Fjellheisen eier en pendelbane, hvor nedre stasjon ligger 50 meter over havet og øvre stasjon ligger 421 meter over havet. På øvre stasjon er det en kafe og tilgang til en stor terrasse med utsikt over hele byen. Fra øvre stasjon og opp til terrassen er det en trapp som gjør at terrassen ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er ikke noe alternativ til trappen, og rullestolbrukere kommer ikke opp.

Likestilling og diskrimineringsombudet har kommet frem til at adkomsten til utsiktsterrassen ikke er i tråd med kravet om universell utforming.

Saksnummer: 13/9
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd, jf. § 12 første ledd
Dato for uttalelse: 18.03.2014

Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Fjellheisen er en pendelbane i Tromsø som går fra Solliveien i Tromsdalen til Storsteinen på Fløya. Nedre stasjon ligger 50 meter over havet og øvre stasjon ligger 421 meter over havet. På øvre stasjon er det en kafe og tilgang til en stor terrasse med utsikt over Tromsø. Fra øvre stasjon og opp til terrassen er det en trapp som gjør at terrassen ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Ombudet har fått redegjørelse fra X, som eier og drifter Fjellheisen.

Partenes syn på saken

A:

A viser til at turen opp til Storsteinen på Fløya tar fire minutter med Fjellheisen. Fra toppen av pendelbanen er det fantastisk utsikt over Tromsø og de omkringliggende øyene og fjorder. Fjellheisen er en stor turistattraksjon og burde være tilgjengelig for alle. Det er en rampe på nedre stasjon, men på øvre stasjon er det en trapp som gjør at utsiktsterrassen ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

A hevder at han har snakket med eierne av Fjellheisen og daglig leder B, men fikk til svar at det ikke var mulig på grunn av krav til evakuering og økonomiske hensyn.

Fjellheisen:

B har i en e-post redegjort for saken på vegne av X, som eier og drifter Fjellheisen. Fjellheisen hevder at det må lages en egen heisanordning som må gå fra plattform på øvre stasjon og til terrassen over. Terrassen er åpen og ofte vindfull og full av snø, og må eventuelt bygges inn. Kostnaden til denne type heis vil være ca. 1 million kroner, og innbyggingen av terrassen vil koste ca. 5 millioner kroner. Virksomheten viser videre til at Fjellheisen står overfor store investeringer i form av ny bærewire. Det er allerede søkt om lån på 5 millioner kroner til å bytte bærewire og virksomheten har ikke økonomi til å foreta ytterligere utbedringer.

Videre hevder virksomheten at Jernbanetilsynet har strenge krav til evakuering. Ved stopp skal rullestolbrukere kunne evakueres til nedre stasjon i løpet av en time, noe som sier seg selv at vil være svært vanskelig under all slags forhold, samt alle de problemer det vil forårsake for den som sitter i rullestol.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Fjellheisen er en virksomhet som er rettet mot allmennheten. Fjellheisen har dermed plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13, så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Både heisen og utsiktsterrassen er en del av Fjellheisens hovedløsning, og virksomheten er dermed i utgangspunktet pliktig å sikre universell utforming også av utsiktsterrassen. Formålet er at alle deler av virksomheten som benyttes av allmennheten (besøkende) skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og tilbud. Det første ombudet må ta stilling til er om det påklagede forhold, tilkomsten til utsiktsterrassen, tilfredsstiller kravet til universell utforming. Med utgangspunkt i klagen legger ombudet til grunn at pendelheisen, samt nedre og øvre stasjon er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Er tilkomsten til terrassen i tråd med kravet til universell utforming?

Ombudet tar ikke stilling til om virksomheten som sådan er universelt utformet.

Det ombudet skal ta stilling til er om tilkomsten til utsiktsterrassen tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Standard Norge er en uavhengig, byggfaglig organisasjon som har utarbeidet veileder for universell utforming av byggverk, NS 11001 1:2009. Standarden er ikke rettslig bindende, men i vurderingen av hva som er universell utforming i denne saken, ser ombudet blant annet hen til disse anbefalingene. 

Det følger av NS 11001 1:2009 punkt 7.4 at:

”[…] Det skal ikke være nivåforskjeller mellom gulv ute og gulv inne ved inngangspartiet. Hvis døren har terskel skal den ikke bygge mer enn 25 mm over gulvnivå […].”

Tilsvarende gjelder for uteområder i tilknytning til en virksomhets lokaler. Ombudet legger til grunn at det må være trinnfritt for å være universelt utformet. Tilkomsten til utsiktsterrassen består av en trapp med noen trinn, og er følgelig ikke universelt utformet.

Fjellheisen har vist til flere forhold som gjør at de ikke kan utbedre atkomsten til utsiktsterrassen, både sikkerhetsmessige og økonomiske hensyn. Fjellheisen mener at Jernbanetilsynet sine strenge krav til evakuering gjør det vanskelig å kunne evakuere rullestolbrukere ned til nedre stasjon. Videre vil etablering av heis til utsiktsterrassen og innbyggingen av terrassen innebære en kostnad på 6 millioner kroner. Virksomheten går imidlertid ikke nærmere inn på hva som vil vanskeliggjøre en eventuell evakuering fra terrassen. Virksomheten har heller ikke fremlagt noe dokumentasjon på økonomi og mulige utgifter, til tross for at ombudet anmodet om slik dokumentasjon.

Ombudet må etter dette vurdere om Fjellheisen har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde for virksomheten å sikre universell utforming av virksomhetens utsiktsterrasse, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

Vil krav om universell utforming av tilkomsten til terrassen være en uforholdsmessig byrde for Fjellheisen?

Det er virksomheten som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å utbedre tilkomsten til terrassen slik at det blir universelt utformet.

For å kunne vurdere om det er uforholdsmessig byrdefullt å gjøre de nødvendige utbedringene, anmodet ombudet Fjellheisen om ytterligere opplysninger . Virksomheten ble i brev av 18. juni 2013 bedt om å beskrive nærmere heisanordningen de viste til i sin redegjørelse, og om virksomheten hadde vurdert annen type tilrettelegging for å bedre tilgjengeligheten, for eksempel rullestolheis. Ombudet ba også virksomheten om å legge frem dokumentasjon for å underbygge påstanden om at utbedring på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt på grunn av økonomi.

Ombudet har sendt purringer til Fjellheisen per e-post av 18. juni 2013 og 11. september 2013, men virksomheten har ikke besvart ombudets henvendelser, og har ikke gitt den nødvendige informasjonen til å opplyse saken. Ombudet legger etter dette til grunn at Fjellheisen ikke har oppfylt sin bevisbyrde etter § 30, og ikke sannsynliggjort at utbedring av atkomsten til utsiktsterrassen vil medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten.  

Konklusjon

Fjellheisen ved X handler i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Likestillings- og diskrimineringsombudet ber om tilbakemelding innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet, om hvorvidt virksomheten vil rette seg etter ombudets uttalelse. Dersom Fjellheisen ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak.

Oslo, 24.03.2014

Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.