompetanse, utfylling av eksisterende kollegium og erfaring med skoleslaget og undervisningsfaget har vært avgjørende for tilsettingen. Merknaden i innstillingen om Taiwan er kun en faktaopplysning og det ligger ingen vurdering bak det. I denne saken ble ikke språkvurdering vurdert  da det ikke ble innkalt til intervju.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er ”nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles”, jf. § 4 fjerde ledd, er tillatt.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 10. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B vgs. handlet i strid med diskrimineringsloven § 4, da A ikke ble innkalt til intervju og ikke innstilt til stilling som faglærer i drama.

Basert på utvidet søkerliste mener A at han er bedre kvalifisert til stillingen enn kandidaten som ble tilsatt, og at han er forbigått på grunn av etnisitet. B vgs. skole bestrider at etnisitet er vektlagt og hevder de har lagt vekt på at kandidaten som ble tilbudt stillingen hadde undervisningserfaring fra drama. De var også usikre på As utdanning.

Spørsmålet for ombudet er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at B vgs. skole har lagt negativ vekt på As etniske bakgrunn i forbindelse med tilsettingen. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted en direkte forskjellsbehandling, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. En påstand fra klager, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden går over på innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisføringsrisikoen, jf. nemndas sak 26/2006.

Ved ansettelser i offentlig sektor gjelder det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys stillingen. Hvem som er best kvalifisert avgjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper, holdt opp mot utlysningsteksten. Dersom A fremstår som bedre kvalifisert enn søkeren som fikk stillingen, er dette et moment som kan trekke i retning av at det er grunn til å tro at etnisitet er vektlagt.

A er den eneste av søkerne med mastergrad i drama. Han har også tatt pedagogikk ved høyskolen i Oslo og Akershus. Y, som ble tilbudt stillingen, er relativt nyutdannet med kun en bachelorgrad i drama. Hun har heller ikke pedagogikk. Etter ombudets syn fremstår A som best formelt kvalifisert til stillingen når det gjelder utdanning.

Ombudet er enig i at det er vanskelig å lese ut fra søknad og CV at A har undervisningserfaring i drama utover den praktiske erfaringen som ligger til studiet. Han har imidlertid undervisningserfaring som språklærer. Omfanget av Ys undervisningserfaring er uklart, da skolen har oppgitt at hun er tilkallingsvikar ved sykefravær. Y skriver i søknaden at hun per tiden er ansatt i et 50 prosent vikariat ved drama linjen på skolen. Det er imidlertid ikke oppgitt varigheten av vikariatet, og hun har heller ikke skrevet det opp som relevant arbeidserfaring i sin CV. B vgs. har lagt ved Y sin kontrakt om vikariat 46,54 prosent stilling som ble underskrevet den 29. mars 2012 altså ca. ti dager før søknadsfristen for ny stilling gikk ut. Hvis ombudet har forstått det riktig hadde Y kun vært ansatt i ca. to uker før hun ble tilbudt ny kontrakt. Ombudet har vanskeligheter med å forstå at den korte undervisningserfaringen Y hadde fått ved B vgs. skal gis avgjørende betydning. Ombudet finner på bakgrunn av en kvalifikasjonsvurdering at A fremstår som formelt sett best kvalifisert til stillingen sammenlignet med de to andre kandidatene.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 2/2008 jf. sak 21/2009 påpekt at en ansettelsesprosess der kompetansen til en søker med etnisk minoritetsbakgrunn er kommet fram på en vesentlig dårligere måte enn for de andre søkerne, generelt sett kan være tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på arbeidsgiver. I nemndas sak 23/2009 har nemnda poengtert at ” Det avgjørende spørsmålet er om avveining av kandidatens kvalifikasjoner er å anse som en urimelig eller uforsvarlig kvalifikasjonsvurdering. ” Selv om det ikke ble avholdt intervju har B vgs. utarbeidet en kortfattet udatert innstilling der det er gjort en stikkordsmessig vurdering av alle tre søkerne basert på søknad og CV. Når det gjelder vurderingen av A, står følgende: «Usikker på relevansen i utdanningen. Ingen undervisningserfaring i Drama» Videre står det følgende om A «En søker har bakgrunn innen dramateori men ingen undervisningserfaring eller dokumentasjon om kompetanse innenfor utøvende områder.» På de to andre kandidatene er det også skrevet en stikkordsmessig vurdering, se under anførslene til skolen. Det er ikke fremhevet at A har utdanning på masternivå.

