Skole diskriminerte elev med tilretteleggingsbehov ved gjennomføring av heldagsprøve

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. mai 2017 fra A på ombudets uttalelse av 19. april 2017. Ombudet ga uttalelse om at X skole ikke hadde diskriminert B i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, ved gjennomføringen av tentamen (heldagsprøve) 19. april 2016.

Ombudets uttalelse

B (heretter eleven) har ADHD, dysleksi og sliter med sosial angst. Eleven søkte derfor om særskilt tilrettelegging ved eksamen, og ble innvilget tilrettelegging i form av blant annet det å sitte på eget rom slik at hun ikke skulle bli distrahert. Den aktuelle tentamenen ble avholdt i gymsalen. På grunn av mangel på ledig grupperom, ble eleven, sammen med en annen elev med tilretteleggingsbehov, plassert på scenen i gymsalen. Skolen opplyste at scenen ikke var et podium, men et lukket rom med nedtrekksvegg mot gymsalen. Sceneveggen stod imidlertid oppe ved starten av prøven for at felles beskjeder skulle kunne bli gitt samtidig.

Ombudet hadde forståelse for at eleven opplevde det belastende å sitte på scenen før sceneveggen ble senket, og mente dette var uheldig. Ombudet fant imidlertid ikke at hendelsen innebar at eleven ble behandlet dårligere i lovens forstand, og at terskelen for lovbrudd ligger noe høyere. Ombudet la vekt på at det var kort tid at eleven ble sittende synlig foran de andre, at selve tentamen ble gjennomført i tråd med vedtaket om tilrettelegging, og at skolen endret rutinene straks de ble kjent med elevens reaksjon på ordningen.

Skolen hadde vist til utredning av eleven, hvor det fremgikk at eleven blant annet har sterke indikasjoner på ADHD, kan bli distrahert av andre elever, og at hun har høyt stressnivå. Selv om gjennomføringen av tentamenen var uheldig, så ga ikke innholdet i utredningen grunn til å tro at skolen hadde tilstrekkelig kunnskap til å forutse den belastningen hendelsen medførte for eleven, og dermed en plikt til å sikre at sceneveggen var nede også under fellesbeskjedene. Ombudet merket seg at eleven, etter å ha gitt tilbakemelding på at rommet ikke var egnet, fikk sitte på et møterom i etasjen over de resterende prøvedagene.

Ettersom ombudet mente at eleven ikke ble behandlet dårligere i lovens forstand, så innebar dette at et av grunnvilkårene som må være oppfylt for å kunne være utsatt for diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ikke er til stede.

As

klage A opplyser at elevens faglærere var kjent med at hun hadde sosial angst. Hun fikk derfor tillatelse til å fremføre sine forskjellige elevpresentasjoner med kun faglærere tilstede, og ikke foran hele klassen. A mener skolens ledelse må identifiseres med faglærerne når det gjelder kunnskap om elevens sårbarhet.

A mener at denne utilbørlige måten å sette elever med nedsatt funksjonsevne på utstilling må anses å være ulovlig og i strid med diskrimineringsloven, uavhengig av den enkelte elevs individuelle evne til psykisk å tåle en slik krenkende handling, og uavhengig av graden av sosial angst. Det at skolen var kjent med at B har sosial angst bidrar til å ytterligere forsterke alvoret i saken.

A har merket seg at det har vært uenighet om scenen er et podium/opphøyd. A har derfor lagt ved bilde av scenen som dokumenterer at den er opphøyd.

X skoles kommentarer til klagen

Ombudet sendte ved brev av 31. mai 2017 kopi av klagen til skolen og ba om redegjørelse for hvorvidt skolen faktisk kjente til at B hadde sosial angst, og hvorvidt scenen faktisk var opphøyd.

Skolen opplyser at kontaktlærer ble orientert om at B hadde sosial angst. Øvrige faglærere ble også informert om dette. Skolens ledelse var klar over As henvendelser om datterens sosiale angst, hvilket dannet grunnlag for tilretteleggingen under tentamen og senere eksamen. Skolen opplyser at de ikke har hevdet at scenen ikke er opphøyd.

