En enklere informasjonshverdag

- Det er ikke mye kult å be mor om å betale en regning fordi du ikke klarer å huske 25 tegn eller skrive inn kontonummer og kid-nummer i nettbanken. Prorektor Frode Eika Sandnes forteller om universell utforming av IKT.

IKT-løsninger skal være universelt utformet. Hva betyr egentlig det? Vi har fått prorektor Frode Eika Sandnes ved Høgskolen i Osl0 og Akershus til å forklare

- La oss si du har nedsatt syn, eller har dysleksi, eller nedsatt bevegelse i fingrene eller hendene. Når for eksempel en nettside er universelt utformet, gjør det ikke noe at en har nedsatt funksjonsevne. Man kan bruke siden likevel. Målet er å lage løsninger alle kan bruke, sier Eika Sandes.

- Men hva betyr det i praksis, hva slags IKT-løsninger er det vi snakker om?

- Det kan ofte være svært enkle ting. Det kan være en nettside, for eksempel til et offentlig kontor eller til banken din. Det kan være en selvbetjeningsløsning, eksempelvis en minibank eller en billettautomat. Dette er tekniske systemer de fleste av oss bruker hver dag, og universell utforming av disse løsningene, er avgjørende for at folk skal kunne være selvstendige og klare seg selv, sier han.

- Det er ikke mye kult å be mor om å betale en regning fordi du ikke klarer å huske 25 tegn eller skrive inn kontonummer og kid-nummer i nettbanken.

Master i universell utforming

Eika Sandnes forteller engasjert om hvordan det gikk til at Høgskolen i Oslo og Akershus ville lage et eget masterstudium for universell utforming av IKT.

- Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009, og dermed kravet om universell utforming av IKT, aktualiserte et slikt masterstudium. Vi hadde et fagmiljø som engasjerte seg og det ble en realitet, sier Eika Sandnes.

- Vi håper jo også at vi gjennom forskning og et praktisk studium kan bidra til å synliggjøre hvor det er naturlig å definere rammene for hva universell utforming av IKT er. Loven er ny, det er liten juridisk praksis på området, og det kan være krevende å sette grensene. Vi ønsker som fagmiljø å bidra, sier han.

- Hva blir man når man har fullført masterstudiet?

- Helt konkret blir du en spesialist på å utforme datasystemer slik at de er universelt utformet. Du lærer om vanlige fallgruver ved utvikling av design og utformingen av den tekniske løsningen, forteller Eika Sandnes.

- La oss si du for eksempel har ingeniørbakgrunn eller bibliotekfag. Da vil dette masterstudiet gi deg verdifull kompetanse. Du vil kunne bidra til å utvikle prosjekter, kvalitetssikre innkjøpsprosesser og du vil kunne kontrollere systemer. Og gjøre situasjonen bedre for personer med nedsatt funksjonsevne, eller alle. Det er jo det universell utforming handler om, sier han.