Utviklingshemmedes rettssikkerhet er ikke god nok viser ny rapport
Ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at det er store utfordringer når det gjelder utviklingshemmedes rettssikkerhet i saker om tvang. Funnene i rapporten er basert på 32 saker fra den tidligere Fylkesmannen i Hedmark. Ombudet og Fylkesmannen i Innlandet har nå innledet et samarbeid for å følge opp funnene i rapporten.
- Jeg håper at vi med denne rapporten kan bidra til å sette utviklingshemmedes rettsikkerhet høyere på dagsorden, både hos fylkesmennene og andre myndigheter. Jeg er glad for at Fylkesmannen i Innlandet ønsker å jobbe sammen med meg om dette, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Fordi tvang mot utviklingshemmede er inngripende for den som utsettes for det, stiller loven strenge krav i denne type saker. Fylkesmennene skal overprøve alle vedtak om tvang uansett om de er klaget på eller ikke. Fylkesmennene skal også føre egne tilsyn med om tvangen er lovlig og går riktig for seg. Det er også et krav om at de som jobber med personer under tvang skal ha en viss kompetanse. Ombudet har oppdaget flere svakheter i praktiseringen av regelverket.
Stor bruk av standardtekst og ingen omgjorte vedtak
Ombudet har foretatt en relativt omfattende dokumentgjennomgang, og det er flere funn som bekymrer ombudet. Vurderingene i mange av sakene fremstår som standardiserte. Av dokumentene fremgår det heller ikke om, og i hvilken grad, Fylkesmannen selv er i kontakt med den utviklingshemmede i forbindelse med overprøvingen.
- Når dette ses i sammenheng med at Fylkesmannen de siste seks årene ikke har omgjort et eneste vedtak i overprøvingen sin, kan det stilles spørsmål ved om dagens overprøvingssystem er en reell kontroll – og om den gir tilstrekkelig rettsikkerhet for den enkelte, sier Bjurstrøm.
Gjelder antakeligvis flere embeter
Ombudet valgte å se på Fylkesmannen i Hedmark fordi dette embetet hadde mange tvangsvedtak sammenlignet med andre. Hedmark er også blant fylkesmannsembetene som har omgjort færrest vedtak. Ombudet mener imidlertid det kan være behov for å gjøre tilsvarende undersøkelser også i andre fylkesmannsembeter.
- Vi har god grunn til å frykte at vi ville funnet de samme manglene om vi hadde gjort en tilsvarende undersøkelse i andre embeter, sier Bjurstrøm.
I etterkant av ombudets undersøkelse har Fylkesmannen i Innlandet utviklet nye maler og rutiner, blant annet for å sikre retten til medvirkning. Ombudet og Fylkesmannen vil også samarbeide om å følge opp funnene i rapporten, og løfte problemstillingene og kvalitetsutviklingsarbeidet videre sammen.
Her kan du lese Fylkesmannens kommentar til ombudets pressemelding.