Ombudet fastslo innledningsvis at Narvesen Continental er en privat virksomhet rettet mot allmennheten. Butikken plikter derfor å sikre at dens hovedløsninger er universelt utformet. Med dette menes at virksomheten må tilrettelegge deler av dens lokaler som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig uavhengig av individuelle forutsetninger vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Klager hadde sendt inn to bilder av trappen mellom 1. og 2. etasje. Ombudet mente at bildene underbygget påstanden om manglende kontrastmerking, da det ikke fremgikk at inntrinnene hadde en kontrast i lyshet eller gråtone, jf. forskrift om tekniske krav til bygninger § 12-16 (Tek 10). Selv om Tek 10 ikke gjelder for eksisterende bygninger, så er praksisen fra ombudet og nemnda entydig på at kravene til universell utforming også gjelder for eksisterende bygninger. Narvesen Continental hadde på sin side unnlatt å redegjøre for sitt syn i saken, til tross for flere purrebrev fra ombudet.

Slik ombudet vurderte saken ville det ikke innebære en stor kostnad å merke trappetrinnene. Krav om universell utforming av trapp var således ikke uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten. Ombudet viste i den forbindelse til at kontrastmerking av trappetrinn vurderes å være et mindre og enklere tiltak som i utgangspunktet kan pålegges, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 58/2010.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at trappetrinnene i Narvesen Continental ikke er merket i tråd med kravet om universell utforming. Narvesen Continental handler dermed i strid med plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, If. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

Oppfølging Ettersom Narvesen Continental ikke hadde svart på ombudets anmodninger om redegjørelse, ble kopi av uttalelsen sendt til Reitan Convenience Norge AS, som driver Narvesenkjeden. Ombudet fikk raskt tilbakemelding fra virksomheten om at de ville umiddelbart starte utbedringen av merking av trappetrinnene. Det ble uttalt at de bestreber seg på alltid å følge gjeldende krav.

• Saksnummer: 13/1934
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd, jf. § 12 første ledd
• Dato for uttalelse: 26. april 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Narvesen Continental er en butikk, som blant annet selger aviser, magasiner, ukeblader og bøker, fordelt på to etasjer.

Butikkens kunder har adgang til begge etasjene via bruk av hovedtrapp.

Butikken ligger i samme bygg som Hotell Continental.

Partenes syn på saken

Klager:

Klager hevder at Narvesen Continental ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Klager opplyser at trappen mellom 1. og 2. etasje i butikken ikke er kontrastmerket i trinnene. Fremsiden av trinnene er dekket av metall, og metallet skinner litt. Det er ikke kontrastmerking på trappenesene.

Klager har lagt ved to bilder av trappen som dokumentasjon.

Narvesen Continental:

Ombudet har bedt Narvesen Continental om kommentere klagen i to omganger uten hell.

Ombudet anmodet først om en kommentar til klagen i vårt brev av 15. juli 2014, med formål om å komme til en løsning før påbegynnelse av klagebehandling fra ombudets side. Ombudet mottok ikke svar på brevet, til tross for vårt purrebrev av 4. september 2014.

Ombudet anmodet deretter om en redegjørelse fra Narvesen Continental i brev av 27. november 2014. Vi mottok ikke noe svar på anmodningen, til tross for vårt purrebrev av 7. januar 2014.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § i andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (1Kr), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmedes barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Narvesen Continental er en privat virksomhet rettet mot allmennheten. Butikken plikter derfor å sikre at dens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13.

I kravet til universell utforming av hovedløsninger ligger det at Narvesen Continental må tilrettelegge de deler av dens lokaler som benyttes av allmennheten, som eksempelvis kunder eller andre, på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er trappetrinnene i Narvesen Continental universelt utformet?

Det neste ombudet skal ta stilling til er om Narvesen Continental tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet tar ikke stilling til om virksomheten som sådan er universelt utformet. Det ombudet skal ta stilling til er om det påklagede forhold hos butikken tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Klager har påpekt at Narvesen Continental ikke er universelt utformet fordi det ikke er kontrastmerking på trinnene i trappen mellom 1. og 2. etasje. Spørsmålet for ombudet er dermed om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at trappetrinnene ikke er godt nok merket og tilrettelagt for svaksynte.

Diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 15 bestemmer at for bygninger rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I henhold til forskrift om tekniske krav til bygninger § 12-16 første ledd skal en trapp være lett og sikker å gå i. Krav til trinnene i en hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet fremgår av § 12-16 andre ledd bokstav c:

«Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 iforhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde.».

Bestemmelsen gir ingen definisjon av begrepet luminanskontrast. Det fremgår imidlertid av veileder til forskriftens § 12-15 tredje ledd bokstav a om dører at luminanskontrast betyr at objektets luminans aviker fra dens bakgrunn. Det er rett og slett en kontrast i lyshet eller gråtone. Ombudet legger denne forståelsen av begrepet til grunn i vår videre vurdering av saken.

