Romtiltaket, som fremmet klage på vegne av B, mente at hun hadde blitt diskriminert da styret i D ikke ville godkjenne leietakere med rombakgrunn. Dette ga de uttrykk for i en tekstmelding til boligeier. Styret beklaget senere uttalelsen, men ombudet kom fram til at B like fullt hadde blitt utsatt for en diskriminerende handling.

Saken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som opprettholdt ombudets uttalelse. Saksreferanse i nemnda: 94/2015

• Saksnummer: 15/1633
• Lovgrunnlag: diskrimineringsloven § 6
• Dato for uttalelse: 02.10.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn A hadde lagt ut annonse på nettstedet FINN.no for å leie ut sin leilighet i Ø. B, som har rombakgrunn, var på visning og ønsket å leie leiligheten. A ønsket i utgangspunktet å leie ut til henne, men kunne ikke gjøre dette da han hadde mottatt følgende tekstmelding fra styreleder i sameiet:

«Viser til ditt eierforhold av leiligheten i Hf6 – styret har blitt informert om at den igjen skal leies ut til nye leietakere. Med ref. til våre vedtekter er det styre som skal godkjenne nye beboere – vi har blitt opplyst om at det har vært visning med sigøynere – dette vil ikke bli godkjent av styret»

Partenes syn på saken

Romtiltaket Romtiltaket ved C har fremmet klagen på vegne av B. C anfører at boligdiskriminering må tas alvorlig og selv om styret etter hans henvendelse har beklaget sin avgjørelse, så har de like fullt handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet ved å ikke godkjenne utleie av leiligheter til sigøynere.

C mener at styret motsetter seg utleie til B fordi de har dårlig erfaring med andre romer. Styret kjenner ikke B eller hennes familie personlig, dermed er dette et eksempel på forskjellsbehandling av enkeltmennesker basert på deres etniske tilhørighet.

A:

A som eier leiligheten har ikke svart på ombudets anmodning om redegjørelse, men hans syn på saken fremkommer gjennom tekstmeldingen han sendte til B. A anfører at selv om styret har beklaget ordbruken i meldingen, så kjenner han styret godt og at de pleier å få det til som de vil. A viser til noen episoder med plassering av søppel utenfor leiligheten og punktering av bildekk. A ønsker ikke problemer og mener derfor at det er best at B finner seg en leilighet i et annet sameie som ikke er fullt av fordommer.

D:

D har redegjort for saken ved styreleder E. Styreleder viser til at deres praksis er å oversende husordensregler samt vedtekter med et skriv om at leietager skal signere for mottatte papirer og at vedkommende har lest dem. Utover dette har de ikke noe med hvem man velger å leie ut til.

Styret forholder seg kun til eier av leiligheten, og de kjenner heller ikke til noen forhold rundt B. Styret viser til at de ikke kan lastes for hvem A ønsker å leie ut til eller ikke. Videre viser styret til at de tidligere har beklaget sin uttalelse, og informert eier om at det er i orden å leie ut til B og at styret da vil avvente søknad fra utleier.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, jf. loven § 6 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt over blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Forskjellsbehandling som er «nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles» er tillatt, jf. § 7.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om styret i D handlet i strid med diskrimineringsloven § 6 da de gav beskjed til eier av leiligheten at de ikke ville godkjenne utleie av leilighet til sigøynere.

Det ombudet først må vurdere er om klager ble utsatt for direkte forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. Ombudet vil først kort slå fast at det å ikke få leie en leilighet på grunn av sin etniske bakgrunn må anses som «behandlet dårligere» enn andre i lovens forstand.

I denne saken mener ombudet at det er ikke særlig tvil om at B ikke fikk leie leiligheten på grunn av meldingen eieren av leiligheten fikk om at de ikke ville godkjenne leietakere som er sigøynere. Styret har ikke nektet for at de sendte melding til A om at de ikke vil godkjenne utleie av leilighet til sigøynere. Styret erkjenner at de ikke kjenner til Bs familie eller noen negative forhold omkring henne. Meldingen fra styret gjelder spesifikt sigøynere, og ombudet mener derfor at det ikke er tvil om at søkere med annen etnisitet ikke ville blitt nektet å leie leilighet i en tilsvarende situasjon. Uttalelsen må her forstås som et uttrykk for fremtidig handling, nemlig nektelse av godkjenning av leiekontrakt.

Ombudet har merket seg at styreleder har beklaget denne uttalelsen og sagt at de vil avvente søknad fra utleier, samt underskrift av leietaker om å ha mottatt vedtekter og husordensregler. Ombudet mener at det er positivt at styret nå slår fast at de ikke ønsker å diskriminere noen på bakgrunn av deres etnisitet, men B har like fullt blitt utsatt for en handling som hadde som formål eller virkning at hun ble behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Da B kontaktet utleier etter at styrets uttalelse var trukket tilbake, fikk hun beskjed om at leiligheten var utleid til utleiers svigerinne. Selv om uttalelsen ble trukket tilbake etter kort tid, hadde den dermed allerede fått en negativ virkning for henne.

Ut fra de fremlagte opplysningene ser ikke ombudet at det er grunnlag for å vurdere om vilkårene for tillatt forskjellsbehandling er til stede, jf. loven § 7.

Konklusjon

Styret i D handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 ved sin uttalelse om å ikke godkjenne utleie av leilighet til sigøynere.