Det var på det rene at hun utførte arbeid av lik verdi sammenliknet med kollegaene. Spørsmålet var om lønnen var lik etter loven. Kvinnen viste til at hun hadde lengre ansiennitet ved bedriften enn kollegaene og at dette burde veie opp for kollegaenes bedre ansiennitet i stillingene og formalkompetanse. Kvinnen kunne vise til flere forfremmelser opp gjennom årene og var blitt oppfordret til å søke stillingen som salgssjef. At hun bare hadde innehatt stillingen ett år burde ikke ha særlig betydning da hun fra sin tidligere stilling i bedriften hadde salgserfaring.

Bedriften nektet for at det ved lønnsfastsettelsen hadde blitt lagt vekt på kjønn. To viktige kriterier ved lønnsfastsettelsen var relevant utdanning og yrkeserfaring. Selv om kvinnen hadde lengst ansiennitet fra bedriften hadde hun mindre salgserfaring og dårligere formalkompetanse enn kollegaene. Bedriften var villig til å utjevne lønnsgapet på sikt, men ett år i stillingen var for kort tid til å vise hva en var god for. For tiden deltok kvinnen på et salgskurs betalt av bedriften med sikte på å heve hennes kompetanse. Dette var et forhold som bedriften ville ta hensyn til ved fremtidige lønnsforhandlinger.

Ombudet uttalte at siden kvinnen hadde blitt oppfordret til å søke stillingen måtte hun besitte betydelig realkompetanse. Hennes tidligere arbeidserfaring kunne imidlertid ikke likestilles med det selvstendige markedsansvaret som i flere år hadde vært tillagt kollegaene. Forholdet var derfor ikke i strid med likestillingsloven. Lønnsgapet på 100.000 var imidlertid vel stort. Sett hen til kvinnes omfattende realkompetanse og pågående kursing måtte det i samsvar med bedriftens uttalelse være et mål å utjevne lønnsulikheten over tid.

Saksnummer: 1998/209
Emne: lønn, salgssjefer
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 5.0