Angriper kortere høringsfrister

Brukerutvalget hos Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer på kortere høringsfrister enn normalt på tre måneder. Nå sist på forslaget om å hele virkemiddelapparatet i diskrimineringssaker, som har kun seks ukers høringsfrist.

- Korte høringsfrister fører til for dårlig gjennomarbeidede høringsuttalelser og stress-svar, sier leder for Menneskerettsalliansen, Jeanette J. Solstad Remø, som sammen med lederen for FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad, også viser til korte frister og involvering av relevante parter i forarbeidet til regjeringens LHBT-plan. Denne planen ble lagt fram i fjor sommer.

- Dette er nok en sak i rekka hvor sivilsamfunnets mulighet til å påvirke svekkes, sier Ingvild Endestad i FRI.

Svekker sivilt samfunns betydning

For bare noen uker siden, 6. september, hadde brukerutvalget et felles initiativ overfor Barne- og likestillingsdepartementet om korte høringsfrister i saker av betydning for dem, etter å ha diskutert dette i flere møter siste året.

Ombudets brukerutvalg består av en rekke organisasjoner og instanser som representerer grupper og miljøer ombudet samarbeider med, og samtlige er enige i at rammene for å bli hørt og involvert ikke er gode nok.

- Norske myndigheter er gode til å framheve sivilsamfunnets betydning for de politiske prosessene. Høringsfrister på viktige saker som gjør det umulig for de fleste organisasjoner å svare, får nok mange til å mene at dette bare er talemåter, sier leder av Reform, ressurssenter for menn, Are Saastad.

Normalt skal høringsfristen være 3 måneder etter utredningsinstruksen. Regjeringens egen avtale med frivilligheten påpeker også tilstrekkelig tid til medvirkning fordi mange organisasjoner er paraplyorganisasjoner for lag, menigheter og foreninger som driver på frivillig basis og dermed trenger ekstra tid til behandling av saker.

- I møtet brukerutvalget hadde i departementet fikk jeg inntrykk av at budskapet vårt ble forstått, og at departementet ønsket å gjøre noe med dette. Så får vi nå denne høringen som berører hele virkemiddelapparatet i diskrimineringssaker, hvor høringsfristen bare er seks uker, sier likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm.

Trussel mot demokratiet

Norges Handikapforbund har også lang tradisjon på å gi kommentarer og merknader til ulike utredninger og meldinger fra regjering og direktorat.

- Når frister blir kortere enn det som er vedtatt i utredningsinstruksen fører det til at vi ikke får gjort tilstrekkelige analyser. Det svekker kvaliteten og faren for feil og uheldige forslag ikke blir kommentert øker. Korte frister er en trussel mot god demokratisk medvirkning. Det kan i verste fall føre til feil i viktige og avgjørende forslag som kan berøre mange innbyggere, sier leder av Norges Handikapforbund, Arne Lein.

Knappe ressurser

Mari Linløkken ved Antirasistisk senter understreker at en god dialog er forutsetningen for tillit mellom det sivile samfunn og myndighetene.

- Dette forutsetter igjen at myndighetene ser at sivilsamfunnet har verdifulle innspill, og respekterer at at små ressurser gjør det vanskelig å møte veldig korte tidsfrister, sier Mari Linløkken. Hun understreket også at mindre organisasjoner sliter med korte høringsfrister og har behov for å bringe inn juridisk kompetanse i mange saker.

Dette følger også resten av brukerutvalget, blant dem MiRA-senteret:

- Frivillige organisasjoner som MiRA senteret har begrensede ressurser, og sliter ofte med å finne tid til å samle inn kompetanse rundt høringer. De fleste høringer er også komplekse juridiske dokumenter og trenger spisskompetanse. Sivilsamfunnets bidrag til å si sine meninger om viktige saker er essensiell for å opprettholde demokratiske prosesser og det er derfor viktig at vi får lengere tid og ressurser til å gi gode høringsinnspill, sier MiRA-senterets leder, Fakhra Salimi.

Les regjeringens høring her.