Lønn for menn i fødselspermisjon

Begrunnelsen for å gi kompensasjon bare til kvinner var at tiltaket var ment å stimulere flere kvinner til å søke seg til privatpraksis. Det var i dag et kvinneunderskudd blant privatpraktiserende leger, og ordningen var ment som et stimuleringstiltak for å øke kvinneandelen.

Klagenemnda har to ganger tidligere behandlet problemstillingen, i 1990 og 1994. Nemnda kom da til at ordningen ikke var i strid med likestillingsloven. Begrunnelsene var imidlertid forskjellige. I 1990 kom Nemnda til at kvinner kan særbehandles rett etter fødselen, men at forskjellsbehandlingen ikke kan pågå i så lang tid som 24 uker (jfr. datidens permisjonsregler. I 1994 mente Nemnda at det var i strid med loven å behandle menn dårligere enn kvinner i den perioden som er forbeholdt menn (4 uker). Det var derimot ikke i strid med loven å behandle kvinner og menn ulikt i den øvrige del av permisjonen.

Likestillingsombudet kom likevel til at ordningen var i strid med likestillingsloven. Til grunn la hun arbeidsmiljølovens og folketrygdlovens regler om hvordan foreldre kan dele permisjonen seg imellom. Likestillingsombudet mente det var grunn til skepsis overfor avtaler og annet regelverk som forskjellsbehandler kvinner og menn i den permisjonsperioden som foreldrene fritt kan dele. Så lenge lovgiver har ment at det skal være opp til foreldrene å velge hvem som skal være hjemme (bortsett fra morens 6 uker etter fødselen og farens 4 uker, fedrekvoten), er det underlig at arbeidsgiver skal legge føringer på foreldrenes valg, mente Ombudet.

Saksnummer: 1997/021
Emne:
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0