Politisk parti brøt ikke plikten til universell utforming av nettsidene sine

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om universell utforming av nettsidene til B.

I mai 2017 undersøkte Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) om nettsidene til politiske partier var universelt utformet. Difi håndhever forskrift om universell utforming av IKT.

Difi konkluderte med at nettsidene til B oppfyller 87 % av kravene til navigering i innhold, 0 % av kravene til skjemaelement, 39 % av kravene til koding og har 86 forekomster av brudd på kravene til kontrast.

Også Funka undersøkte nettsidene til partiene. Funka konkluderte med at snittresultatet var på 28 %, og at det beste partiet ikke nådde lenger opp enn til 44 %.

På bakgrunn av undersøkelsen til Difi og Funka, har A klaget på B.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at B bryter plikten til universell utforming. A anfører at det er partiet som er ansvarlig for mangel på universell utforming av nettsiden og ikke eventuelle leverandører. I tillegg anfører A at mangel på universell utforming skyldes at partiet ikke har lagt vekt på behovet for universell utforming. Manglende universell utforming skyldes ikke mangel på økonomiske ressurser.

A viser til Difis undersøkelse fra mai 2017. I undersøkelsen konkluderer Difi med at alle de politiske partiene bryter minstekravene til universell utforming av nettsidene sine. I tillegg viser A til en undersøkelse gjort av Funka. I undersøkelsen konkluderer Funka med at ingen av de politiske partiene er i nærheten av å oppfylle minstekravene til universell utforming.

A anfører at de politiske partiene har vært kjent med kravene til universell utforming siden diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i januar 2009, og siden forskrift om universell utforming av IKT ble vedtatt i juli 2013. Ifølge A har partiene et spesielt ansvar overfor borgerne.

Videre viser A til artikkel 21 om menings- og ytringsfrihet i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). A mener at partiene bryter artikkel 21 ved å ekskludere borgere fra informasjon, som er en forutsetning for å kunne ta del i demokratiske prosesser, delta i politiske partier og øve innflytelse på disse, samt realisere retten til å stemme ved valg på et informert og opplyst grunnlag. Ifølge A viser partiet en diskriminerende holdning til store velgergrupper som partiet selv er klar over tilhører de mest underrepresenterte i partiene og i de politiske organer.

B:

B opplyser at avvikene er rettet opp.

B påpeker at Difis undersøkelse ble gjort før relanseringen av deres nettsider i slutten av juni 2017. Ifølge B var de klar over at de hadde utfordringer med universell utforming av nettsidene. I vinter/vår 2017 jobbet de med lansering av nye nettsider i forbindelse med valgkampen. Krav til universell utforming var første punkt på kravspesifikasjonene som ble gitt til leverandøren. Også underveis i prosessen, har B minnet leverandøren på at universell utforming er noe B prioriterer høyt og at det må tas hensyn til under ut viklingen av nettsidene.

Videre opplyser B at de har tatt kontakt med byrået som har utviklet deres designmanual. Designeren har justert malen med føringer om farger og kontraster slik at de ivaretar kravene.

Etter valget, leide leverandøren inn en ekspert for å ta en gjennomgang av nettsidene i lys av Difis undersøkelse. leverandøren foretok ytterligere forbedringer. Etter dette gjorde leverandøren tester på de viktigste sidene for å undersøke om kravene var oppfylt. Testene viste ingen nevneverdige avvik. B opplyser at nettsidene ble utviklet vinter/vår 2013. Ifølge B må nettsidene derfor anses som eksisterende IKT.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd (avsnitt) pålegger virksomheter, som tilbyr tjenester rettet mot allmennheten, å være utformet på en måte som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Ombudet slår kort fast at nettsidene til B er rettet mot allmennheten. B har derfor plikt til å sikre at flest mulig kan få tilgang til informasjonen på nettsidene.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14

inneholder særlige bestemmelser om universell utforming av IKT. I annet ledd står det at nye IKT-løsninger skal være universelt utformet tolv måneder etter at det er laget standarder for innholdet i universell utforming av IKT. Siden forskrift om universell utforming av IKT trådte i kraft 1. juli 2013, har alle nye IKT-løsninger plikt til å være universelt utformet fra 1. juli 2014.

Hvorvidt en IKT-løsning anses som «ny» eller «eksisterende», har betydning for hvilke krav som kan stilles til universell utforming av IKT-løsningen. Nye IKT-løsninger har plikt til å oppfylle alle kravene i forskriften. Eksisterende IKT-løsninger har plikt til å være universelt utformet så lenge det ikke utgjør en uforholdsmessig byrde. I vurderingen av om det utgjør en uforholdsmessig byrde å utbedre, skal det legges avgjørende vekt på at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14 bestemmer at virksomheter har frist til 1. januar 2021 med å sikre universell utforming av eksisterende IKT-løsninger. Dette følger av praksis fra nemnda i sak 40/2013.

B har opplyst at nettsidene ble utviklet vinter/vår 2013. B har imidlertid også opplyst at de har lansert nye moduler i forbindelse med valgkampen. Ombudet viser til at selv om nettsidene opprinnelig ble laget før forskriften om universell utforming av IKT trådte i kraft, kan nettsidene anses som ny IKT i henhold til forskriften. Nettsidene kan anses som ny IKT og undergis kravene i forskriften dersom det er gjort store endringer etter at forskriften trådte i kraft 1. juli 2014, se forskrift om universell utforming av IKT § 3 bokstav e: «Ny IKT-løsning: Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som ny IKT-løsning.»

Ombudet mener at det ikke er nødvendig å ta endelig stilling til om nettsiden til B er eksisterende eller ny IKT. Ombudet viser til at B har dokumentert at manglene er utbedret.

Difis undersøkelse ble foretatt rett før B relanserte nettsidene sine i juni 2017. Selv om B hadde relansert nettsidene sine, tok B kontakt med sin leverandør leverandøren. leverandøren leide inn en ekspert for å ta en gjennomgang av nettsidene i lys av Difis undersøkelse. leverandøren foretok ytterligere forbedringer. Etter dette gjorde leverandøren tester på de viktigste sidene for å undersøke om kravene var oppfylt. B har oversendt testene leverandøren har gjort for å avdekke eventuelle utfordringer når det gjelder tilgjengeligheten på nettsidene. Testene viste ingen nevneverdige avvik.

På denne bakgrunn er ombudet kommet til at B ikke bryter plikten til universell utforming av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Konklusjon

B har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Bs nettsider er ikke i strid med plikten til universell utforming.