Ombudets vurdering

Ombudet har vurdert om uttalelsen må omgjøres på bakgrunn av klagen fra A. A påpeker at skolen kjente til at B hadde sosial angst, og at det uansett er diskriminerende at elever med nedsatt funksjonsevne blir plassert på utstilling på en opphøyd scene foran de andre i klassen. A har lagt ved bilder som dokumenterer at scenen er opphøyd.

Ombudet kom i sin uttalelse av 19. april til at hendelsen ikke innebar at eleven ble behandlet dårligere i lovens forstand, og at terskelen for lovbrudd ligger noe høyere. Ombudet har etter ny vurdering av saken kommet til at eleven ble stilt dårligere i lovens forstand ved gjennomføringen av tentamen 19. april, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl.) § 5 annet ledd.

X skole opplyste til ombudet at scenen ikke er et podium, men et lukket rom. Skolen har imidlertid i brev av 13. juni bekreftet at scenen er opphøyd. Ombudet har sett hen til at en vegg som skiller scenen fra resten av gymsalen ble senket ned til gulvet. Dette skjedde imidlertid først etter at felles beskjeder ble gitt. Ombudet legger derfor til grunn at elevene med tilretteleggingsbehov ble plassert på en opphøyd scene foran klassen mens felles beskjeder ble gitt. Ombudet mener at dette medfører at man stilles dårligere i lovens forstand. Ombudet har også sett hen til at eleven hadde sosial angst, noe som skolen nå har opplyst at hennes kontaktlærer og øvrige faglærere var kjent med. Dette forsterker alvoret i det konkrete tilfellet. Det var elever med tilretteleggingsbehov som ble plassert på scenen, så kravet om årsakssammenheng er oppfylt. Spørsmålet blir dermed om skolen har sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen var nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor eleven, jf. dtl § 6. Vilkårene er kumulative, det vil si at alle må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig. Det er skolen som har bevisbyrden og som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt, jf. dtl. § 30.

Lovlig forskjellsbehandling?

Det første ombudet skal ta stilling til er om skolen har klart å sannsynliggjøre at det var nødvendig for å oppnå et saklig formål, å plassere eleven, og de andre elevene med tilretteleggingsbehov, på scenen med sceneveggen oppe.

Eleven hadde fått tilrettelegging i form av eget rom under tentamen/eksamen. Skolen opplyser at på grunn av mangel på grupperom i denne delen av skolen, så ble scenen brukt som et skjermet rom. Skolen opplyser at bakgrunnen for at sceneveggen ikke var trukket ned under hele gjennomføringen av tentamenen, var at det ved starten av prøven skulle gis felles beskjeder. For at disse beskjedene skulle gis samtidig til alle elevene, ble sceneveggen holdt oppe.

Ombudet kan ikke se at det var nødvendig å holde sceneveggen oppe for at slike beskjeder skulle gis. Det burde være mulig å gi elevene bak sceneveggen beskjed på annen måte, noe også sakens opplysninger bekrefter. Ombudet viser til at under de resterende heldagsprøvene så fikk eleven sitte på eget rom i tilknytning til gymsalen. Det er ikke anført at dette medførte utfordringer med tanke på felles beskjeder og/eller kontakt med lærer/assistent.

Skolen har ikke kommet med andre opplysninger som tilsier at det var nødvendig å holde sceneveggen oppe ved starten av heldagsprøven. Ombudet legger derfor til grunn at forskjellsbehandlingen ikke var nødvendig for å oppnå et saklig formål.

Dette innebærer at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling ikke er til stede.

A har fått medhold i sin klage, og ombudets uttalelse må dermed omgjøres.

Ombudets uttalelse

X skole har brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Eleven ble diskriminert ved gjennomføringen av tentamen (heldagsprøve) 19. april 2016.