Det er ingen automatikk i at fagbrev gir lønnsmessig uttelling. Forutsetningen for å få lønn som fagarbeider er at kompetansen nyttiggjøres i den aktuelle stillingen. Når det oppstår uenighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om vedkommende har krav på fagarbeiderlønn, blir dette gjenstand for forhandling. Dette er nedfelt i hovedavtalen.

Problemstillingen i denne saken var i utgangspunktet altså ikke retten til fagarbeiderlønn, men spørsmålet om fra hvilket tidspunkt lønnen skal justeres.

På arbeidstakersiden er praksis at man krever fagarbeiderlønn fra det tidspunktet da godkjent fagprøve foreligger, men at man aksepterer andre virkningstidspunkt fordi hovedavtalen ikke inneholder bestemmelser om dette.

Arbeidsgiversiden mener virkningstidspunktet skal fastsettes fra det tidspunkt organisasjonene fremmet krav første gang. Arbeidsgiver viste til Arbeidsrettens praksis.

Likestillingsombudet konkluderte med at man bør legge Arbeidsrettens praksis til grunn. Erfaring fra likestillingsarbeid tilsier at man er tjent med mest mulig klare og entydige regler for at ikke kvinner skal komme dårligere ut enn menn. Hensynet til en enhetlig arbeidsrettslig praksis taler også for denne løsningen.

Et argument mot denne løsningen, er at andre fagarbeidere automatisk får lønnsuttelling fra tidspunktet da fagbrevet foreligger. Dette bør etter Likestillingsombudet ikke være noe problem dersom tillitsvalgte innarbeider rutiner for innsending av krav. Det bør etter Likestillingsombudet syn være uproblematisk å holde seg til Arbeidsrettens praksis uten at dette får økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker.

I forbindelse med vårens tariffoppgjør i 2000 ble det som en del av meklingen i kommunal sektor tatt inn følgende formulering i meklingsmannens møtebok: "Arbeidstaker med fagbrev hvor fagområdet samsvarer med stillingens arbeids- og ansvarsområde, avlønnes som fagarbeider."

Saksnummer: 2000/049
Emne: tariffavtaler
Klager: eget tiltak
Lovanvendelse: § 5.0,  § 3.0