Prinsippløs pappapolitikk

- Regjeringen snakker varmt om hvor viktig det er at far er hjemme, samtidig godtar man at veldig mange fedre ikke har rett til permisjon. Det henger ikke på greip, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

- Dagens ordning forskjellsbehandler menn. Far har ikke selvstendig rett til å være hjemme i foreldrepermisjonen. Hans rettigheter er avhengig av mors tilknytning til arbeidslivet, sier hun.

I dag skriver Ørstavik og seniorrådgiver Knut Oftung om prinsippløs pappapolitikk i Dagbladet:

Prinsippløs pappapolitikk

Foreldrepermisjonsordningen gir mor mest ansvar – samtidig som regjeringen sier den vil at far skal være en likeverdig omsorgsperson. For meg er det åpenbart at dagens ordning snarest bør erstattes av en individuell rett til foreldrepenger for fedre.

I høst la regjeringen frem en handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken varsler der en utvidelse av fedrekvoten, og det er fint. Samtidig er det skuffende at regjeringen fortsetter å ”flikke” på den gamle ordningen. Den burde heller innføre en ny foreldrepermisjonsordning som ikke gir mor vetorett til å bestemme hvem som skal være hjemme med barnet, slik dagens regler i praksis gjør.

Hva er galt med dagens foreldrepermisjon? Jeg vil hevde at den både er prinsippløs og skjemmet av systemfeil. Mens andre trygdeytelser tar utgangspunkt i at trygdemottakeren har en individuell rett og plikt overfor staten, har foreldrepermisjonspengene familien som mottaker. Far har ikke automatisk rett til permisjon, selv om han har stått lenge og vel i jobb. Hans rett til permisjon er avhengig av når mor ønsker å gå tilbake på jobb.

Det er mor som må varsle sin arbeidsgiver om når hun kommer tilbake på jobb. Vil ikke mor dele permisjonen, har far ingenting han skulle ha sagt. Fedre diskrimineres gjennom ordningen, fordi de ikke har selvstendige rettigheter på linje med mor. Retorikken om at det finnes en ”valgfri del” for familien er altså en valgfrihet der den ene part i realiteten har vetorett. Slik jeg ser det, er dette en systemfeil som sier noe om hvorfor mor tar rundt 85 prosent av foreldrepermisjonsdagene.

 En annen gruppe fedre er de som er gift med deltidsarbeidende eller hjemmeværende mødre. De taper aller mest på dagens urettferdige regler. Det er en kjent og erkjent sak for regjeringen. Ombudet får stadig henvendelser fra disse fedrene, som gjerne skulle hatt mer tid hjemme med barnet sitt, men som faller mellom alle stoler i dagens foreldrepermisjonsordning. Deres rett til å være far i permisjon er avledet av mors tilknytning til arbeidsmarkedet før og etter fødsel. Om lag 6000 fedre har ingen mulighet til å ta ut foreldrepenger. Ikke bare er dette kjønnsdiskriminerende – det er en holdning som ikke harmonerer særlig godt med budskapet om at far er viktig i barnets første leveår.

Foreldrepermisjonen bør gi mor og far individuelle rettigheter og plikter. Det vil gi to mer likeverdige foreldre. En omlegging av foreldrepermisjonsordningen, der mor ikke lenger har vetorett, vil signalisere at menn både skal og kan ta seg av barna sine når de velger å bli foreldre – det er i grunnen helt selvsagt. Jeg venter i spenning på om Audun Lysbakken vil vise fedrene den tilliten.