Ombudet vurderte om Røde Kors hadde lagt vekt på X sin nedsatte funksjonsevne, men kom til at den nedsatte funksjonsevnen ikke hadde hatt avgjørende betydning. Ombudet la til grunn at det var observasjoner av A i prosessen fram til prøven, herunder hennes handle- og konsentrasjonsevne, som var grunnlaget for korpsleders avgjørelse om at A ikke kunne delta som frivillig i hjelpekorpset, ikke diagnosen.

Ombudet konkluderte med at X Røde Kors’ hjelpekorps ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved at A ble nektet deltakelse som frivillig i hjelpekorpset.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at X Røde Kors ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved at A ble nektet deltakelse som frivillig i hjelpekorpset.

• Saksnummer: 12/373
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
• Dato for uttalelse: 24.06.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om X Røde Kors’ beslutning om ikke å la A delta i Hjelpekorpset er begrunnet i nedsatt funksjonsevne i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

A søkte seg inn i X Røde Kors Hjelpekorps høsten 2011. A deltok på kvalifisert nivå i førstehjelp i januar 2012. I forkant av kurset opplyste hun kursleder B om at hun har diagnosen Asperger.

A bestod den teoretiske delen av kurset, men strøk på den praktiske prøven.

A arbeider som helsefagarbeider-lærling ved sykehuset i C.

Hjelpekorpsets leder, B har i brev redegjort for begrunnelsen for beslutningen om å ikke la A delta i korpset. I begrunnelsen står blant annet følgende:

«Jeg observerte som sagt tidlig at A ikke egnet seg som operativ medlem i Hjelpekorpset. Allerede første kurs dag 6.1.12 ber jeg A om en samtale hvor også fagleder er tilstede, D. Jeg uttrykker min bekymring over As mangelfulle konsentrasjonsevne og at Hjelpekorpset er i tvil om hun vil klare de oppgaver som følger med det å være frivillig i livreddende situasjoner. Jeg forklarer A en normal situasjon for en Hjelpekorpser på vakt med skade. Det kan være å hjelpe en skadet person på en håndballkamp og det står 3-5 personer rundt deg som lurer på hvordan det går, hva du gjør og som gjerne vil fortelle deg hva som skjedde. Samtidig skal du behandle skaden mens du må snakke med den skadde underveis i behandlingen. Jeg spør A hvordan hun vil klare seg i en slik situasjon hvor det er veldig mye som skjer på samme tid og hun svarer at dette ikke vil være et problem.

Jeg er imidlertid ikke overbevist fordi jeg ser at A har konsentrasjonsvansker og vi ble derfor enige om at hun skal fortsette på kurset, men at vi skal foreta en ny evaluering etter de to første kursdagene for da har vi enda bedre grunnlag å vurdere på. Jeg forsøkte med dette å tydeliggjøre for A viktigheten av å forstå at hun selv må vise at hun egner seg som Hjelpekorpser og at hun klarer å handle raskt i livreddende situasjoner.

Allerede den første kurs kvelden ser jeg at A har utfordringer på den første praktiske posten, hvor hun ikke klarer å delta aktivt, men ble stående og se på mens de andre kursdeltagere måtte gå foran henne slik at de kunne hjelpe til. Det ble under hele kurset ved flere anledninger observert at hun ‘meldte’ seg ut av gruppa under praktiske poster, noe de andre deltagerne også fikk kjenne på. Dette var for meg avgjørende observasjoner som viste nettopp det jeg fryktet, nemlig at A ikke klarer å ‘handle’ raskt i akutte situasjoner, hvor det er mye som skjer samtidig, fordi hun da blir ukonsentrert.

Etter valgmøte i Hjelpekorpset 26.1.12 kommer A bort og ber meg fjerne blomstene på bordet foran henne, fordi hun ikke klarer å konsentrere seg om det som blir sagt når det står blomster på bordet. Hun sier selv at dette skyldes hennes diagnose. Dette gjør meg svært bekymret med tanke på de situasjoner frivillige i Hjelpekorpset kommer opp i, hvor det er veldig mange forstyrrende elementer den enkelte må forholde seg til uten å miste konsentrasjonen.»  

I brev av 8. juni 2013 fra Norges Røde Kors til Y Røde Kors framgår følgende om kriteriet egnethet som vektlegges ved deltakelse i ulike aktiviteter i Norges Røde Kors:

«Det siste punktet som går på egnethet, er derimot vanskeligere å vurdere og forklare. Hvordan egnethetsvurdering foretas er ikke spesifikt beskrevet i noen vedtatte instrukser eller retningslinjer. Det vil alltid måtte ligge en individuell vurdering til grunn. Lokal leder er tillagt ansvar for å sikre kvalitet i aktivitetsutøvelsen og vil således også være rett person til å foreta egnethetsvurdering og sammensetning av frivillig mannskap.»

Ombudet har mottatt e-post av 23. februar 2014 fra As far, Z.

Partenes syn på saken

A:

A mener hun har blitt diskriminert på grunn av at hun har diagnosen Asperger av Røde Kors, avdeling X. ved at hun ble nektet deltakelse som frivillig i Hjelpekorpset.

A hevder hun først ble avvist fra kurset med den begrunnelse at hun måtte kvalifisere seg som frivillig. Etter å ha klaget fikk hun likevel mulighet til å delta på kurset.

Da hun strøk på de siste praktiske prøvene ble hun nektet å gå opp til ny prøve, slik andre med behov for dette fikk anledning til. Hun ble også fjernet fra opplæringsvakter, slik at hun ikke på lik linje med andre fikk vist hva hun er god for. 

