På møtet innledet også justisminister Knut Storberget. Han startet med å understreke at all vold mot kvinner og barn er alvorlig grov kriminalitet. Ukentlig er 1000 kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Storberget understreket det grove i at forbrytelsene skjer i hjemmet eller i andre omgivelser der kvinnen skal føle seg trygg.
Storberget lovet å legge fram en ny straffelov før jul. Det nye lovforslaget vil søke å endre en innarbeidet kultur, hvor slik vold har vært sett på som lite viktig i politi og rettsapparat. Også straffenivået vil bli vurdert på ny.
Storberget lovet at Alternativ til Vold, som blant annet behandler overgripere, snart skal finnes over hele landet.
Han understreket viktigheten av prosessarbeid, av å se på hvilket hjelpeapparat som møter de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Et godt sivilt mottak vil også styrke rettssikkerheten til kvinnene.
Hele samfunnet må på banen mot slik vold. Kommunene skal nå lage sine egne handlingsplaner, ifølge Storberget.
Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, beskrev virkeligheten på krisesentrene: 58 prosent av de som bor på sentrene er minoritetskvinner. En tredjedel av disse er gift med norske menn.
Smaadahl grep særlig fatt i to problemstillinger:
Gebyret på 1100 kroner for å søke opphold hindrer mange utsatte kvinner i å komme seg ut av voldelige forhold. Mange kvinner sulter for å få råd til å søke, sa hun.
Det er dessuten skammelig at kvinner må bli i tre år i et ekteskap for å kunne få opphold i Norge. Et år er mer enn nok, mente Smaadahl.
Den pakistanske legen Rabia Khan har bodd fire år i Norge, hvorav to på asylmottak. Hun hadde rystende skildringer av disse to årene, som hun nå skriver rapport om.
Khan fortalte om ei afrikansk kvinne som ble gravid etter en voldtekt på mottak. Hun snakket ikke norsk og ikke engelsk, og ville ikke ha tolk fra hjemlandet. Hun kunne verken lese eller skrive. Uten kjennskap til muligheten for abort, forsøkte hun å løse problemet med å ta masse medisiner. Men asylmottaket tok ikke ansvar for kvinnen, og heller ikke for barna hennes. En annen kvinne brakk armen, men kom ikke til legen før etter to måneder.
Psykologspesialist Iselin Sætre fra Alternativ til Vold arbeidet i 2005 til 2007 med minoritetskvinner som var utsatt for vold. Hun la vekt på betydningen av å tilpasse til et opplegg som passer dem man ønsker å nå.
Hun hadde blant annet gode erfaringer med å ikke bare tenke individuelt, men å søke å nå storfamiliene for å få til endringer.
Sætre mener at det legges alt for liten vekt på behandling for å rehabilitere personer tilbake til et tryggere liv.
Justisministeren fikk ros for sin innsats i arbeidet mot vold mot kvinner fra flere innledere og møtedeltakere. På dette møtet ble han særlig utfordret til å kutte ut gebyret for å søke opphold i Norge, og å vurdere treårsregelen på nytt. Storberget lovet å vurdere begge disse sakene grundig.