To mannlige trafikkbetjenter i en kommune mente at de i lokale lønnsforhandlinger året før hadde blitt forskjellsbehandlet på grunn av kjønn. Bakgrunnen var at tre kvinnelige trafikkbetjenter hadde fått lønnstillegg fordi de var kvinner. Før lønnsforhandlingene var de kvinnelige og mannlige trafikkbetjentene lønnet likt. Nå hadde kvinnene to lønnstrinn mer enn mennene. Det var ikke omstridt at trafikkbetjentene utførte arbeid av lik verdi.

Kommunen mente den hadde rett til lønne kvinnene høyere og viste til Hovedtariffavtalens føringer om likelønn. I kommunens lønnspolitiske plan het det at det "bør skapes aksept for å løfte deler av en gruppe arbeidstakere trinnvis. Det betyr ulik lønn for likt arbeid en viss tid. Det legges likevel opp til lik lønn for likt arbeid som hovedprinsipp." Ombudet viste til at likestillingsloven setter grenser for praktiseringen av Hovedtariffavtalens føringer om likelønn. At kvinnene var lønnet høyere fordi de var kvinner var i utgangspunktet i strid med loven. Spørsmålet var om likestillingslovens bestemmelse om positiv særbehandling for å fremme likestilling kom til anvendelse. Siden de kvinnelige og mannlige trafikkbetjentene var lønnet likt før kvinnenes lønnsøkning var det ingen kjønnsbetinget lønnsforskjell å utjevne. Kommunen hadde heller ikke vist til noen konkret likestillingsmessig begrunnelse for den ulike avlønningen. Avlønningen var etter dette i strid med loven og kommunen ble bedt om rette opp lønnsforskjellene. Se også Ombudssak 99/3.

Saksnummer: 1999/015
Emne: lønnsoppgjør, kvinnepott
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0,  § 5.0