En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet på vegne av sin datter. Datteren hadde søkt plass ved Hamar Katedralskole. Som et av alternativene hadde hun satt opp ”allmennfag med flere muligheter”, også kalt ”topputøvertilbud”, med fotball som idrett. Datteren ble deretter kontaktet av en representant for fotballklubben HAM KAM, som fortalte at hun ikke ville bli tatt opp på dette opplegget, fordi fotballtilbudet var forbeholdt gutter.
Hedmark fylkeskommune opplyste at det idrettstilpassede opplegget ved Hamar Katedralskole fungerte slik at alle som søkte, i utgangspunktet søkte ordinært grunnkurs i allmenne, økonomiske og administrative fag. De som var interessert i det idrettstilpassede opplegget, kunne så spesifisere aktuell idrett på søknaden. De elevene som tilfredsstilte karakterkravene fikk plass ved skolen. Deretter var det idrettsklubbene som var med i ordningen, som selv tok opp de aktuelle utøverne. De elevene som ble tatt opp av en klubb ville få en tilrettelagt timeplan hvor skolen fristilte timer til trening. Den videregående opplæringen ble da strukket over fire år istedenfor tre. Fylkeskommunen påpekte at opptakskravene til utdanningen, altså grunnkurset, ikke var ulikt for jenter og gutter, i og med at man kommer inn utelukkende på bakgrunn av karakterer. Tilbudet som ble gitt på den idrettsrettslige delen, var til enhver tid avhengig av de lokale idrettslagenes kapasitet, ressurser og ønske om samarbeid. Dersom fylkeskommunen skulle påse at alle idrettsgrenene i samarbeidet tok opp både jenter og gutter, ville sannsynligvis flere av tilbudene måtte legges ned.
Spørsmålet ble om Hedmark fylkeskommune måtte sørge for at det ble gitt tilbud til både gutter og jenter innen de idrettsgrener hvor det tilbys tilrettelegging av undervisningstilbudet.
Ombudet forsto saken slik at det ikke ville være noe problem for skolen å tilrettelegge undervisningen dersom en jente spilte fotball i en klubb på et slikt nivå at det var praktisk med trening i skoletiden. Problemet i denne saken var at det ikke fantes klubber som tilbød den formen for trening som HAM KAM kunne tilby sine mannlige utøvere. Det var således praktisk talt umulig å tilby jenter et opplegg med fotball som idrett. Ombudet konkluderte derfor med at i og med at idretten nærmest uten unntak er kjønnsdelt, og dette aksepteres, måtte man også akseptere forskjellsbehandlingen av mannlige og kvinnelige elever på det idrettstilpassede undervisningsopplegget. Unntaket for saklig og akseptabel forskjellsbehandling i likestillingsloven kom derfor til anvendelse, og skolen hadde ikke handlet i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2005/185
Emne: videregående skole, idrett, fotball, fotballgymnas
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0