En forsvinnende liten del av prostitusjonsmarkedet består av to jevnbyrdige voksne personer. Utnyttelse av kvinner for prostitusjon strider med FNs kvinnediskrimineringskonvensjons artikkel 6. Artikkel 6 plikter myndighetene til å treffe «alle egnede tiltak, herunder lovgivning, for å bekjempe alle former for handel med kvinner og utnyttelse av kvinner for prostitusjon». Videre følger det av FN-konvensjonen av 1949 at prostitusjon er uforenlig med menneskets verdighet og krenker den enkelte, familien og samfunnet.

Prostitusjon er, etter ombudets syn, en skadelig praksis som særlig rammer kvinner og jenter. Personer i prostitusjon har større sannsynlighet for å lide av seksuelt overførbare sykdommer, fysiske skader, mentale helsetraumer, rusavhengighet og tap av selvrespekt. De har også en høyere dødelighetsrate enn befolkningen generelt. Flertallet av personer i prostitusjon i Norge, som i verden ellers, er kvinner og jenter.

Etter FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker – Palermoprotokollen - plikter Norge å motvirke etterspørselen som fremmer alle former for utnytting av personer, særlig kvinner og barn, som igjen fører til handel med mennesker. Som anerkjent, er det kjøperen som er motoren i prostitusjon. Det er derfor FNs kvinnediskrimineringskomité i 2012 trakk sexkjøpsloven, som forbyr kjøp av seksuelle tjenester, frem som et positivt utviklingstrekk i Norge.

Komiteen ba imidlertid regjeringen om å evaluere effekten av loven. Evalueringen av sexkjøpsloven viser at den virker. Loven minsker etterspørsel etter seksuelle tjenester, demper markedet og gjør Norge mindre attraktivt for menneskehandel med prostitusjon som formål. Å fjerne loven vil etter ombudets syn bidra til å svekke Norges etterlevelse av FNs kvinnekonvensjon.

Det er svært lite sannsynlig at FNs kvinnekomité vil anerkjenne svekket inntektsgrunnlag for kvinner i prostitusjon som et vektig argument for å fjerne loven. Komitéen har tidligere gått imot å opprettholde polygami som lovlig praksis. Dette på tross av at mange hevdet at et forbud kunne gi verre økonomisk situasjon for kvinner. Det mest sannsynlige er derfor at komiteen vil oppfordre Norge til å styrke tiltak for å gi alternativer til prostitusjon. Ombudet har lenge fremhevet at de sosialpolitiske tiltakene for få, for kortvarige og for dårlige, og dermed må styrkes.

Bekymring for at loven skal gjøre kvinner i prostitusjon mer utsatt for vold, har blant mange vært viktig argument for å fjerne loven. Evalueringen viser at det ikke kan dokumenteres at kvinner i prostitusjon reelt sett er mer voldsutsatt som følge av sexkjøpsloven. Dermed faller dette argumentet. I tillegg er det vesentlig for Ombudet å fremheve at dersom økt voldsforekomst var en mulig konsekvens, bør løsningen være å iverksette effektive tiltak mot voldsutsatthet, ikke å fjerne loven.

En av de grunnleggende forpliktelsene i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon - artikkel 5 - er å motvirke kjønnsstereotypier som opprettholder kvinnediskriminerende praksiser. Når evalueringen viser at færre unge menn kjøper sex etter at loven kom, synes loven allerede etter fem år å virke etter sin hensikt. Det er derfor vesentlig at regjeringen vektlegger den normative betydningen av sexkjøpsloven.

Sexkjøpsloven er et egnet tiltak som fremmer Norges oppfyllelse av kvinnekonvensjonen. Behold den.

Innlegg av Lene Nilsen og Guri Hestflått Gabrielsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet. På trykk i Ny Tid 29. august 2014.