En kvinne klaget til Likestillingsombudet fordi hun mente folketrygdlovens regler om ytelser ved opphold i institusjon samt forskriften om vederlag for opphold i institusjon, forskjellsbehandlet kvinner i strid med likestillingsloven. Kvinnen mente at regelverket medførte at kvinner kommer dårligere ut enn menn når ektefellen flytter på institusjon fordi mennene ofte har vært familiens hovedforsørger. Når mennene bor på institusjon vil en større del av ekteparets totale inntekt bli belastet som vederlag for oppholdet da menn ofte har høyere pensjon.
Likestillingsombudet henvendte seg derfor til Sosialdepartementet for å få en redegjørelse i saken. Departementet opplyste at regelverkets hovedprinsipp er at den hjemmeboende minst skal være sikret en inntekt som beløpsmessig svarer til de pensjons- og trygdeytelser som vedkommende vill fått dersom institusjonsbeboeren var død. Departementet opplyste videre at det finnes skjønnsmessige bestemmelser om redusert vederlag som særlig tar hensyn til lavtlønnede grupper.
Ombudet sa seg enig med klager i at det er en fare for at regelverket om betaling for opphold på institusjon stiller kvinner dårligere enn menn. På bakgrunn av departementets opplysninger om at regelverket inneholder unntaksbestemmelser som forhindrer urimelige utslag overfor hjemmeboende ektefeller, mente Ombudet likevel at regelverket ikke var i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2002/005
Emne: minstepensjon, institusjon, betaling
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0