Det er viktig å huske at hvis noe skal anses som seksuell trakassering må det være seksuell oppmerksomhet som er uønsket, og det må minst være plagsomt.
Dette er seksuell trakassering
Seksuell trakassering kan skje på flere måter, og det kan ha ulik alvorlighetsgrad. Det kan være både fysisk, verbalt og ikke-verbal. Seksuell trakassering kan være alt fra uønskede seksuelle kommentarer om kropp og utseende, simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til seksuelle overgrep. Visning av bilder og videoer med seksuelt innhold vil også være seksuell trakassering.
Opplevelsen hos den som opplever seg trakassert skal vektlegges i vurderingen av om trakasseringen var uønsket eller ikke. Men det må også være av en viss alvorlighetsgrad objektivt sett.
Det er i utgangspunktet ikke et krav at den seksuelle trakasseringen skjer gjentatte ganger. Enkeltstående hendelser eller ytringer kan derfor være trakassering. Omstendighetene i saken vil spille inn i vurderingen av om seksuell trakassering har skjedd og alvoret av trakasseringen. Hvis det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom de involverte, enten formell eller uformell, vil det kunne gjøre saken mer alvorlig. Det er ikke krav om at den som trakasserer har til hensikt å trakassere. I saker som kanskje fremstår mindre alvorlig, vil det få betydning om man har sagt ifra om at man ikke liker det som har skjedd.
Høyesterett behandlet en viktig sak om seksuell trakassering i arbeidslivet 2020. Du kan lese ombudets artikkel om hva saken handlet om og Høyesteretts vurdering her: Klikk her for å lese en viktig sak om seksuell trakassering behandlet i Høyesterett.
Fysisk trakassering
Omfatter alt fra uønsket berøring, massasje, berøring av klær, hår eller kropp, klemming, kyssing, stryking, stå tett eller gni seg inntil, til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk.
Verbal trakassering
Seksuelle kommentarer, insinuasjoner og vitser, spørsmål om seksualitet, om seksuelle preferanser eller seksuell historie, uønskede kommentarer på kropp og utseende, kjønnede eller seksualiserte kallenavn, gjentatte invitasjoner til date eller gjentatte forsøk på sjekking og invitasjoner til sex, spredning av rykter.
Ikke-verbal trakassering
Vise frem seksuelle bilder og video, imitere sex med kropp- og håndbevegelser, blunking, slengkyss, seksuelt antydende blikk, plystring.
Digital
Sende nakenbilder, seksuelle bilder eller mail, tekstmeldinger eller liknende med seksuelt ladet innhold, spre seksuelle bilder og innhold.
Bevis i saker om seksuell trakassering
I diskrimineringssaker gjelder bestemmelsen om delt bevisbyrde, og da også i saker om trakassering og seksuell trakassering. Delt bevisbyrde innebærer at dersom man kan vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at trakassering har skjedd, må den som anklages sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd.
I utgangspunktet kan denne typen saker ofte fremstå som ord mot ord saker. Det vil si at det er fornærmedes ord (påstand om seksuell trakassering) mot påstått trakasseres nektelse av dette. Andre relevante bevis kan være:
- Skriftlige eller muntlige vitner (for eksempel lege, familie, venner, kollegaer eller leder)
- Legejournaler
- SMS, videoopptak, meldinger fra sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat eller andre apper
- Referat fra møter
- Uttalelser fra andre personer som har vært utsatt for det samme som deg
Tidsnære bevis anses ofte for å ha høyere bevisverdi enn eldre bevis. Det kan også ha betydning om du kan dokumentere at du har sagt ifra at oppmerksomheten er uønsket.
I saker hvor det er ord mot ord, og det ikke foreligger andre bevis som kan underbygge påstanden om trakassering, vil Diskrimineringsnemnda mest sannsynlig henlegge saken.
Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner
Ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har etter likestillings- og diskrimineringsloven en plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering. Plikten er ikke begrenset til å forbygge seksuell trakassering som har direkte sammenheng med organisasjoners aktiviteter. Plikten vil også omfatte tiltak til å forebygge og forhindre seksuell trakassering som for eksempel skjer ved sosiale sammenkomster i regi av organisasjonen utenom arbeidstid, for eksempel i forbindelse med julebord, møter og andre arrangementer i regi av organisasjonen.
For utdanningsinstitusjoner vil plikten blant annet innebære at det må iverksettes tiltak også ved skoleturer mv.
Behandling av trakasseringssaker
Diskrimineringsnemnda kan vurdere om ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har oppfylt sin plikt til å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.
Fra 1. januar 2020 har Diskrimineringsnemnda kunnet ta stilling til om du har blitt utsatt for seksuell trakassering.
Hendelsen oppstod før 1. januar 2020
Nemnda kan behandle saker om seksuell trakassering selv om hendelsesforløpet er fra før 1. januar 2020. Dersom hendelsesforløpet er eldre enn 3 år, regnet fra klagedato, kan du risikere at saken blir avvist. Når det gjelder erstatning, kan nemnda kun ilegge dette hvis hendelsesforløpet har fortsatt, eller oppstått, etter 1. januar 2020.
Dersom du får medhold i at du er utsatt for seksuell trakassering, men forholdet skjedde før 1. januar 2020, vil vi anbefale at du tar kontakt med ombudet for veiledning om hvordan du kan komme til en minnelig løsning og hva som har vært gitt i erstatning i andre diskrimineringssaker.
Ombudet kan også gi veiledning til motparten om dette.
Ombudet gir råd og veiledning
Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.
Klage på diskriminering
Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.