I forbindelse med overgang til ny overenskomst, ble det ført forhandlinger mellom den lokale fagforeningen og arbeidsgiver om overgangsordninger til denne nye lønns- og kompetanseavtalen. Det ble enighet om overgangsordninger, som blant annet innebar at en del arbeidstakere automatisk ble løftet opp på et høyere lønnsnivå. Før avtalen om overgangsordninger, hadde hver arbeidstaker fått tilbud om å ta fagbrev innen sitt arbeidsområde. De som takket ja til tilbudet om fagbrev rykket opp to lønnstrinn, til samme nivå som fagoperatører. En del av renholderne valgte å takke nei til tilbudet om fagbrev, og rykket opp ett trinn som følge av de lokale overgangsordningene. En annen del av avtalen, innebar at arbeidstakerne som fra før befant seg på dette trinnet, automatisk rykket opp til et høyere lønnsnivå (på linje med fagoperatørene) dersom de hadde minst 15 års ansiennitet.
Bedriften mente overgangsordningen var slik å forstå at renholderne måtte opparbeide seg ny 15 års ansiennitet på det trinnet de hadde blitt løftet opp til, for å komme seg videre på lønnsstigen. Den lokale fagforeningen mente denne forståelsen innebar et brudd på likestillingsloven, fordi gruppen av renholdere hovedsakelig besto av kvinner som nå ville sakke akterut lønnsmessig ved å måtte opparbeide seg nye 15 år med ansiennitet for å komme seg opp på neste lønnsnivå.
Likestillingsombudet konkluderte med at bedriftens forståelse av avtalen om overgangsordninger ikke var i strid med likestillingsloven § 3. Ombudet mente det forelå en forskjellsbehandling i og med at noen arbeidstakere på et lønnsnivå automatisk ble løftet opp til neste lønnsnivå, mens andre arbeidstakere (hovedsakelig kvinner) måtte opparbeide seg ny ansiennitet for å komme opp på et høyere lønnsnivå. Ombudet kunne imidlertid ikke se at det forelå noen urimelighet i denne forskjellsbehandlingen, og la her særlig vekt på at disse arbeidstakerne hadde fått tilbud om å ta fagbrev og på denne måten bli plassert på et høyere lønnsnivå. Dersom renholderne skulle få en ekstra fordel på grunn av sin ansiennitet, ville de kunne komme opp på et nivå tilsvarende de som takket ja til fagbrev, uten å ha "gjort seg fortjent" til høyere lønn. Bedriften ønsket å belønne arbeidstakere som tok fagbrev, noe Ombudet hadde forståelse for. Det er også vanlig at man lønner fagutdannet arbeidskraft bedre enn ufaglærte. Renholderne som ikke ønsket å ta fagbrev hadde likevel fått et solid lønnsløft ved å komme opp på et høyere lønnsnivå, og hadde således ikke kommet noe dårligere ut i denne omorganiseringen enn andre arbeidstakergrupper i bedriften.
Saksnummer: 2002/169
Emne: renholdere, lønn, lønns- og kompetanseavtale, omorganisering
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 5.0