Fem punkter mot seksuell trakassering

Partene er alle overrasket over omfanget av alle de historiene som har kommet frem.

– Seksuell trakassering er ikke noe nytt. Det er heller ikke fagbevegelsens engasjement. Det nye er at MeToo-kampanjen har tatt i bruk nye virkemidler med en kollektiv tilnærming som har gjort det lettere å si fra. Dette har gjort et voldsomt inntrykk i den internasjonale offentligheten. Det skal vi være veldig glad for, sier LOs 1. nestleder, Peggy Hessen Følsvik.

Hun mener at arbeidet mot seksuell trakassering må løftes inn i trepartssamarbeidet

– Vi har bedt om at det blir tema på neste møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, og på neste møte står saken øverst på agendaen. Det gir grunn til optimisme om et godt samarbeid, sier Følsvik.

Både Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet er opptatt av at bedriftene etablerer gode rutiner.

– Det viktigste er å ha gode rutiner for å forebygge trakassering og gode systemer for hvor man kan fortelle om ting som har skjedd, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Trude Vollheim, direktør for Arbeidstilsynet utdyper:

-På enhver arbeidsplass skal det være klare rutiner for hvordan seksuell trakassering skal forebygges og håndteres. Arbeidsgiver har også ansvaret for at ansatte vet hva de skal gjøre hvis de utettes for slike hendelser, og hvor de kan få hjelp. Arbeidsgiver har plikt til å følge opp dersom noen varsler om at de har blitt utsatt for seksuell trakassering.

– Dette viser med all tydelighet at det er nødvendig å gjøre noe. Det finnes en ukultur i norsk arbeidsliv, og det er et lederansvar å ta tak i det, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.

Dette er de fem punktene

• Forebygg uønsket oppførsel. Det beste tiltaket mot trakassering er åpenhet, at vi snakker om det og setter ord på det. Det må følges opp med klare rutiner for varsling og hvordan dette følges opp. Seksuell trakassering er ikke noe som bare skjer i julebordssesongen. Dette er en tematikk som må stå høyt på dagorden hver dag, hele året. Ansatte i bedrifter med klare retningslinjer har det tryggere på jobb. Har virksomheten tidligere hatt episoder med grenseløs oppførsel på julebordet, er det viktig å ta opp temaet før festen er i gang. Dersom problemet er knyttet til enkeltpersoner bør leder også ta en særskilt samtale med de det gjelder.

• La folk gjøre jobben sin. Husk at de som serverer dere og gjør det hyggelig for dere på julebordet er ansatte som er på jobb denne kvelden. De har rett på et trygt og godt arbeidsmiljø uten trakassering og krenkelser.

• Husk at du er på jobb. Når du er på julebord eller i andre sosiale sammenhenger med jobben gjelder de samme reglene som i arbeidshverdagen. På julebord skal man ha det hyggelig sammen med kollegaer. Hvis du har det hyggelig på andres bekostning, er det ikke greit. Og heller ikke lov. Pass på alkoholinntaket. Hvis du ikke kan drikke alkohol uten å skape ubehag for andre, så kan du ikke drikke alkohol på julebordet.

• Vær tydelig som leder. Ledere har et særskilt ansvar for å sikre at festen er hyggelig for alle som deltar. Hvis du opplever at en kollega går over streken så si ifra med en gang, og forvent støtte fra leder og kollegaer.

• Si fra til sjefen. Det er viktig at alle vet hvem de kan ta opp denne type opplevelser med. I tillegg til ledelsen vil både verneombudet og tillitsvalgte ha en viktig rolle. Dessuten vil bedriftshelsetjenesten også være en varslingsinstans i de bedriftene som er knyttet til en slik tjeneste. Er det én som opplever ubehag kan flere ha opplevet det samme. Ved å si fra kan en stoppe en ukultur.