Ombudet slår fast at kravet i forskriftens § 12-16 andre ledd bokstav også gjelder for byggverk med krav om universell utforming, jf. § 12-16 tredje ledd. Formålet med kravet er at trappene skal være tilgjengelige for alle, herunder for personer med nedsatt syn, jf. § 12-1.

Forskriften gjelder imidlertid ikke for eksisterende bygninger. Narvesen Continental ligger i et eldre bygg. Siden lovgiver ikke har definert innholdet i standarden universell utforming for eksisterende bygninger nærmere, må ombudet vurdere klagen i henhold til de krav som følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13. Praksisen fra ombudet og nemnda er entydig på at kravene til universell utforming i bestemmelsen også gjelder for eksisterende bygninger.

Klager påstår at trappen ikke er kontrastmerket. For at det skal foreligge omstendigheter som gir grunn til å tro at trappetrinnene ikke er universelt utformet, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette må bero på en konkret vurdering, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemdas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har lagt til grunn.

Til støtte for sin påstand har klager lagt ved to bilder av trappen. Det fremgår klart av bildene at det ikke er festet metallskinner på trappens inntrinn, det vil si på de horisontale flatene på trinnene. Dette påpekes også av klager. Hvorvidt enden på metallskinnene som er festet på trappens opptrinn, det vil si de vertikale flatene mellom trinnene, også markerer en tynn stripe på anslagsvis noen millimeter dybde på inntrinnene, fremstår derimot som noe uklart for ombudet.

Uklarheten skyldes delvis at bildene er tatt nedenfra og opp og at metallfestet på opptrinnene, som påpekt av klager, reflekterer lyset. Selv om forskriften ikke oppstiller et krav om minimumsbredde, så stiller ombudet seg uansett tvilende til om en slik markering er dyp nok til å gi tilstrekkelig synlighet for synsvake. Vi legger her vekt på at Norges Blindeforbund, som er en interesseorganisasjon for synshemmede, er klar på at alle inntrinn må ha en 40 millimeter (+/-10 millimeter) dyp markering for at synsvake skal kunne se hvor trinnene starter.

Av bildene kan ombudet videre se at det er en markering ytterst på de tre nederste inntrinnene, det vil si trappenesen, som dekker trappens bredde. Dette fremgår særlig av første trinn, men kan også ses på andre og tredje trinn. Markeringene ser ut til å ha en noe mørkere farge enn resten av inntrinnet. Ombudet vil her påpeke at en fargekontrast i seg selv ikke oppfyller forskriftens krav til markering i inntrinn. Fargekontrasten må også ha en kontrast i lyshet eller gråtone, da det som nevnt oppstilles krav om en såkalt luminanskontrast. At markeringene har luminanskontrast fremgår ikke av bildene. Klager er dessuten helt klar på at trappenesene ikke er kontrastmerket.

Ombudet mener bildene underbygger klagers påstand om manglende kontrastmerking av trappetrinn. Det er således grunn til å tro at trappetrinnene ikke er godt nok merket og tilrettelagt for svaksynte.

Narvesen Continental har på sin side unnlatt å redegjøre for sitt syn i saken, til tross for flere purrebrev fra ombudet. Følgelig har butikken hverken bestridt klagen eller fremlagt dokumentasjon på at trappenesene har en kontrast i lyshet eller gråtone og dette oppnår luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge på hvert inntrinn slik forskriften krever. Ombudet legger til grunn at dette er noe som kan etterspørres av entreprenøren som i sin tid bygde eller eventuelt renoverte trappen.

Ombudet legger dermed til grunn at trappetrinnene i Narvesen Continental ikke er universelt utformet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

Ombudet må derfor vurdere om Narvesen Continental har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av trappen.

Vil krav om universell utforming av trapp være uforholdsmessig?

Det er Narvesen Continental som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre trappetrinnene universelt utformet.

Narvesen Continental har, til tross for ombudets purringer, ikke redegjort for sitt syn på saken. De har følgelig heller ikke vist til økonomiske, praktiske eller andre hensyn som vil innebære en uforholdsmessig byrde for butikken å foreta de nødvendige utbedringer.

Slik ombudet ser saken vil det ikke innebære en stor kostnad å merke trappetrinnene. Vi viser her til at kontrastmerking vurderes å være et mindre og enklere tiltak som i utgangspunktet kan pålegges etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, jf. uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 58/2010.

Ombudet finner etter dette at Narvesen Continental ikke har sannsynliggjort at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å merke trappetrinnene.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at trappetrinnene i Narvesen Continental ikke er merket i tråd med kravet om universell utforming. Narvesen Continental handler dermed i strid med plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, If. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.