Når det gjelder usikkerhet rundt utdanning, forklarer B vgs. at dette var fordi A ikke hadde vedlagt dokumentasjon på at hans utenlandske utdanning var godkjent av NOKUT. Ombudet er enig i at søker selv har et ansvar for å dokumentere at utenlandsk utdanning er godkjent av NOKUT.  Det var imidlertid bare tre søkere til stillingen, og det ville krevd lite ressurser av B vgs. å etterspørre dette. Skolen kjenner også til Ibsen studies hvor han har en mastergrad. Ved at B vgs. ikke har lagt vekt på at han har pedagogikk og mastergrad i drama, og undervisningserfaring som språklærer, har de etter ombudets syn undervurdert hans kompetanse i innstillingen. Dette er kompetanse som skiller han ut som en bedre kvalifisert kandidat. Ombudet mener at B vgs. ikke har fremstilt A sin kompetanse på en balansert måte.

B vgs. har i redegjørelse til ombudet uttalt at når søkerne ikke har norsk bakgrunn, undersøker de dette nærmere fordi skolen har erfart at lærere med dårlige norskkunnskaper, muntlig og skriftlig, møter problemer i klasserommet. Denne vurderingen er uformell og gjøres gjennom å lese søknadspapirer og ved samtale. Skolen vektlegger også hvilken erfaring utenlandske søkere har fra norsk skoleverk, fordi de gjentatte ganger har sett at lærere med bakgrunn fra andre lands skoleverk har problemer med norsk skolekultur. Dette er temaer som blir tatt opp i intervju med aktuelle søkere.

I utgangspunktet vil det kunne være saklig å legge vekt på språkkunnskaper i læreryrket. I denne saken er det likevel ikke gjort en konkret individuell vurdering av språkkunnskaper og søkers kunnskap om norsk skolekultur. Når skolen bruker dette argumentet uten en konkret og individuell vurdering av søkeren, gir det inntrykk av en vurdering av ham som er bygget på negative stereotypier. Dette sett i sammenheng med at A fremstår som best kvalifisert, trekker i retning av at det er grunn til å tro at etnisitet er vektlagt. Ombudet er på bakgrunn av en helhetsvurdering av momentene ovenfor kommet til at det er grunn til å tro at etnisitet er vektlagt. Bevisbyrden går dermed over på B vgs, som må sannsynliggjøre at det utelukkende er andre grunner enn etnisk bakgrunn som er årsaken til at A ikke ble innkalt til intervju.

Når bevisbyrden går over på B vgs, stilles det strenge krav til tidsnær og etterprøvbar dokumentasjon. Skolen har vist til at de har lagt vekt på at Y var svært kvalifisert. At de har vektlagt hennes undervisningserfaring fremgår ikke av innstillingen som ble skrevet i forbindelse med tilsetting. I innstillingen har skolen heller ikke nevnt at hun har vært vikar i drama ved B videregående skole. Det står kun at hun er svært kvalifisert.  B vgs. har ikke utdypet hvorfor de mener Y er svært kvalifisert. Ombudet har vanskeligheter med å forstå skolens vurdering av Y sett opp mot A.

Ombudet mener at B vgs. ikke har sannsynliggjort at As etniske bakgrunn ikke ble vektlagt da han ikke ble innkalt til intervju og tilsatt i stillingen. Ombudet finner ikke at unntaksvilkårene for saklig forskjellsbehandling kommer til anvendelse.

Ombudet vil oppfordre B vgs. i kraft å være en offentlig arbeidsgiver til å være ryddige i fremtidige tilsettingsprosesser og foreta en intervjuprosess ved ekstern utlysning.

Konklusjon

B videregående skole har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet i diskrimineringsloven § 4 da A ikke ble innkalt til intervju eller innstilt til stillingen som faglærer i drama.

*** Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskrimineringsloven § 13, jf. § 14.

Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 20. januar 2014 om hvordan B videregående skole foreslår å løse saken, dersom skolen velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.