A stiller spørsmål ved hvordan X Røde Kors har kommet fram til at hun har «manglende konsentrasjonsevne» ettersom de ikke har fagkompetanse på dette feltet. Manglende konsentrasjonsevne har verken blitt bemerket av skole, sykehuset hvor hun er lærling eller fagpersoner som utredet henne for diagnosen Asperger. Diagnosen har ingenting å gjøre med konsentrasjonsproblemer.

A viser til at det ifølge foreldrene hennes, som har 20 års erfaring i Hjelpekorpset, er en vanlig reaksjon å vise tilbakeholdenhet ved første øvelse, og at det ikke er normalt at man ekskluderes av den grunn.

Påstanden om at hun «meldte seg ut» av gruppen stemmer ikke med de tilbakemeldinger hun fikk fra gruppens veileder underveis. 

Dersom X Røde Kors hadde satt seg inn i Asperger, ville de innsett at en person med Asperger er et godt hjelpekorpsmedlem ettersom vedkommende evner å sette emosjonelle tanker til side når de handler.

X Røde Kors:

X Røde Kors avviser at A har blitt diskriminert på grunn av sin diagnose. Det er mulig at diagnosen er årsaken til at hun ikke bestod en del av de praktiske oppgavene. Det vet Røde Kors ikke noe om. Begrunnelsen for avgjørelsen om ikke å la A delta i Hjelpekorpset er imidlertid basert på en helhetlig vurdering av både praktiske og teoretiske ferdigheter. A har blitt vurdert likt som enhver annen som ønsker å være frivillig medlem i Røde Kors Hjelpekorps.

X Røde Kors viser til korrespondanse mellom partene i saken.

X Røde Kors viser også til Landsstyret i Røde Kors’ svar vedrørende vurdering av egnethet for deltakelse i Røde Kors’ aktiviteter.

Allerede før A skulle gjennomføre prøvene, var korpsleder av den oppfatning at hun ikke var egnet til deltagelse i Hjelpekorpset. Dette ble meddelt henne. Under samtale med A’s foreldre, lot korpsleder seg overtale til å la henne ta prøven, men med en klar forståelse av at hvis hun strøk, ble det ikke noe nytt forsøk. Andre medlemmer som får anledning til å ta prøven på nytt er allerede definert som skikket til å kunne utføre de framtidige redningsoppdrag.

Det var ikke tema at A hadde diagnosen Asperger. Det var observasjoner som ble gjort av henne i prosessen fram til prøven som var grunnlaget for korpsleders avgjørelse.

X Røde Kors er ikke kjent med at A har blitt nektet å delta på opplæringsvakter.

Det understrekes at A har fått anledning til å delta på andre Røde Kors’ aktiviteter i X Røde Kors uten at hun har ønsket å benytte seg av dette tilbudet.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Den 1. januar 2014 trådte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. I den nye loven videreføres vernet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008. Den påstått diskriminerende handlingen fant sted før ikrafttredelse av ny lov. Saken behandles derfor med utgangspunkt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008.

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering, jf. § 4 fjerde ledd.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

A har diagnosen Asperger. Diagnosen er av varig karakter og må utvilsomt anses som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Ombudet har vurdert om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. § 13.

Ombudet forstår det slik at for å være frivillig deltaker i Røde Kors’ Hjelpekorps må man bestå både en praktisk og en teoretisk prøve. I tillegg gjøres det vurderinger av deltakernes egnethet, jf. brev av 8. juni 2013 fra Norges Røde Kors. Det er egnethetsvurderingen det her er strid om.

A mener X Røde Kors’ beslutning om å nekte henne deltakelse som frivillig i Hjelpekorpset med den begrunnelse at hun har konsentrasjonsvansker, i realiteten skyldes at hun har diagnosen Asperger. X Røde Kors var kjent med As diagnose, men avviser at beslutningen har sammenheng med den. Det var observasjoner gjort av A forut for prøven som ifølge X Røde Kors førte til at hun ikke ble vurdert som egnet for deltakelse i Hjelpekorpset.

Begrunnelsen for avslaget er formulert i brev fra Hjelpekorpsets leder, B, og er i hovedsak knyttet til observasjoner av As handle- og konsentrasjonsevne. Avslaget er ikke grunngitt med As diagnose.

I brevet beskriver kursleder flere episoder som har dannet grunnlag for beslutningen. A skal ifølge kursleder blant annet ha bedt ham fjerne noen blomster og forklart at dette ønsket skyldtes hennes diagnose. A har ikke kommentert episoden direkte, men hun avviser at konsentrasjonsvansker er en følge av Asperger. Videre avviser hun at hun har vanskeligheter med å konsentrere seg og at tilbakemeldingene som følger av brevet ikke er i samsvar med de tilbakemeldinger hun fikk underveis på kurset.

Ombudet finner imidlertid ikke grunnlag for å overprøve den konkrete vurdering som X Røde Kors har gjort, og legger derfor til grunn at beslutningen er begrunnet i As evne til konsentrasjon og til å handle raskt. Partene er, slik ombudet ser det, svært uenig i vurderingen av As praktiske ferdigheter basert på kursdeltakelsen.

Det har ikke kommet fram opplysninger som skulle tilsi at X Røde Kors’ beslutning i realiteten var begrunnet med As diagnose. Ombudet finner dermed ikke at det er grunn til å tro at A har blitt behandlet annerledes enn andre kursdeltakere som ikke har diagnosen Asperger.

Ettersom A avviser at mangelfull konsentrasjon har sammenheng med diagnosen Asperger, kan ombudet heller ikke se at begrunnelsen innebærer en indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.  

Konklusjon

X Røde Kors har ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 ved at A ble nektet deltakelse som frivillig i Hjelpekorpset.