Tvangsekteskap kan ikke aksepteres. Det er et meget alvorlig overgrep mot dem som rammes og må bekjempes aktivt. 21-års aldersgrense for familieinnvandring ved ekteskap er neppe et effektivt virkemiddel i kampen mot tvangsgifte, skriver Beate Gangås i Aftenposten.
Forslag om innføring av alderskrav ved ekteskapsinngåelse har møtt kritikk fra ulike hold. Regjeringen har derfor sendt på høring forslag til hvordan uheldige bivirkninger av et alderskrav kan motvirkes. Dessverre rokker ikke regjeringens forslag ved de grunnleggende problemene en slik aldersgrense skaper.
Det foreslåtte kravet til 21 års aldersgrense i kombinasjon med forslag om økt tilknytning til Norge kan være i strid med det konvensjonsfestede vernet av privatliv og familieliv som er nedfelt i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8, samt retten til vern mot diskriminering. Aldersgrensen kommer i tillegg til underholdskravet som ble innført i 2003 som ledd i arbeidet mot tvangsekteskap, og som senest ble skjerpet ytterligere 2005.
Spørsmålet blir så om en slik aldersgrense likevel kan forsvares ut fra målet. Jeg er skeptisk ut fra følgende punkter:
• er tiltaket egnet til å forebygge tvangsekteskap? Statistikken er ikke overbevisende.
• er tiltaket uforholdsmessig inngripende? Hvilke utilsiktede og uønskede virkninger vil dette ha både for personer under 21 år, og for personer mellom 21 år og 26/28 år som er omfattet av tilknytningskravet.
• vil tiltaket primært være egnet til å begrense familieinnvandring mer enn å forebygge at unge kvinner og menn utsettes for tvang fra familie i forhold til å inngå ekteskap.
Hovedargumentet for en aldersgrense er at ben i nesa vokser med alderen. Jo eldre ungdommen er, jo større er muligheten for at de kan stå imot press fra familien. Jeg har forståelse for argumentet, men mener det kan finnes bedre tiltak. Dette er ungdom som er vokst opp i Norge, og som det norske samfunn dermed potensielt har gode muligheter å nå med kunnskap og bevisstgjøring gjennom oppveksten. Tiltak mot foreldregenerasjonen er selvsagt minst like viktig.
Det er ikke tvil om at tvangsekteskap skjer. Påvirkning, kunnskapsheving og bevisstgjøring er komplisert og ressurskrevende, men sannsynligvis mer treffsikkert i et langsiktig perspektiv. Målet må være å få foreldre til å slutte å bruke tvang.