Klostergården ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede

Sakens bakgrunn

  Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt klage på en rekke forhold ved lokalene til Klostergården som klager mener ikke er universelt utformet. Klager har også sendt inn noen bilder av de påklagede forhold ved lokalene. Klagen gjaldt opprinnelig både Klostergården og Klostergård Smia, men i e-post av 31. august 2012 kunne klager opplyse at Klostergård Smia var nedlagt.

Ombudet har i gjentatte henvendelser informert Klostergården om at virksomheten har plikt til å gi ombudet nødvendige opplysninger. Ombudet har også informert Klostergården om at ombudet vil kunne komme med uttalelse i saken kun på bakgrunn av opplysningene fra klager dersom ombudet ikke mottar svar fra virksomheten. Klostergården har ikke besvart ombudets gjentatte henvendelser.

Klostergården tilbyr overnatting, restaurant- og kafè drift samt skreddersyr opplegg for bedrifter, foreninger, privatpersoner og skoler. På hjemmesiden til Klostergården (http://www.klostergardentautra.no/) opplyses det om at Klostergården eies og drives i dag av A.   Følgende forhold ved lokalene til Klostergården er påklaget:  

• rampen inn til kaféen må forlenges så den ikke blir så bratt, hverken rullestolbrukere eller svaksynte kan komme inn uten hjelp.
•  dørterskel i hovedetasjen til Klostergården må ikke være høyere enn 2.5 cm og alle dørterskler som er høyere enn 25 mm må fjernes - det må ordnes to parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne
• kanter må unngås ved alle ramper og innganger - montering av dør inn til kaféen, bredde M10
• stigning ned til spisesal i fjøs ikke er brattere enn 1-20 med rekkverk
• WC blir påsatt håndtak på innsiden av døren slik at rullestolbrukere kan åpne/stenge dør uten hjelp.

Til tross for flere brev og purringer har ikke ombudet fått noe svar, imidlertid fikk ombudet kontakt med eier på telefon den 25. oktober 2012. A ba om utsatt svarfrist, noe som ble innvilget frem til 15. november 2012. Ombudet har per dags dato ikke mottatt noen svar.  

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 (dtl). Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

• tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
• om virksomhetens funksjon er av offentlig art
• de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens ressurser
• sikkerhetsmessige hensyn
• vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter dtl. § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering Klager informerte ombudet om at Klostergården Smia hadde blitt nedlagt, ombudet tar derfor kun stilling til spørsmålet om manglende tilgjengelighet ved Klostergården, i sin uttalelse.   Ombudet vil innledningsvis fastslå at Klostergården er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Ut i fra de opplysninger ombudet har mottatt, finner ombudet at det er grunn til å tro at de påklagde forhold ikke er i tråd med kravet til universell utforming i dtl § 9. Det vil dermed være opp til Klostergården å sannsynliggjøre at de påklagde forhold likevel er universelt utformet eller at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av inngangspartiet, jf. dtl § 13.

På tross av flere henvendelser har Klostergården ikke lagt frem noen opplysninger i saken. Ombudet finner derfor at Klostergården verken har sannsynliggjort at de påklagede forhold er universelt utformet eller at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av inngangspartiet på det nåværende tidspunktet.

Konklusjon

Klostergården handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd ved manglende universell utforming av de påklagede forhold.

Dersom Klostergården ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Klostergården ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet imøteser Klostergården sin tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse. Ombudet ber om at Klostergården i så fall angir hvilke tiltak de vil iverksette, samt når de antar at tiltakene vil være gjennomført. Frist for svar til ombudet er tre uker fra virksomhetens mottar dette brevet.