FNs internasjonale dag for funksjonshemmede

3. desember markeres FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Til tross for mer enn 30 år med målsettingen full deltagelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, er det fortsatt en lang vei å gå.

Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (forkortet CRPD) ble ratifisert av Norge i 2013. Konvensjonen forplikter norske myndigheter til å sørge for at funksjonshemmede får realisert de rettighetene de er gitt på linje med alle andre borgere. Dette gjelder på alle samfunnsområder som arbeidsliv, utdanning, bolig, helsetjenester, retten til politisk deltagelse, frihet fra vold og overgrep – og ikke minst å være et fritt og uavhengig menneske med rettslig handleevne uavhengig av funksjonsnedsettelsen.

Rapportering til FN i 2015

- I 2015 skal norske myndigheter avgi sin rapport til CRPD- komiteen og beskrive hva de gjøre for å oppfylle de 50 artiklene konvensjonen består av. Senere skal norske myndigheter eksamineres av komiteen, forteller seniorrådgiver i LDO, Eli Knøsen.

LDO har tilsynsansvaret, og vi skal også skrive rapport om hvordan vi mener norske myndigheter arbeider, hvordan norsk praksis fungerer og om lovverket er i samsvar med konvensjonens intensjon og målsetting, sier hun.

Den tredje rapporten blir skrevet av sivilt samfunn; alle funksjonshemmede og alle interesseorganisasjoner kan bidra inn til FFO som har sekretariatsfunksjon for denne felles rapporten.

Flere viktige saker

I vår rapport til CRPD – komiteen vil vi velge ut noen temaer vi mener norske myndigheter må prioritere og jobbe bedre med.  

- Det er spesielt to norske lover som åpner opp for praksis vi mener ikke samsvarer med konvensjonen, og som er skrevet i en gammeldags og fordomsfull forståelsesramme, sier Knøsen

- Det er vergemålsloven, som gjør det mulig å frata folk deres rettslige handleevne på grunn av nedsatt funksjonsevne, og psykisk helsevernloven, som rettferdiggjør tvang av mennesker på grunn av nedsatt funksjonsevne. Begge disse lovene, men også mye annet i norsk praksis, ligger fremdeles innenfor en medisinsk forståelse av å være funksjonshemmet og ikke under en menneskerettighetsforståelse. 

Arbeidsliv, hatkriminalitet og tilgjengelighet

Andre temaer og forhold ombudet ønsker at norske myndigheter skal jobbe med er diskriminering i arbeidsliv, hatkriminalitet og tilgjengelighet i samfunnet.

- Arbeidsledigheten er svært høy blant funksjonshemmede. Mange funksjonshemmede opplever at de til tross for at de er kvalifiserte ikke innkalles til intervju om de oppgir at de har en nedsatt funksjonsevne, sier Knøsen.

Ombudet får mange henvendelser fra funksjonshemmede som daglig opplever trakassering og mobbing. I SSB-rapporten "På like vilkår" viser at funksjonshemmede både er mer utrygge i nærmiljøet, og er fire ganger mer utsatt for vold og trusler om vold enn resten av befolkningen.

- Vi mener vi har et stort behov for å få mer kunnskap om denne typen hatkriminalitet i Norge. Det trenger vi i det forebyggende arbeidet, og politi og rettsvesen trenger det i etterforskning og straffeforfølgelse, sier Knøsen

 - Tilgjengelighet er en av kjerneverdiene i CRPD. Konvensjonen krever forpliktende handlingsplaner for et mer universelt utformet samfunn, avslutter Knøsen.