- Jeg stiller spørsmål ved hvorfor det er strengere krav til Paralympics-deltakere. Og når jeg ser at troppen i Beijing er mindre, 24 deltakere i Beijing mot 30 i Aten for fire år siden, gir det grunn til undring, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Internasjonalt øker deltakelsen i Paralympics. I år deltar 4000 utøvere, mot 3000 for fire år siden. Likevel er den norske troppen altså mindre enn sist.
Det er særforbundene innenfor idretten som ivaretar deltakere med nedsatt funksjonsevne. I 1960 deltok 23 nasjoner i Paralympics, i år deltar 137 land. Stadig flere land er oppmerksomme på behovet for likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne også i idretten.

NRK har for første gang daglige sendinger fra Beijing, riktignok bare en halv time, men det representerer en positiv utvikling. Paralympics får likevel ikke den oppmerksomheten den fortjener.

- Deltakerne presterer ut fra sine forutsetninger på høyde med deltakerne i Olympiaden. Forhåndsomtalen i avisene, som legger grunnlag for interessen for lekene, kunne vært bedre, sier Gangås.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir fortsatt diskriminert på mange samfunnsområder. Det dreier seg blant annet om tilgjengelighet for å få de samme mulighetene som alle andre, det være seg tilgang til kulturtilbud, offentlige kommunikasjoner og restauranter.

Fra 1. januar kommer en ny lov, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Da styrkes rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne kraftig, og det kommer plikt til å tilrettelegge. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve loven.

- Paralympics er en anledning til å bygge ned diskriminerende barrierer og til å se mulighetene framfor hindrene, sier Gangås.