- Færeøyene mister kvinnene. De flytter utenlands, og mennene blir igjen. Hvis vi ikke klarer å få flere kvinner til å bli boende og få familie på Færeøyene, er vi ikke et levedyktig samfunn, forteller Katrin Kallsberg.

Hun er leder for Javnstøðunevndini, likestillingsnemnda på Færeøyene , samtidig som hun jobber mer enn full stilling som lege og gynekolog på sykehuset i hovedstaden Torshavn.

Hun er en av de Færeøyene trenger flere av: Kvinne, mor og yrkesaktiv - med et ønske om å bli boende på øyene.  

Kvinneflukten er en kjent utfordring også i distriktsnorge. Kvinnene flytter til storbyene for å studere. Mange av dem kommer aldri tilbake. Den lokale industrien kan ikke tilby arbeidsplasser som er relevante, og stadig flere kvinner velger å bosette seg og stifte familier i større byer i stedet for i hjembygda. Slik mister flere og flere bygder befolkningsgrunnlag, næringsgrunnlag og i verste fall muligheten til å forbli et levedyktig samfunn.  

På Færeøyene har politikerne skjønt de må gjøre noe, og likestillingspolitikk er etter hvert høyt oppe på den politiske agendaen. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er glad for at dette er en sammenheng norske politikere har sett lenge, men synes det blir for mange festtaler og for lite forpliktende politikk.

- Jeg tror alle de siste statsministerne har understreket at Norges viktigste ressurs ikke er oljen, men at vi har så mange kvinner i arbeidslivet. Hvis de virkelig mener det, må de også vise det i den praktiske politikken. Jeg håper en forpliktende og ambisiøs likestillingspolitikk får en tydelig plass i årets statsbudsjett. Det er der man viser hvor viktig man synes likestillingspolitikken er, sier Ørstavik.