En kvinne ble ansatt som klassestyrer for en 2. klasse ved en skole. Hun var klassestyrer for denne klassen nesten et halvt skoleår før hun gikk ut i et års fødselspermisjon. Kvinnen fikk utbetalt fødselspenger iberegnet klassestyrertillegget frem til skoleårets slutt. Påfølgende skoleår fikk kvinnen ikke videreført klassestyrerfunksjonen, og fikk dermed redusert fødselspengene i nærmere et halvt år. Etter endt permisjon kom hun tilbake til skolen som vanlig lærer.
Kvinnens fagorganisasjon klaget saken inn for Likestillingsombudet. Fagorganisasjonen mente at klassestyrertillegget skulle utbetales under hele fødselspermisjonen, uavhengig av om kvinnen etter endt permisjon ville gå tilbake til klassestyrerstillingen. Kommunen på sin side mente at klassestyrertillegget kun skulle utbetales etter oppsatt tjenesteplan. Det ble vist til gjeldende tariffavtaler, som bestemmer at man har krav på klassestyrertillegg for den tid man innehar funksjonen. Rektor ved skolen hadde besluttet at kvinnen ikke fikk videreført sin klassestyrerfunksjon for påfølgende skoleår, og kommunen mente derfor at kvinnen heller ikke hadde krav på klassestyrertillegget i siste halvdel av permisjonen.
Likestillingsombudet delte sin vurdering av saken i to.
Ombudet konkluderte for det første med at kommunen hadde handlet i strid med likestillingsloven ved at kvinnen ikke fikk videreført klassestyrerfunksjonen. Det avgjørende i denne vurderingen var om kvinnen ble stilt dårligere på en urimelig måte. Utgangspunktet er at en arbeidstaker etter endt fødselspermisjon har krav på å komme tilbake til samme stilling med samme lønn som tidligere. Arbeidsgiver har likevel gjennom sin styringsrett muligheter til å foreta omdisponeringer. En omdisponering av en arbeidstaker som er i fødselspermisjon, må være saklig begrunnet i forhold ved driften. Hensynet til elevene og til undervisningssituasjonen er tungtveiende og saklige hensyn. Kvinnen var imidlertid kjent med klassen, og ville kunne fungert som klassestyrer for klassen i flere år fremover. Hensynet til klassestyrerstabilitet var dermed ikke et tilstrekkelig tungtveiende argument. Ombudet mente at kvinnen ble behandlet på en urimelig måte ved at hun ikke fikk videreført klassestyrerfunksjonen.
Likestillingsombudet konkluderte også med at regelverket i tariffavtalen i seg selv ikke er i strid med likestillingsloven. Ombudet la her særlig vekt på at usikkerheten i arbeidssituasjonen ville kunne slå begge veier ved at man både kunne bli fratatt og tilkjent klassestyrertillegg under permisjon. Regelverket ble derfor ikke ansett for å være indirekte diskriminerende for kvinner.På bakgrunn av et ønske fra fagorganisasjonen, har Ombudet kommet med en generell uttalelse i saken angående retten til å få videreført sin klassestyrerstilling når man er i fødselspermisjon.
Saksnummer: 2001/318
Emne: fødselspermisjon, lærer, klassestyrer, lønn, tariffavtale
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0